Betenkelige rettssikkerhetsspørsmål
Jeg skal i denne artikkelen omtale saksbehandlingen i EØS-saker og den konkrete saksbehandlingen i to konkrete saker. I begge sakene anmodet skattyterne om møterett for skatteklagenemnda og at nemnda innhentet råd fra EFTA-domstolen om hjelp til tolkningen av gjeldende EØS-rett, men nemndas ledelse avslo begge anmodningene.
Etter min mening viser disse to sakene at saksbehandlingen i EØS-saker reiser betenkelige rettssikkerhetsspørsmål og at saksbehandlingen kan være rettsstridig etter EØS-avtalen. Dessuten er det min mening at nemnda i begge sakene begikk saksbehandlingsfeil ved ikke å innvilge skattyterne møterett for nemnda.
Et viktig formål bak den nye klagenemndsordningen på skatteområdet er å styrke klageordningen (nemndas uavhengighet), styrke rettssikkerheten og bidra til at skattyternes tillit til at klagesakene blir behandlet på en tilfredsstillende måte styrkes. Det fremgår også at hensynene til effektiv saksbehandlingstid og forsvarlig kostnadsramme (effektiv ressursutnyttelse) er tillagt vekt ved utformingen av reglene.* Prop. 1 LS (2014–2015) punktene 13.1,13.3 og 13.6.2.
Nektelse av møterett for skatteklagenemnda – saksbehandlingsfeil
Skattyter kan ikke kreve å få møte i nemnda, men nemndas leder eller nestleder skal kunne bestemme at skattyter skal ha adgang til å møte.* Skatteforvaltningsforskriften § 2-8-6 (2).
Sekretariatet skal møte når nemnda i stor avdeling avgjør saker i møte.* Skatteforvaltningsforskriften § 2-8-9 (2). Det fremgår av forarbeidene at sekretariatets deltakelse i utgangspunktet skal være av administrativ karakter og begrenses til å presentere saken på overordnet nivå og gi faktiske opplysninger.* Prop. 1 LS s. 208. Sekretariatets møterett er ikke ment å brukes til å gi nemnda noen utførlig redegjørelse for sekretariatets syn på omtvistede spørsmål i saken da dette normalt skal komme til uttrykk i innstillingen til vedtak. Basert på disse forutsetningene er det generelt heller ikke nødvendig for skattyter å være til stede i møtene.
Det fremgår imidlertid av forarbeidene at skattyter må innvilges møterett i følgende situasjon: «Dersom det er behov for at sekretariatet skal gi en mer utførlig vurdering av klagesaken, tilsier hensynet til skattyters rettssikkerhet at han eller hun gis tilsvarende anledning til å møte og gi uttalelse.»* Prop. 1 LS s. 208. En slik møterett i sakens avsluttende fase er et utslag av det grunnleggende kontradisjonsprinsippet. Etter min mening burde møteretten i slike situasjoner ha vært regulert i forskriften.
I konsernforskriftsaken stilte sekretariatet med fire personer i møte i stor avdeling, herunder en spesialutreder. I rentebegrensningssaken stilte sekretariatet med tre personer, herunder samme spesialutreder. Skattyterne ble for øvrig ikke i forkant av møtet i nemnda informert om at sekretariatet ville stille med så mange personer i møtet.
Det er således klart at skatteklagenemndas ledelse har begått en saksbehandlingsfeil ved ikke å innrømme skattyterne møterett i disse to sakene.* I begge sakene anførte skattyterne som begrunnelse for møterett, at deres EØS-rettslige anførsler ikke i tilstrekkelig grad var reflektert i sekretariatets innstilling til vedtak, og at dette begrunnet et behov for skattyter til å supplere sine skriftlige anførsler gjennom en muntlig redegjørelse, samt at begge sakene reiser kompliserte EØS-rettslige spørsmål.
.gif)
