IFRS 16 – undervurderte IASB kompleksiteten?
Den nye standarden for leieavtaler har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Den representerer et betydelig skifte ved at den krever balanseføring av de fleste leieavtalene i leietakers regnskap, og implementeringen har vært en arbeidskrevende jobb for mange selskaper. Omfanget av saker som drøftes av IASBs tolkningskomité, IFRIC, tilsier imidlertid at anvendelsen av standarden har vært mer krevende enn antatt.
Da IASB publiserte den nye standarden for leieavtaler – IFRS 16 Leieavtaler – konkluderte* IFRS 16 Effect Analysis, January 2016. Executive Summary, side 5. de med at fordelene med den nye standarden ville overstige utgiftene over tid. Med utgifter over tid menes både implementeringsutgifter og løpende utgifter til anvendelse av IFRS 16 i perioden etter implementeringsfasen. At implementeringsutgiftene vil avhenge av selskapets portefølje av leiekontrakter, betingelser i avtalene, samt hvilke systemer selskapet hadde på plass før implementering, er neppe kontroversielt. IASB antok helt konkret at utgiftene ville knytte seg til å:
få systemer og prosesser på plass, herunder gi de ansatte opplæring,
fastsette diskonteringsrenten, og
kommunisere endringene ut til eksterne parter.
