Fremtidens MVA-rapportering
Det ble innført en ny MVA-melding i 2017, og nå kommer det enda en ny versjon som trer i kraft 1. januar 2022. Den nye MVA-meldingen må ses i en større sammenheng. I Statsbudsjettet 20201 gir Finansdepartementet tydelige signaler om en ny æra for skatte- og avgiftsrapportering i lys av den digitale utviklingen.
Fugleperspektivet
Det sentrale budskapet er digitalt samvirke, som betyr at bedriftens egne digitale systemer knyttes sømløst sammen med systemer hos skattemyndighetene – og at skatte- og avgiftsreg-lene i størst mulig grad baseres på bedriftens allerede eksisterende datagrunnlag. Dette åpner for at både datakvaliteten, detaljnivået og detaljmengden øker. For å oppnå et digitalt samvirke innen skatte- og avgiftsretten er det nødvendig at bedriftens datagrunnlag er strukturert i de digitale systemene på en måte som samsvarer med myndighetenes systemer. Fellesnevneren er standardiserte oppsett og standardiserte digitale formater.
Innføring av SAF-T Regnskap i 2020 og SAF-T Kassasystem i 2019 – og nå den nye MVA-meldingen i 2022 – er steg i denne retningen. I tillegg har Skatteetaten sendt på høring et forslag om innføring av såkalt salgs- og kjøpsmelding som betyr løpende rapportering av fakturadata til Skatteetaten. *Prop. 1 LS (2019-2020) kap. 17.
Forskjellen mellom løpende -rapportering og kontrollopplysninger
Når man fokuserer på digitalt samvirke, er det sentralt å skille mellom løpende rapportering og kontrollopplysninger. Stikkordet er den lovregulerte opplysningsplikten somde næringsdrivende har og som fremgår av skatteforvaltningsloven § 8-1. Løpende rapportering av merverdiavgift er kjernen i etterlevelse av opplysningsplikten i avgiftsretten. Rapportering av merverdiavgift skjer på aggregert nivå der summen av transaksjoner oppgis i faste poster i MVA-meldingen. Pr. i dag er det ingen plikt til løpende å rapportere data på transaksjonsnivå for å oppfylle den generelle opplysningsplikten.
Når skattemyndighetene gjennomfører kontroll (bokettersyn mv.), stiller dette seg annerledes. Da plikter bedriften å gi kontrollopplysninger, som er regulert i skatteforvaltningsloven § 10-1. Utgangspunktet er at den næringsdrivende har plikt til å gi alle opplysninger som kan ha betydning for bokføring og skatte- og avgiftsplikt, herunder fakturadata. I denne forbindelsen kan skattemyndighetene kreve at den næringsdrivende sender inn regnskap, bilag og annen relevant dokumentasjon – og at bedriften også sammenstiller datagrunnlaget. Fra 1. januar 2020 ble det pålagt at alle bokføringspliktige (med få unntak) er pliktige til å sende inn visse regnskapsdata på et bestemt digitalt format og i et bestemt oppsett (SAF-T) dersom skattemyndighetene krever det. SAF-T medfører derfor både et standard oppsett og et standard digitalt format (xml-fil).
Når det nå innføres en ny MVA-melding som er basert på standard SAF-T MVA-koder, er dette noe annet enn å sende inn en SAF-T-fil under en kontroll, men linken mellom det som rapporteres i ny MVA-melding og det som vil fremkomme i en SAF-T-fil er åpenbar. Mens den nye MVA-meldingen er på et aggregert nivå, gjenspeiler SAF--T-filen det samme, men inne-holder samtlige transaksjoner fra -økonomisystemet. En vesentlig forutsetning for riktig rapportering av -merverdiavgift er derfor å ha kontroll på SAF-T i egne økonomisystemer.




.gif)