Spørsmål:

I forbindelse med oppføring av flere næringsbygg har vi opparbeidet offentlig vei og en rundkjøring. Etter fullføring har disse anleggene blitt overdratt vederlagsfritt til kommunen, og det ble i den forbindelse inngått en justeringsavtale. I forbindelse med og etter overdragelsen, har kommunen krevd retting i flere omganger. Vi har i den forbindelse engasjert entreprenør, og pådratt oss en rekke ekstrakostnader. Spørsmålet er om vi oppnår fradrag også for disse kostnadene, og om det må inngås en ny justeringsavtale for disse arbeidene for å unngå justeringsplikt?

Svar:

Det første spørsmålet er enkelt. Det foreligger fradragsrett også for disse etterarbeidene, hvis de oppførte næringsbyggene brukes i avgiftspliktig virksomhet. For å beholde fradragsretten og unngå justeringsplikt, må det inngås en avtale om overdragelse av justeringsforpliktelsen til kommunen, innen oppgavefristen for den terminen overdragelsen skjer. Her blir det derfor et spørsmål om det i det hele tatt må inngås en ny justeringsavtale, når arbeidene skjer etter at anlegget allerede er overdratt til kommunen. I forskriftens § 9-1-1, hvor «inngående merverdiavgift» er definert, brukes formuleringen «påløpt» om hvilke merverdiavgiftskostnader som er gjenstand for justering. Dermed skulle man i utgangspunktet tro at kostnader som pådras etter overdragelsen av anlegget, iallfall ikke skal inn i den opprinnelige justeringsavtalen, og at det eventuelt må utarbeides en ny justeringsavtale når manglene er ferdig utbedret.

Høyesterett om utbedringer av mangler

I en dom fra Høyesterett i fjor (HR-2020-2060-A), la imidlertid retten til grunn at den riktige løsningen for kostnader i forbindelse med utbedringer av mangler etter overdragelsen, er at disse skal inn i den opprinnelige justeringsavtalen, og at man følgelig derfor skal øke beløpet som angir justeringsgrunnlaget, jf. forskriftens § 9-3-3 bokstav e. Forskriftshjemmelen for denne endringsadgangen er § 9-3-3 annet ledd, som fastslår at dersom opplysninger «endres etter at avtalen er inngått, skal overdrageren rette dette overfor mottakeren». Departementets uttalelser i forbindelse med utformingen av forskriften kan imidlertid tyde på at denne bestemmelsen siktet til endringer i forkant av overdragelsen, og ikke arbeider etter overdragelsen. Etter denne avgjørelsen legger imidlertid Skattedirektoratet til grunn følgende:

«Dette kan gjøres ved at opplysningene i justeringsavtalen og kravene til dokumentasjon i merverdiavgiftsforskriften § 9-3-3 fortløpende oppdateres i tråd med utførelsen av etterarbeidene, slik at det fremgår at mottaker samtykker i overføringen.»

Et godt spørsmål er om slike mangelsarbeider også forskyver overdragelsestidspunktet på hele kontraktsarbeidet til manglene er ferdig utbedret, med den konsekvens at en oppnår forlenget frist til å inngå justeringsavtalen med kommunen.