Mva-kompensasjon for private skoler
Finansdepartementet skal se nærmere på regelverket om mva-kompensasjon for private aktører i undervisningssektoren. Det er da viktig ikke å glemme at kompensasjonsloven er gitt for å motvirke konkurranseulemper og at den utelukkende er gitt av hensyn til de private aktørene.
I forbindelse med lovarbeidet kan det være ønskelig å gjøre forenklinger av lovteksten. Hensynet til forenklinger må imidlertid ikke overskygge at loven skal motvirke konkurranseulemper.
Det var i forbindelse med fremleggelsen av forslaget til statsbudsjett nå i høst at Finansdepartementet informerte om at det tar sikte på å se nærmere på regelverket om mva-kompensasjon for private aktører i undervisningssektoren.*mva kompensasjonsloven (LOV-2003-12-12-108) § 2, 1. ledd bokstav c). Det bebudede lovendringsarbeidet skjer i kjølvannet av Høyesteretts dom fra 19. desember 2019.*HR-2019-2391-A.
Det vil bli en vanskelig balansegang å utforme nye lovbestemmelser som både ivaretar kompensasjonslovens formål og samtidig gir en praktikabel regel for forvaltningen. Kompensasjonsloven er i seg selv til dels komplisert. Når loven reparerer én konkurranseulempe, skaper den gjerne nye ulemper og ikke minst oppstår vanskelige avgrensingsspørsmål.
Formålet
Formålet med kompensasjonsloven, jf. § 1, er «å motvirke konkurransevridninger som følge av merverdiavgiftssystemet». Dette sikres først og fremst ved at kommuner og fylkeskommuner har kompensasjonsrett. Kommunal kompensasjon skaper imidlertid noen «nye» konkurransevridninger. For også å motvirke disse ulempene er det nødvendig at visse private aktører har kompensasjonsrett.
Et hovedpoeng er altså at kompensasjonsloven er gitt for å motvirke konkurranseulemper og er utelukkende gitt av hensyn til de private aktørene.
Formålet med kompensasjonsloven er altså ikke å redusere kostnadene i kommunene, men utelukkende å avdempe ulemper for konkurransen i markedet. Selv om det primært er kommunene og fylkeskommunene som konkret mottar kompensasjon, er loven dermed utelukkende gitt av hensyn til de private aktørene. Mange leverandører til kommuner og fylkeskommuner ville være sjanseløse i konkurranse mot kommunenes avgiftsfrie egenproduksjon når de selv må legge 25 % mva på toppen av sitt vederlag.
Kompensasjonsloven er en del av det samlede «merverdiavgiftssystemet», men er samtidig en spesialregulering. Der merverdiavgiftslovens hovedformål er «fiskalt» – altså å skaffe staten inntekter, er kompensasjonslovens hensikt som nevnt å motvirke konkurranseulemper som merverdiavgiftssystemet skaper.
Formålet med kompensasjonsretten fremmes ved å ivareta tre hensyn:
-
Å likestille mva-belastningen ved innkjøpte avgiftspliktige tjenester med kommunal egenproduksjon
derfor har kommuner og fylkeskommuner kompensasjonsrett
-
Å likestille mva-belastningen ved kommunale eksterne innkjøp av mva-unntatte tjenester med kommunal egenproduksjon
når kommunen har kompensasjon, også ved produksjon av mva-unntatte tjenester, må også private leverandører av mva-unntatte tjenester til kommunen ha kompensasjonsrett
-
Å likestille konkurransevilkårene for private mva-unntatte tjenester som konkurrerer med kommunale tjenester direkte i markedet
når kommunen har kompensasjonsrett, også ved produksjon av mva-unntatte tjenester, må også private aktører som tilbyr mva-unntatte tjenester i konkurranse med kommunen i markedet ha kompensasjon
Hensyn 1 – utjevne konkurranse mellom kommunal egenproduksjon og eksterne kjøp
Kompensasjonsloven er vedtatt for i økt grad å likestille mva-kostnaden med kommuners anskaffelse av varer/tjenester fra private leverandører med kommunal egenproduksjon. Kommunal egenproduksjon utløser ikke mva. Uten kommunal kompensasjon blir det vanskelig for eksterne leverandører å konkurrere med kommunal egenproduksjon, fordi eksterne leverandører regelmessig legger 25 % mva på sin faktura. Uten kompensasjon vil derfor kommunal egenproduksjon ved egne ansatte normalt være billigere for kommunene, enn innkjøp fra eksterne leverandører.
Dette gjelder de fleste anskaffelser hos avgiftspliktige leverandører. Hovedbestemmelsene i kompensasjonsloven fungerer godt for å redusere mva som en hindring for private innkjøp/konkurranseutsetting i kommunene.
Hensyn 2 – utjevne konkurranse mellom kommunal egenproduksjon og kommunale kjøp
En privat virksomhet som leverer en «mva-unntatt» vare/tjeneste vil ikke ha fradragsrett etter merverdiavgiftsloven. Dersom denne private aktøren leverer varer/tjenester til en kommune eller fylkeskommune som har kompensasjonsrett, får den private en konkurranseulempe. Det er dermed nettopp fordi kommunal egenproduksjon som hovedregel har kompensasjonsrett at denne «nye» konkurranseulempen vil oppstå. Unntatte leverandører er blant annet tjenesteytere innen helse- og omsorgstjenester, undervisningstjenester eller sosiale tjenester, jf. unntakene etter mval. § 3–2, § 3–4 og § 3–5.
Den private leverandøren av mva-unntatte tjenester får mva som en tilleggskostnad, som den kommunale egenproduksjonen ikke har. Dermed ville den private aktøren sitt vederlag også måtte omfatte en «innelåst» mva-kostnad tilsvarende det ikke-fradragsførte mva-beløpet som er knyttet til den private aktørens anskaffelser. Siden den private aktøren selger mva-unntatte tjenester, vil aktuell mva-kostnad ikke kunne synliggjøres for fradrag/kompensasjon hos kjøper. Ved kompensasjonslovens likestilling av private og kommunale aktører innen helse, undervisning mv. øker mulighetene for private aktører til å konkurrere med offentlig egenproduksjon på like vilkår.
Hensyn 3 – utjevne konkurranse mellom privat aktør som konkurrerer med kommunal leverandør
Når en kommunal produsent av en mva-unntatt tjeneste har rett til kompensasjon, vil dette naturligvis også gi en konkurranseulempe for en privat aktør som leverer en tilsvarende tjeneste i direkte konkurranse med en kommunal tjenestetilbyder. Konkurranseulempene for de private aktørene vil også kunne hindre nyetableringer og utvikling av markedstilbudet.
Dette er tilfellet f.eks. når en skole leverer undervisning til barn og unge. Hvis borgerne kan velge mellom et kommunalt/fylkeskommunalt tilbud eller et privat tilbud, har den private tilbyderen en ulempe dersom denne ikke får kompensasjonsrett for mva på samme måte som den kommunale aktøren har.
.gif)
