Logg på for å laste ned PDF
Avgift
Advokat
Per Kirknes

PwC

Advokatfullmektig Teresa Sermak

PwC

Status quo eller endrede betingelser?

Ny frihandelsavtale med UK

Norge har blitt enige om en frihandelsavtale med UK. Avtalen avløser den midlertidige avtalen Norge, Island og UK har hatt siden nyttår, jf. artikkel i Revisjon og Regnskap 4-2021. Den nye avtalen styrker forholdet mellom landene og dekker et bredt spekter av områder blant annet innen politikk, handel og økonomi. Politikerne er fornøyde med resultatet, men hva vil den ha å si for næringslivet?

Den nye frihandelsavtalen gjelder ikke bare lettelser knyttet til handel med varer og tjenester, men også forbedrede investeringsmuligheter, reduksjon av tekniske handelshindringer, utvidet tilgang til arbeidsmarkedet, gjensidig anerkjennelse av visse kvalifikasjoner (helsepersonell), åpen og rettferdig konkurranse, tilgang til offentlige anbud og koordinering av ganske mange tekniske forskrifter.

Avtalen er en av de mest omfattende Norge har inngått med noe land. Det er likevel viktig å være klar over at reglene i den nye avtalen ikke er i nærheten av den integrasjonen Norge har med EU gjennom EØS-avtalen.

Er tollfritak og lettelser blitt slik som ønsket?

Regjeringen gikk inn i forhandlingene med ønske om å beholde toll-lettelsene vi har hatt i EØS-avtalen, og forbedre vilkårene for norsk sjømat.

Grovt sett kan vi si at det første ønsket er oppfylt. Norge og UK har blitt enige om fullt tollfritak på alle industriprodukter seg imellom, og vi har fått videreført den norsk/britiske delen av mange av tollkvotene på landbruksprodukter vi allerede hadde avtalt med EU, både på eksport- og importsiden.

Når det gjelder ønsket om forbedring av vilkårene for norsk eksport av sjømat, har suksessen vært mer begrenset. Dette skyldes som nevnt over at UK som motytelse krevde lettelser i tollsatsene for sin eksport av landbruksprodukter. Dette var det ikke politisk støtte for i Norge, og resultatet har derfor blitt mer eller mindre som før. Noen justeringer (sammenlignet med EØS-avtalens regler) har partene likevel har blitt enige om:

Import til Norge

  • Fire britiske oster føyes til listen over faste oster med kronetoll, noe som gir lavere tollkostnader ved import

  • Tollfritak for fiskefôr og råvarer til fiskefôr

Eksport til UK

  • Tollfritak for fryst filet av makrell, hyse, sei og andre hvitfiskarter

  • Tollfritak for fryst filet av torsk innenfor en årlig kvote, og 0,9 pst. utenfor kvote

  • Tollfritak for fryste pillede reker fra 2023, og tilgang til en tollfri kvote i nedtrappingsperioden. Tollsatsen settes ned til 5 pst. ved avtalens ikrafttredelse og reduseres til 2,5 pst. i 2022

  • Tollfritak for ferske og fryste skallreker fra 2025

  • Tollfritak for levende, ferske og fryste produkter av krabbe

  • Tollkvoter for ost, myse, myseprotein og peoner