Norge har ratifisert Multilateral Instrument

17. juli 2019 godkjente Norge OECDs multilaterale instrument (MLI). Traktaten er forventet å tre i kraft 1. november 2019, tre måneder etter overlevering av ratifikasjonsdokumenter til OECD. Norge blir således det 30. landet til å fremlegge slike dokumenter.

Hovedformålet med MLI er å hindre misbruk av skatteavtaler. MLI inneholder en rekke bestemmelser med ulike valg og forbehold landene kan ta. Norge har blant annet valgt minstestandarden Principle Purpose Test («PPT») inntatt i artikkel 7. Testen vil kunne innebære at en skattefordel nektes dersom det er rimelig å anta at skattefordelen var et av hovedformålene med disposisjonen som, direkte eller indirekte, ledet frem til fordelen. Øvrige valg og forbehold følger av vedlegg 2 til Prop.15 S (2018–2019).

Regler som også er verdt å merke seg, er artikkel 8, med krav til eiertid av aksjer på 365 dager for å få rett til redusert kildeskatt på utbytte, og artikkel 9 med innstramming av reglene om fast driftssted.

MLI får virkning for kildeskatter som ilegges fra 2020, men for de øvrige skattebestemmelsene får MLI først effekt fra 2021 (med mindre man har avvikende regnskapsår).

Kildeskatt på utbytte til holdingselskap

Den østerrikske øverste domstol for administrative saker avgjorde i mars 2019 en sak om kildeskatt på utbytte til et holdingselskap i Luxembourg.

Saken gjaldt et østerriksk fond som investerte i østerrikske aksjer gjennom en holdingstruktur bestående av et heleid trustselskap registrert i Cayman Islands, som deretter eide 100 % av et luxembourgselskap (LuxCo2), som igjen eide 100 % av et annet luxembourgselskap (LuxCo1). LuxCo1 foretok investeringen i de østerrikske aksjene. LuxCo1 krevde fradrag for betalt kildeskatt til Østerrike, men fikk avslag på søknaden som følge av manglende substans i de mellomliggende selskapene. LuxCo1 bestred dette da LuxCo2 hadde tre ansatte samt kontorer i Luxembourg.

Det rettslige spørsmålet var om holdingselskapene i Luxembourg utgjorde misbruk av direktivet, jf. artikkel 1 (4) Parent-Subsidiary Directive (2011). Et vilkår i denne vurderingen er om det er en økonomisk grunn bak konstruksjonen.

Den øverste domstolen for administrative saker mente at det eksisterer en økonomisk grunn dersom konstruksjonen er satt opp for å garantere at et økonomisk formål oppnås på en bedre og tryggere måte. Dette var tilfellet for LuxCo1 og LuxCo 2. LuxCo2s ansatte og kontorfasiliteter ble ansett som konkrete funksjoner for investeringsvirksomheten til det østerrikske fondet. Holdingstrukturen ble ikke ansett som misbruk av direktivet. Retten uttalte i denne forbindelse at det ikke er usannsynlig med samme konklusjon dersom holdingselskapene var hjemmehørende i et land utenfor EU.

Sted for beregning av importmoms

I Federal Express Corporation Deutsche Niederlassung («FedEx», C-26/18) vurderte CJEU spørsmålet om tidspunktet og stedet for beregning av importmoms.

Varer, som ble fraktet til Hellas via Tyskland med fly, hadde blitt beregnet med tysk importmoms. FedEx bestred beregningen med henvisning til at varene først kom inn i EUs økonomiske sone og ble konsumert i Hellas, og ikke i Tyskland.

CJEU fastslo at importlandet i utgangspunktet er den EU-staten hvor varene tas ut av tollfrihetsregimet. Det er imidlertid unntak fra dette utgangspunktet når det kan sannsynliggjøres at varene først kommer inn i EUs økonomiske sone i en annen medlemsstat (her Hellas). Dersom det er klart at varene blir fraktet til en annen EU-stat for konsumering, har CJEU nå avgjort at importmomsen skal innberettes og betales i denne staten.