Nye hvitvaskingsrundskriv fra Finanstilsynet
Finanstilsynet ga i mai i fjor ut et rundskriv med generell veiledning til den nye hvitvaskingsloven fra 2018, og i desember ga de ut nye rundskriv med oppdatert veiledning om henholdsvis revisorers og regnskapsføreres etterlevelse av hvitvaskingsregelverket. Denne artikkelen tar i første rekke for seg hvitvaskingsrundskrivet for revisorer.
De nye hvitvaskingsrundskrivene oppdaterer de tidligere rundskrivene på bakgrunn av den nye hvitvaskingsloven som trådte i kraft i oktober 2018.
Risikovurdering på foretaksnivå
Hvitvaskingsloven 2018 innførte krav om å identifisere og vurdere risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering knyttet til virksomheten, såkalt virksomhetsinnrettet risikovurdering. Rundskrivet gir veiledning om hvordan dette skal gjøres. Den virksomhetsinnrettede risikovurderingen består ifølge veiledningen av å identifisere og forstå trusler mot revisjonsforetaket (eksterne forhold) og sårbarheter i foretaket (interne forhold), og betydningen av disse. Risikovurderingen og endringer i denne må dokumenteres. Risikovurderingen skal forankres hos styret og daglig leder i revisjonsforetaket.
Det påpekes i rundskrivet at risikovurderingen er viktig fordi den danner grunnlaget for foretakets hvitvaskingsrutiner og utgangspunkt for risikoklassifiseringen av den enkelte kunde. Finanstilsynet forutsetter at hvis det brukes maler for risikovurderingen, så må malen tilpasses det enkelte revisjonsforetaket. Du finner en slik mal i Revisorforeningens hvitvaskingspakke.
Rundskrivet går nærmere inn på interne og eksterne forhold som kan være relevante å ta med i risikovurderingen, inkludert antall ansatte og kompetansenivå, bruk av teknologi, nærhet til kunder og sårbarheter knyttet til tjenester som leveres. Flere av de forholdene som nevnes, gjelder risiko på kundenivå. Hensikten er formodentlig at revisjonsforetaket bør gjøre en samlet vurdering av hvilken betydning disse forholdene har i oppdragsporteføljen til revisjonsforetaket.
.gif)