Risiko for utilsiktet gevinstbeskatning
Skatteetaten gir gjennom to uttalelser publisert i 2019 uttrykk for at samarbeidsformene samdrift og samlokalisering innenfor havbruksvirksomhet kan være omfattet av reglene om deltakerfastsetting, jf. skatteloven §§ 10-40 flg. Vi vil nedenfor ta for oss uttalelsene, og se nærmere på noen av de mest sentrale skattemessige konsekvensene av dem.
Skatteetaten gir gjennom to uttalelser uttrykk for at samarbeidsformene samdrift og samlokalisering innenfor havbruksvirksomhet kan være omfattet av reglene om deltakerfastsetting.
Uttalelsene fra skatteetaten
Skattedirektoratet publiserte en prinsipputtalelse 04.04.2019 om «Deltakerfastsetting ved samdrift og samlokalisering i havbruksnæringen». Skatteetatens utgangspunkt er at de særskilte samarbeidsformene i havbruksnæringen, samdrift og samlokalisering, kan medføre at samarbeidspartnerne skatterettslig anses å utøve næringsvirksomhet for felles regning og risiko, og derigjennom er å anse som deltakere i selskap med deltakerfastsetting (f.eks. ansvarlig selskap eller indre selskap). Skattedirektoratet peker på at dette særlig vil ha betydning for deltakernes oppgaveplikt og skatteplikt ved utdelinger (treprosentregelen).
Prinsipputtalelsen ble fulgt opp med en generell veiledning til aktørene i havbruksnæringen, datert 21.5.2019 som inneholder blant annet enkelte utdypende kommentarer i forhold til prinsipputtalelsen.
Det avgjørende ved vurderingen av om det er etablert et selskap med deltakerfastsetting, vil ifølge uttalelsen være hvorvidt den aktiviteten som utøves i forbindelse med samdrifts- og samlokaliseringsavtaler er av en slik karakter at den kan regnes som næringsvirksomhet og at den er drevet for deltakernes felles regning og risiko. Dette beror på en konkret vurdering.
Faktaboks
Ifølge akvakulturloven § 19 tredje ledd er det forbud mot utleie av akvakulturtillatelse (konsesjon). Det kan gjøres unntak fra forbudet i særlige tilfeller, som vi ikke vil gå nærmere inn på her. Samdrift og samlokalisering er imidlertid tillatt, jf. akvakulturdriftsforskriften § 4 første ledd v og w. Adgangen til samdrift og samlokalisering gir uttrykk for hvor langt man kan gå i å etablere samarbeid som kan ha likhetstrekk med utleie.
Samdrift praktiseres i ulike varianter med to eller flere oppdrettere (selskaper), men kjennetegnes ved at fisken eies i sameie. Partene har solidaransvar for brudd på akvakulturregelverket. I praksis aksepteres det at den ene oppdretteren er den aktive i driften, mens den/de andre hovedsakelig mottar sin andel av overskuddet. For eksempel stiller oppdretter A med lokalitet, konsesjon og håndterer driften, mens oppdretter B stiller med sin konsesjon.
De involverte oppdrettere i samdriften må ta sin del av den kommersielle risikoen i virksomheten, og vederlaget må være knyttet til resultatet fra driften. Forbudet mot utleie av konsesjon gjør at det trolig ikke kan avtales et fast vederlag.
Ved samlokalisering stiller en av partene med lokaliteten. Vi ser ofte også at en av partene leverer drifts- og røktertjenester, står for felles innkjøp (smolt, fôr, mv.), stiller med nødvendig driftsutstyr osv.
