Finansregnskapet

På tross av vaksineringen har smittesituasjonen i flere land resultert i gjeninnføring av restriksjoner, noe som bidrar til fortsatt usikkerhet om den fremtidige økonomiske utviklingen. ESMA oppfordrer til en grundig vurdering av pandemiens langtidsvirkninger på foretakenes aktiviteter, resultater, finansielle stilling og kontantstrømmer. Dette kan påvirke både vurderingen av fortsatt drift, vesentlig skjønnsutøvelse, estimeringsusikkerhet, presentasjon og nedskrivninger.

Langtidsvirkningene av pandemien må etter ESMAs syn blant annet hensyntas ved vurderingen av fortsatt drift, siden IAS 1 Presentasjon av finansregnskap klargjørat vurderingen skal bygge på «all tilgjengelig informasjon om framtiden, som minst er, men ikke er begrenset til, tolv måneder fra slutten av rapporteringsperioden». Hvis det foreligger vesentlige usikkerheter om evnen til fortsatt drift, skal det opplyses om dette. I den forbindelse er det også nyttig å se hen til opplæringsmaterialet om vurderingen av fortsatt drift som IASB publiserte i januar i år.* IASB, 2021. Going concern - a focus on disclosure. https://www.ifrs.org/content/dam/ifrs/news/2021/going-concern-jan2021.pdf

Særlig stor usikkerhet i noen bransjer

I noen bransjer, som for eksempel transport, overnatting/hotell og detaljhandel, er det særlig stor usikkerhet rundt langtidsvirkningene av covid-19, siden det både er uklart om bransjen vil gå tilbake til tilstanden før pandemiens utbrudd og når det eventuelt vil skje. ESMA forventer derfor at foretak i slike bransjer gir opplysninger om endringer i skjønnsmessige vurderinger, estimater og forutsetninger som følge av den endrede økonomiske og finansielle situasjonen, samt hva grunnlaget for disse endringene er.

Dette innebærer blant annet at det skal gis opplysninger om de viktigste forutsetningene i nedskrivningstester og om den utnyttbare levetiden av ikke-finansielle eiendeler har endret seg, og om det er relevant for en forståelse av finansiell stilling og resultat. Opplysninger om når og om foretaket forventer å nå tilbake til en normalsituasjon, kan i denne sammenhengen være viktige. I oppsummeringsrapporten for kontrollen av 2020-rapportene bemerket ESMA at slike opplysninger i mange tilfeller ikke ble gitt, og dette bør derfor ses særskilt på ved utarbeidelsen av 2021-regnskapet.

Reversere tidligere nedskrivninger?

Det er også naturlig å ta stilling til om tidligere nedskrivninger bør reverseres. ESMA minner i denne sammenheng om at IAS 36 Verdifall på eiendeler lister opp flere indikatorer på at et tidligere regnskapsført tap på verdifall ikke lenger finnes eller er redusert. En forutsetning for at en reversering kan skje, er at det har skjedd en endring i estimatene som ble brukt ved beregningen av eiendelens gjenvinnbare beløp. I tillegg oppfordrer ESMA foretakene til å være åpne om vurderinger rundt balanseføring av utsatt skattefordel knyttet til fremførbare underskudd, samt å opplyse om både regnskapsprinsipper og arten og omfanget på offentlige tilskudd som er mottatt i perioden.

Ikke-finansiell rapportering

I prioriteringene for kontrollen av 2020-regnskapet fremhevet ESMA opplysninger om virkningen av covid-19 på ansatte, sosiale forhold og foretakets forretningsmodell. I prioriteringene for 2021 er dette gjentatt, og ESMA anbefaler foretakene å være åpne om hvordan pandemien påvirker mulighetene til å nå bærekraftsmål, samt om bærekraftsmål eller forretningsmodeller har blitt endret som følge av pandemien.

Alternative resultatmål

APM-er har vært svært høyt på både ESMAs og Finanstilsynets agenda de siste årene. Bruk av APM-er for å formidle virkningen av pandemien har vært tatt opp ved flere anledninger, blant annet gjennom en ny Q&A til retningslinjene for APM-er.* ESMA, 2020. Questions and answers – ESMA guidelines on Alternative Performance Measures (APMs). www.esma.europa.eu/press-news/esma-news/esma-issues-new-qa-alternative-performance-measures-in-context-covid-19 I Norge har det riktignok vært svært begrenset praksis for å skille ut covid-19-effekter i APM-er. ESMA påpeker at vedvarende virkninger av pandemien trolig er del av en generell utvikling, og at slike forhold heller bør omtales i beskrivelsen av APM-er enn å justeres ut av eller presenteres gjennom egne APM-er. Andre forhold som trekkes frem, er at APM-er må benevnes på en måte som unngår forveksling med etablerte begreper, som EBITDA, og at alternative resultatmål skal være nøytrale, for eksempel ved at gevinster og tap behandles likt.

Finansregnskapet

Selv om mange foretak de senere årene har hevet nivået på bærekraftsrapporteringen sin, har dette i liten grad satt spor i finansregnskapet. I EYs praksisundersøkelse i år observerte vi for eksempel kun et fåtall selskaper som omtalte klimarisiko i årsregnskapet for 2020.*EY, 2021. Praksisundersøkelsen 2021. www.ey.com/no_no/assurance/praksisundersokelsen-2021 IASB utga i november 2020 opplæringsmateriale som forklarer hvordan det under IFRS kan være krav om å opplyse om klimarisiko, selv om det ikke eksplisitt er sagt i standardene.* IASB, 2020. Effects of climate-related matters on financial statements. www.ifrs.org/content/dam/ifrs/supporting-implementation/documents/effects-of-climate-related-matters-on-financial-statements.pdf ESMA henviser i sine prioriteringer for 2021 til dette materialet, og understreker at flere gjeldende IFRS-standarder kan kreve slike opplysninger, dersom de er vesentlige.

Viktig med en helhetlig tilnærming

Investorer er i stadig større grad opptatt av klimarelaterte forhold, herunder virkningen av nasjonale og europeiske klimamål og regulering. ESMA understreker at vurderingen av slike forhold i mange tilfeller krever en lengre tidshorisont enn finansielle risikoer. Selv om bransjer påvirkes ulikt, er det sentralt at foretak har en helhetlig tilnærming til omtalen av klimarisiko, slik at det er konsistens mellom finansregnskapet og andre deler av årsrapporten. Finanstilsynets tematilsyn om noterte foretaks bærekraftsrapportering fra 2020 tilsier at det så langt i varierende grad har vært samsvar i omtalen av klimarelaterte forhold i de ulike delene av årsrapporten, for eksempel ved at klimarisikoer omtalt i bærekraftsrapporten ikke er tatt hensyn til i verdsettelsen av eiendeler og forpliktelser.*Finanstilsynet, 2020. Kartlegging av foretakenes bærekraftsrapportering. www.finanstilsynet.no/globalassets/tilsyn/finansiell-rapportering/kartlegging_av_foretakenes_barekraftsrapportering_01092020.pdf

Graden av skjønn

ESMA trekker frem flere ulike momenter hvor klimarisiko kan være relevant i et IFRS-regnskap. For det første vil foretak i berørte bransjer måtte ta stilling til om graden av skjønn som kreves for å vurdere klimarisiko, er så betydelig at det må opplyses særskilt om dette. I den grad klimarisiko er en viktig kilde til estimerings-usikkerhet for regnskapet, må foretak vurdere å gi tilsvarende opplysninger.

Virkning av klima på enkelteiendeler

I tillegg til de mer generelle betraktningene, forventer ESMA også at foretak vurderer virkningen av klimaendringer på de enkelte eiendelene, for eksempel ved vurderingen av restverdi av eiendeler som avskrives og i nedskrivningstester etter IAS 36. Foretak bør vurdere om tiltak som følge av klimarisiko eller tiltak for å nå målene fastsatt i Paris-avtalen kan utgjøre nedskrivningsindikatorer, ta hensyn til klimarisiko i forutsetninger for nedskrivningstester og ta inn klimarisiko i sensitivitetsanalyser for viktige forutsetninger i nedskrivningstesten.

Utslippskvoter

Det er ingen eksplisitt veiledning under IFRS om regnskapsføringen av utslippskvoter, f.eks. kvoter som handles i det europeiske kvotesystemet. I takt med at prisen på utslipp øker, blir imidlertid slike ordninger stadig viktigere for foretakene, og ESMA oppfordrer derfor foretakene til å gi opplysninger om regnskapsprinsippene som anvendes og hvilken effekt slike ordninger har på et foretaks resultat og finansielle stilling.

Vesentlighetsvurdering og klimarisiko

Avslutningsvis minner ESMA om at foretak må vurdere vesentligheten av opplysninger om klimarisiko. I tråd med IASBs Practice Statement 2 Making Materiality Judgements har denne vesentlighetsvurderingen både en kvalitativ og en kvantitativ dimensjon. På bakgrunn av investorers økende bevissthet rundt miljøspørsmål kan det derfor tenkes at opplysninger om en hendelse eller transaksjon kan være kvalitativt vesentlige, selv om hendelsen eller transaksjonen ikke er beløpsmessig vesentlig.

Ikke-finansiell rapportering

Klimarelaterte forhold har gått igjen i prioriteringene for ikke-finansiell rapportering de siste årene. ESMA trekker i år frem viktigheten av at foretak opplyser om hvilke tiltak, om noen, som foretaket har iverksatt knyttet til klimaendringer, både når det gjelder identifiserte risikoer og muligheter som klimaendringene medfører for foretaket. Opplysninger om disse tiltakene bør også gjengi de mest betydelige overgangsrisikoene og de fysiske risikoene som foretaket forventer vil ha en vesentlig innvirkning, samt hvordan foretaket reduserer slike risikoer.

I forlengelsen av dette anbefaler ESMA at foretak opplyser om hvordan disse risikoene har blitt identifisert, herunder at det opplyses om konkrete måltall og hvorvidt disse møtes. Videre bør slike måltall gis på et tilstrekkelig detaljert nivå, det bør gis kvalitative og kvantitative forklaringer om hvorvidt målene nås, og sammenhengen mellom disse målene og utslippsmålene i Paris-avtalen bør forklares. Foretak bør dessuten ikke bare omtale hvorvidt målene historisk har blitt nådd, men også hvilke forventninger de har til fremtidig måloppnåelse.

Avslutningsvis understreker ESMA betydningen av at opplysningene som gis i den ikke-finansielle rapporteringen også gjør brukere i stand til å forstå de finansielle konsekvensene, og særlig at det er konsistens mellom den ikke-finansielle rapporteringen og finansregnskapet.