Revisjon av usikre estimater
Den nye ISA 540 – Revisjon av regnskapsestimater og tilhørende tilleggsopplysninger, som gjaldt første gang for 2020, krever «hensiktsmessige» og «tilstrekkelige» bevis, og at bevisene samlet må være «overbevisende». Formålet med denne artikkelen er imidlertid å reflektere over de mer grunnleggende spørsmålene om innhenting og vurdering av bevis knyttet til estimater.
De overordnede kravene i den nye standarden indikerer ingen stor endring. Det er likevel fortolkningen og veiledningen til standarden som krever endringer.
Artikkelens omfang
Artikkelen belyser revisors bevisspørsmål for revisjon av nedskrivningsvurderinger basert på bruksverdi etter IAS 36, men begrenset til beregning av beste estimat, og ikke relaterte noteopplysninger. Lignende problemstillinger finner vi på mange andre områder som avskrivninger, virkelig verdi-estimater, avsetninger for tvistesaker, avsetninger for miljø- og fjerningsforpliktelser, pensjonsforpliktelser og mye mer.
IAS 36 krever beste estimat på forventet bruksverdi, basert på en rekke underliggende krav til forutsetningene. Beregningen av bruksverdi skal blant annet reflektere mulige variasjoner i kontantstrømmene, risikofri rente og risiko. Kontantstrømprognosene skal baseres på rimelige forutsetninger og dokumentasjon (bevis) som underbygger ledelsens beste estimat på intervaller av økonomiske utfall. Eksterne bevis skal tillegges større vekt enn interne bevis. Det vises til selve standarden for en fullstendig beskrivelse av kravene.
Denne artikkelen bygger delvis på mine tidligere artikler om «Jakten på forventningsverdier» (Magma; 2020), «Accounting Valuation – Impairment analysis based on Value in Use or Fair Value» (Finance in Society – An Anthology in Honour of Thore Johnsen; 2017) og «Profesjonell skjønnsutøvelse» (artikkelserie i Revisjon og Regnskap; 2008). Se rammesak for omtale av disse helt sist i artikkelen.
Utgangspunktet for de tre tidligere artiklene har vært å se på hvordan selskapenes administrasjon, revisjonsutvalg og styre utarbeider og vurderer estimater. Det er ikke alltid dette gjøres nøyaktig på formen som de tidligere artiklene skisserer, men best estimat krever et slikt tankesett. Utgangspunktet må alltid være å bruke erfaring og læring av historien for å redusere prognoseusikkerhet og prognosestøy. Dette grenser til det umulige når det er lite tilgjengelig erfaring som vi kan lære av. For revisor er det et spørsmål om hva som er hensiktsmessig og tilstrekkelig bevis for å underbygge selskapets valgte estimat. I siste instans er det et spørsmål om hva som er nødvendig for at bevisene samlet skal være overbevisende for revisor, herunder hvordan revisor kan vekte ulike bevis.
.gif)