logoRevisjon og regnskap

Logg på for å laste ned PDF
Regnskap

Dr. oecon. og statsautorisert revisor

Steinar S. Kvifte

Partner EY

Aktuelt om finansiell rapportering

Formålet med denne spalten er å gi løpende oppdatering på aktuelle og sentrale spørsmål om finansiell rapportering. Det vil kunne være nye standarder eller tolkninger fra IASB eller NRS, men også relevante uttalelser gitt av regulerende myndigheter, eller kommentarer til andre relevante utviklingstrekk med betydning for norske foretaks finansielle rapportering. En regnskapsfaglig spesialistgruppe i EY er forfattere av spalten. Dette nummerets spalte er forfattet av dr. oecon., statsautorisert revisor og nordisk IFRS-leder Steinar S. Kvifte.

IFRS i 2019-regnskapet

Det er én endring som vil få store konsekvenser for mange 2019-regnskaper, nemlig kravet om balanseføring av innleieavtaler. Mange selskaper har også behov for å videreutvikle informasjonsgivingen rundt finansielle instrumenter og driftsinntekter. Bruken av alternative resultatmål er også fortsatt et område som av mange bør utbedres ytterligere i forbindelse med utarbeidelse av årsrapporten for 2019.

IASB har ferdigstilt alle de store prosjektene, herunder det om finansielle instrumenter (IFRS 9 Finansielle instrumenter), inntektsføringsprosjektet (IFRS 15 Driftsinntekter fra kontrakter med kunder), leieavtaleprosjektet (IFRS 16 Leieavtaler) og sist, forsik­­ringskontraktprosjektet (IFRS 17 Forsikringskontrakter).

IFRS 9 og IFRS 15 trådte i kraft i 2018, IFRS 16 trådte i kraft i 2019, mens IFRS 17 trer i kraft i 2021 (ikrafttredelsestidspunkt foreslått utsatt til 2022). De tre første har implikasjoner for det store flertallet av IFRS-rapporterende foretak, mens IFRS 17 er en standard som først og fremst får betydning for én enkelt bransje.

Nye standarder: planlegging og gjennomføring

Implementeringen av IFRS 9 og IFRS 15 representerte for mange foretak krevende planleggings-, tilretteleggings- og gjennomføringsprosesser, uten at nødvendigvis de regnskapsmessige kvantitative utslagene var dramatiske. I mange tilfeller har disse standardene først og fremst stilt nye krav til foretakenes prosesser og systemer for informasjonsinnhenting for noteopplysningsformål. Planleggingen, tilretteleggingen og gjennomføringen av implementeringen av IFRS 16 har vært like omfattende, men generelt har de regnskapsmessige kvantitative utslagene vært større for denne enn for de to forannevnte standardene.

Felles for alle disse tre standardene er at implementeringen i regnskapet skjer i to faser. Første fase er førstegangsanvendelse i delårsregnskap, mens andre fase er førstegangsanvendelse i årsregnskap. I første fase utarbeider foretakene ofte omfattende noteinformasjon om effekten av førstegangsanvendelsen, mens de i andre fase utarbeider den gjentakende noteinformasjonen som standardene krever for første gang (i delårsrapporter er kravene til detaljert informasjon langt mindre omfattende).

2019-regnskapet blir første regnskap der kravene i IFRS 16 til gjentakende noteinformasjon gjelder. Det er derfor særlig viktig at foretakene gjør en grundig og gjennomtenkt analyse av hvordan notekravene i standarden best kan etterleves. Regulerende myndigheter, representert ved den Europeiske Verdipapir- og Markedstilsynsmyndigheten (ESMA), har påpekt at det fortsatt er en del svakheter hos mange foretak når det gjelder etterlevelse av kravene i IFRS 9 og IFRS 15 (European common enforcement priorities for 2019 annual financial reports (22. oktober 2019) («ESMAs prioriteringsdokument for 2019»)). Finansielle instrumenter og inntektsføring er derfor to områder som fortjener særskilt oppmerksomhet i forbindelse med 2019-regnskapet.