Statsbudsjett 2020 og MVA

Regjeringen fjerner 350 kroners grensen, og erstatter NRK-lisensen med finansiering over skatteseddelen.

Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen 2019

Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen (KRISINO 2019) gir et godt bilde av hvilken type kriminalitet som rammer næringslivet.

• 43 prosent av de undersøkte virksomhetene har i løpet av de siste 12 månedene fått faktura for varer som ikke er bestilt, 15 prosent har blitt utsatt for løsepengevirus og 13 prosent er blitt utsatt for direktørsvindel. 

• 39 prosent mener det er liten sjanse for at virksomheter som bryter regler, eller gir feilaktige opplysninger om inntekter og utgifter, blir oppdaget av myndighetene. Det er spesielt i bygg/anlegg, industri og varehandel at man mener risikoen for å bli oppdaget er liten.

• Over 80 prosent ville valgt bort billigste leverandør dersom det var mistanke om at den billigste benytter ulovlige lønns- og arbeidsforhold, eller hvis det var mistanke om unndragelse av skatter og avgifter.

Revisorforeningen er medlem av Næringslivets Sikkerhetsråd. 

Regjeringens strategi for SMB

Regjeringen har lagt frem en omfattende og helhetlig strategi for små og mellomstore bedrifter. Strategien omfatter flere av de områder vi har fokus på.

I strategien har regjeringen prioritert å se nærmere på små og mellomstore bedrifter innenfor følgende områder:

• En enklere hverdag

• God tilgang til kunder

• Økt innovasjonsevne

• God nok tilgang til kompetanse og kapital

Regjeringen vil:

• Redusere næringslivets kostnader ved å forenkle rapportering, lover og regler med 10 mrd. kroner årlig i perioden 2017–21.

• Modernisere og forenkle selskapslovgivningen ved å:

• Revidere selskapsloven for effektiv organisering av felles virksomhet med ubegrenset ansvar.

• Videreføre arbeidet med aksjeloven slik at regler og rapporteringskrav ytterligere tilpasses SMB

• Gjennomgå regelverket for rekonstruksjon i selskapene

• Følge opp forstudien om forskjeller mellom finans- og skatteregnskapet for å se om forenklinger i regnskapsmessig og skattemessig rapportering for små aksjeselskaper kan gjennomføres

• Forebyggende restrukturering slik at personlig næringsdrivende med økonomiske forpliktelser skal få en ny sjanse.

• Fjerne omstillingsloven

• Videreføre virksomheten i Regelrådet.

• Utvikle en ny digital skattemelding.

• Bidra til pålitelige registerdata og utvikling av Brønnøysundregistrene

• Tilgjengeliggjøre mer data til offentligheten

• Se på mulighetene for å dele tilsynsdata.

• Fortsette arbeidet med å forenkle og digitalisere plan og byggesaksprosessene

• Bidra til å øke hastigheten på digitaliseringen av tjenester i kommunene.

• Etablere fleksible IKT-løsninger i NAV

Revisjonsforordningen i norsk oversettelse

EU-forordningen om revisjon av foretak av allmenn interesse foreligger nå i offisiell norsk oversettelse.

Forordningen innfører blant annet regler om firmarotasjon og begrensninger i adgangen til å yte andre tjenester til revisjonsklienter som er foretak av allmenn interesse.

Forordningen vil gjelde som lov i Norge fra det tidspunktet ny revisorlov er vedtatt og satt i kraft, ventelig i begynnelsen av 2020.

Oversettelsen av ISA 540 (revidert) er nå publisert

ISA 540 (revidert) Revisjon av regnskapsestimater og tilhørende tilleggsopplysninger samt følgeendringer i andre standarder gjelder for revisjon av regnskaper for perioder som begynner 15. desember 2019 eller senere.

Nedenfor er en oversikt over de viktigste endringene:

• Iboende risikofaktorer Iboende risikofaktorer blir innført. Dette er særtrekk ved forhold og hendelser som kan påvirke muligheten for at en påstand inneholder feilinformasjon, før kontroller tas i betraktning. For ISA 540 spesielt betyr dette fokus på estimeringsusikkerhet, kompleksitet og subjektivitet. 

• Risikovurdering ISA 540 (revidert) krever en separat vurdering av iboende risiko og kontrollrisiko for regnskapsestimater. Det kreves utvidede risikovurderingshandlinger knyttet til forståelse av enheten og dens omgivelser, inkludert enhetens interne kontroll. 

• Tilleggsopplysninger Etter den nye standarden må revisor vurdere om tilleggsopplysningene er rimelige innenfor rammen av det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering. Tidligere var kravet å vurdere om de var adekvate. Det er økte krav til innhenting av revisjonsbevis for å vurdere rimeligheten. 

• Øvrige endringer Det foretas endringer blant annet i ISA 500 og begrepet eksterne informasjonskilder innføres.  En ekstern informasjonskilde er en ekstern person eller organisasjon som har fremskaffet informasjon som er brukt av enheten under utarbeidelsen av regnskapet, eller som er innhentet av revisor som revisjonsbevis, når slik informasjon er egnet for bruk av et bredt spekter av brukere. Når informasjon har blitt gitt av en person eller en organisasjon som opptrer i egenskap av å være ledelsens ekspert, serviceorganisasjon eller revisors ekspert, anses ikke personen eller organisasjonen for å være en ekstern informasjonskilde med hensyn til den aktuelle informasjonen.

Oversendelse av opplysninger fra Skatteetaten til Finanstilsynet

Skattedirektoratet har offentliggjort ny SKD-melding om retningslinjer for oversendelse av opplysninger fra Skatteetaten til Finanstilsynet. Les mer på: skatteetaten.no/rettskilder/type/skattedirektoratets-meldinger

Informasjon fra ESMA

ESMA (European Securities and Markets Authority) har opprettet en egen informasjonsside om ESEF-formatet. Her finner du blant annet forklaringer på hva ESEF er, en serie informasjonsvideoer om formatet, filer med ESEF-taksonomien og en brukerveiledning for foretakene og systemleverandører.

Rettferdig beskatning

Revisorforeningen har svart på en høring i Stortingets finanskomité med at det må startes et utredningsarbeid med sikte på endrede regler for beskatning av internasjonale selskaper.

Når flere europeiske land nå innfører nasjonale regler, vil det være uheldig om Norge blir stående igjen uten tilsvarende regler. Norge må derfor starte en utredning av slike regler som en del av norske skatteregler. En slik utredning vil måtte ta noe tid. I løpet av denne tiden vil vi ha god anledning til å vurdere reglene i de landene som ligger foran oss. Kanskje kan vi i løpet av prosessen oppleve at OECD og EU har kommet til enighet. Arbeidet vil uansett være nyttig som grunnlag for norsk rettsutvikling. Om vi ikke gjør noe, vil vi om et par år sitte igjen uten å ha nødvendige regler for å tette de skattehullene som er beskrevet.

Det er grunn til bekymring for, om og i tilfelle når arbeidet i OECD og EU vil gi resultater. Arbeidene forutsetter ulik grad av konsensus. Etter vår mening er det i dag betydelig grad av usikkerhet om man vil oppnå enighet så vel i OECD som i EU de nærmeste årene.

SAF-T-regnskap

Fra 1. januar 2020 skal bokføringspliktige som skal ha bokførte opplysninger elektronisk tilgjengelig etter bokføringsloven § 13b, kunne gjengi bokførte opplysninger i standardisert form, jf. bokføringsforskriften § 7-8 første ledd. Kravet gjelder også for andre bokføringspliktige som har bokførte opplysninger elektronisk tilgjengelig. Skattedirektoratet har den 23. mars 2017 fastsatt Standard for innhold og format ved gjengivelse av elektronisk bokførte opplysninger. Bokføringsforskriften § 7-8 ble tilføyd ved forskrift 22 desember 2017 nr. 2387, med virkning for bokføringsperiode som begynner 1. januar 2020 eller senere.

Nytt engasjementsbrev for revisjonsoppdrag

Revisorforeningen har utarbeidet et helt nytt eksempel på hvordan vi mener oppdragsavtalen mellom klient og revisor bør utformes. Det nye engasjementsbrevet er mer leservennlig og konsentrert om det som er viktig å avklare i en slik avtale.

Lunch

Statsbudsjettet 2020 og skatt

Det foreslås bl.a. nye regler for formuesverdsettelse av aksjer i nystiftede selskaper, herunder selskaper stiftet ved fusjon og fisjon, og endringer i Skattefunnreglene.

De viktigste forslagene er:

Endringer i SkatteFUNN-reglene

Regjeringen foreslår:

• En øvre grense for fradragsgrunnlaget på 25 millioner kroner både for egenutført og innkjøpt FoU. 

• Fradragsprosenten settes til 19 prosent for alle bedrifter, uavhengig av størrelse på selskapet.

• Den maksimale timesatsen for egenutført FoU økes fra 600 til 700 kroner, og skal også skal gjelde ved innkjøpt FoU fra nærstående selskaper.

• Flere endringer innføres for å forebygge misbruk. Blant annet begrenses fradragsretten til kjøp av FoU-tjenester fra land innenfor EØS og land som Norge har skatteavtale eller informasjonsutvekslingsavtale med. Videre må SkatteFUNN-selskapet legge frem prosjektregnskap fra underleverandør for å ha rett til SkatteFUNN-fradrag, men bare hvis disse er nærstående.

Kringkastingsavgiften fjernes fra 1. januar 2020, se omtale under Statsbudsjett 2020 og MVA.

Dispensasjon fra kravet til å gjengi elektroniske opplysninger i standardisert form (SAF-T-regnskap)

Skattedirektoratet har avgitt en prinsipputtalelse om dispensasjon fra kravet til å gjengi elektroniske opplysninger i standardisert form (SAF-T-regnskap).

Skattedirektoratet viser til at det fremgår av ordlyden i bokføringsforskriften § 7-8 tredje ledd at dispensasjonsadgangen er begrenset til særlige tilfeller. Dette, samt at det ble gitt en «overgangsperiode» på to år fra forskriftens krav til SAF-T-regnskap ble vedtatt til ikrafttredelse av bestemmelsen, tilsier etter Skattedirektoratets syn en restriktiv dispensasjonspraksis.

Ved behandlingen av søknader om tidsbegrensede dispensasjoner fra kravet til SAF-T-regnskap, legger Skatteetaten vekt på forhold som ligger utenfor den bokføringspliktiges kontroll. Et eksempel kan være når den bokføringspliktige har inngått kontrakt med systemleverandør i god tid før 1. januar 2020 om levering av SAF-T- regnskapsfunksjonalitet innen årsskiftet, men hvor leverandøren likevel ikke klarer å levere til avtalt tid. Den bokføringspliktige må da enten bytte leverandør, eller vente på at leverandøren leverer SAF-T-funksjonaliteten. Begge alternativene kan medføre at den bokføringspliktige ikke er i stand til å oppfylle sine plikter innen 1. januar 2020, og må søke om en tidsbegrenset dispensasjon. Forsinkelser mellom systemleverandører og den bokføringspliktige er et privatrettslige forhold som normalt ikke vektlegges ved behandling av søknader om dispensasjon. Det er derfor viktig å opplyse i en søknad om når arbeidet ble igangsatt, og til hvilken dato ferdigstillelse av arbeidet var planlagt.

Tidsbegrensede dispensasjoner er blitt innvilget i tilfeller der det er blitt avtalt levering i god tid før 1. januar 2020, men leverandøren har blitt forsinket på grunn av uforutsette hendelser. Tidsbegrensede dispensasjoner for en så lang periode som et helt år innvilges kun i helt spesielle tilfeller. Søknader for lengre perioder enn ett år har blitt avslått. Søknader basert på fremtidige mulige eller uavklarte hendelser er også blitt avslått. Det vektlegges kun konkrete foreliggende og faktiske forhold som kan dokumenteres.

Søknader om permanent dispensasjon fordi systemet som benyttes er så gammelt at det ikke kan etableres en SAF-T-eksportfunksjon, eller at det er kostbart å etablere en SAF-T-eksportfunksjon, gir ikke grunnlag for dispensasjon.

Dersom det i 2019 er fattet beslutning om at virksomheten skal avvikles i 2020, kan dette være et moment som taler for at det kan innvilges dispensasjon. Skattedirektoratet er kjent med at det finnes eksterne tilbydere på det norske markedet som konverterer SAF-T-regnskap-filer fra de fleste kjente formatene, inkludert bildefiler. Det er da mulig å fremskaffe bokførte opplysninger på SAF-T-format, selv om regnskapssystemet ikke støtter en slik eksportfunksjon. Dette vil være et moment i vurderingen av om dispensasjon skal innvilges.

En søknad om dispensasjon bør inneholde følgende opplysninger:

Permanent dispensasjon

• En begrunnelse for søknaden, herunder opplysninger om hvorfor kravet til SAF-T-regnskap ikke kan oppfylles

• Søknaden sendes til Skattekontoret.

Bisnode

Bisnode – temperaturmåler

www.bisnode.no

European Single Electronic Format fra 2020

European Single Electronic Format (ESEF) er et felles elektronisk rapporteringsformat som alle børsnoterte foretak i EU skal utarbeide årsrapportene etter. ESEF trer i kraft i EU 1. januar 2020. Det forventes at kravet også blir gjeldende i Norge fra samme tidspunkt.

Kravet gjelder selskaper med noterte verdipapirer på et regulert marked i EU, med unntak av selskaper som bare utsteder gjeldsinstrumenter der pålydende er minst 100 000 euro, og for verdipapirfond.

I første omgang er det primæroppstillingene som skal merkes (resultat- og balanseoppstillingen, egenkapitaloppstillingen og kontantstrømoppstillingen). Disse oppstillingene skal merkes detaljert. «Blokk-tagging» av noteopplysningene blir obligatorisk fra 2022.

NRS 16 Årsberetning

Som følge av lovendringene i likestillings- og diskrimineringsloven er det foretatt endringer i NRS 16 Årsberetning, punkt 2.10.2. Det er også rettet opp i enkelte feil og uklarheter i NRS 16 for øvrig.

Arbeidsgivers aktivitets- og redegjørelsesplikt er regulert i likestillings- og diskrimineringsloven. Plikten til å redegjøre i årsberetningen, eller i annet offentlig tilgjengelig dokument, henger sammen med aktivitetsplikten. Redegjørelsesplikten skal sikre at aktivitetsplikten blir fulgt opp.

Alle arbeidsgivere har aktivitetsplikt etter likestillings- og diskrimineringsloven § 26, men ikke alle har redegjørelsesplikt etter samme lov § 26 a.

Redegjørelsesplikten gjelder for alle offentlige virksomheter, og private virksomheter som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte. Redegjørelsesplikten gjelder også for arbeidsgiver i private virksomheter som jevnlig sysselsetter mellom 20 og 50 ansatte, når en av arbeidslivets parter i virksomheten krever det.

Dersom redegjørelsen gis i annet offentlig tilgjengelig dokument og foretaket har en plikt til å utarbeide årsberetning, skal det i årsberetningen opplyses hvor dokumentet finnes offentlig tilgjengelig.

Endringene i likestillings- og diskrimineringsloven trer i kraft fra 1. januar 2020. Det samme gjør endringene i NRS 16, og får derfor innvirkning på årsberetninger som utarbeides etter denne datoen.

Det skal, som tidligere, redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder kjønnslikestilling i virksomheten. Det skal også redegjøres for hva arbeidsgiverne gjør for å oppfylle aktivitetsplikten i likestillings- og diskrimineringsloven § 26. De nye aktivitetspliktene i likestillings- og diskrimineringsloven § 26 har også virkning fra 1. januar 2020. I årsberetningen for 2019 vil det dermed bare være aktuelt å redegjøre for denne delen dersom det er utført eller planlagt utført aktiviteter på tidspunktet årsberetningen avlegges.

Endringer i årsregnskapsforskriften for skadeforsikringsforetak

Finansdepartementet har foreslått endringer i årsregnskapsforskriften for skadeforsikringsforetak. De foreslåtte endringene gjelder regnskapsføring av premierabatter og utsatt skatt.

Premierabatter skal etter forslaget regnskapsføres tilsvarende som utbytte fordi det etter Finanstilsynets vurdering gir et riktigere bilde av de underliggende økonomiske realitetene. Videre antar Finanstilsynet at det på grunn av endringer i skattereglene ikke lenger er behov for en egen bestemmelse om regnskapsføring av utsatt skatt i årsregnskapsforskriften.

Høringen har svarfrist 9. desember 2019.

Endringer i NRS 6

Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) foreslår endringer i NRS 6 Pensjonskostnader. Høringsfristen er 4. november 2019.

Det foreslås at planendringsgevinster skal kunne benyttes til å redusere Ikke-innregnede estimatavvik. Forslaget er at dette skal være et likestilt alternativ til gjeldende regulering i NRS 6. Gjeldende regulering er at ubetingede planendringer skal resultatføres fullt ut på endringstidspunktet.

NRS foreslår samtidig å innarbeide IAS 19 sin beskrivelse av planendring, avkortning og oppgjør. Begrepene er ikke definert i gjeldende NRS 6.

Videre foreslås det også å regulere beregningen av pensjonskostnaden for gjenværende periode etter at det har skjedd en planendring/avkortning. Reguleringen som foreslås tilsvarer løsningen i IAS 19, etter endringen i februar 2018.