Aktuelt

Dialogmøte om offentlig revisjon

Revisorforeningen var nylig vertskap for det halvårlige møtet om offentlig revisjon med ledelsen i Riksrevisjonen, Norges Kommunerevisorforbund og IIA Norge (Internrevisorene).

Temaer denne gangen var:

Ny revisjonsstandard om forenklet etterlevelseskontroll som oppfølging av ny kommunelov. Arbeidet med standarden skjer i regi NKRF og Revisorforeningen. Utkast til standard sendes på høring i høst.
Bærekraft og revisorprofesjonen. Både Riksrevisjonen og Revisorforeningen har iverksatt et omfattende arbeid med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål. Det var enighet om å prioritere dette arbeidet og oppdatere hverandre på utviklingen.
Arbeidet i den internasjonale standardsetteren IAASB. Revisorforeningens fagdirektør Kai Morten Hagen, som er styremedlem i IAASB, orienterte og oppfordret de øvrige til å komme med innspill til saker det jobbes med.
Organisasjonene orienterte om saker som de for tiden arbeider med.

MVA-fritak på elektroniske tidsskrifter og e-bøker

Fra 1. juli er elektroniske tidsskrifter og e-bøker fritatt fra merverdiavgift.

Finansdepartementet har fastsatt forskrift som regulerer fritaket for merverdiavgift på elektroniske tidsskrifter og bøker.

Forskriften anvender langt på vei samme vilkår for elektroniske publikasjoner som for trykte, men med enkelte justeringer for å tilpasse fritakene til digital publisering.

For elektroniske tidsskrifter er det verdt å merke seg at det gis anledning til å forhåndspublisere to enkeltartikler pr. uke.

Finansdepartementet skal i løpet av høsten vurdere nærmere hvordan fritaket for elektroniske tidsskrifter skal avgrenses.

Forslag om å fjerne 350-kroners grensen

Revisorforeningen støtter forslaget om å fjerne 350 kroners grensen, da vi mener utenlandske og norske tilbydere av varer bør ha like konkurransevilkår. Momsfritaket for vareforsendelser av lav verdi er konkurransevridende. Vi er derfor enig i at fritaket bør fjernes.

Når det gjelder departementets forslag om å legge avgiftsplikten til den utenlandske tilbyderen istedenfor til forbrukeren ved forsendelser av varer til en verdi under 3000 kroner, er vi usikre på hvilken effekt dette vil få i praksis.

Foreslår endringer i rentebegrensningsregelen

Finansdepartementet har sendt på høring forslag til enkelte endringer i rentebegrensningsregelen.

I høringen foreslås det enkelte klargjøringer og justeringer i skatteloven § 6-41. Det foreslås også nærmere regulering og utfylling av regelverket i forskrift.

Med virkning fra 2019 ble skatteloven § 6-41 endret slik at også renter på lån til uavhengig part (eksterne renter) avskjæres for selskap som er i konsern. For å skjerme ordinære låneforhold, er det innført en balansebasert unntaksregel.

Mange av forslagene i høringen gjelder unntaksregelen. Reglene bygger i stor grad på regnskapsbegrep og regnskapsstørrelser. Da reglene ble foreslått, la departementet til grunn at det kunne bli behov for ytterligere regulering i forskrift.

Den tidligere EBITDA-regelen som avskjærer renter på lån til nærstående part (interne renter), er videreført for selskap mv. utenfor konsern og på nærmere vilkår for selskap i konsern ved lån til nærstående.

Høringsfristen var 10. september 2019.

Vil beholde differensierte mva-satser

Revisorforeningen mener dagens system med differensierte satser bør beholdes. Vi mener dagens system med ulike satser ikke påfører de avgiftspliktige betydelige administrative byrder, og at et system med kun én mva-sats ikke vil gi de tilsiktede forenklingsgevinstene. Ønsket om kun én mva-sats kan ikke veie opp for de fordelene et system med mulighet for flere satser gir.

Foreslår endringer for allmennaksjeselskaper

Regjeringen foreslår endringer i ASA-loven for å gjennomføre nye EU-regler som skal øke aksjeeiernes langsiktige engasjement i noterte allmennaksjeselskaper.

Etter de nye reglene må selskapene bl.a. gi mer informasjon til aksjeeierne om lederlønninger.

Forslaget skal oppfylle Norges forpliktelser etter EØS-avtalen ved å gjennomføre deler av endringsdirektivet (direktiv (EU) 2017/828 om endring av aksjonærrettighetsdirektivet (direktiv 2007/36/EF)).

Hovedforslagene

Nye regler om institusjonelle investorer og kapitalforvaltere mv.

Institusjonelle investorer og kapitalforvaltere utgjør en sentral aksjeeiergruppe i noterte selskaper. Departementet foreslår at institusjonelle investorer og kapitalforvaltere skal utarbeide og offentliggjøre retningslinjer for aktivt aksjeeierskap. Retningslinjene skal beskrive hvordan investorene integrerer aktivt eierskap i sine investeringer. Som et alternativ til retningslinjene kan virksomhetene offentliggjøre en forklaring om hvorfor de ikke har utformet retningslinjer for aktivt aksjeeierskap.

Lovendringene gjennomføres ved endringer i særlovgivningen for institusjonelle investorer.

Økt åpenhet om selskapets lønnspolitikk

Åpenhet om selskapets lederlønnspolitikk er sentralt for at aksjeeierne skal kunne ha reell innflytelse over lønnspolitikken i selskapet. Forslaget utvider gjeldende regler om retningslinjer for lønnspolitikken for noterte allmennaksjeselskaper, mens reglene for unoterte allmennaksjeselskaper oppheves. Utvidelsen består blant annet i at de noterte selskapene må utarbeide en årlig lønnsrapport, som også skal vise hvordan retningslinjene er fulgt opp.

Avtaler mellom allmennaksjeselskaper og tilknyttede parter

For unoterte allmennaksjeselskaper foreslår departementet å beholde § 3-8 i allmennaksjeloven, men med enkelte endringer. Blant annet skal slike avtaler godkjennes av styret i stedet for generalforsamlingen.

For noterte allmennaksjeselskaper foreslås det nye regler i allmennaksjeloven §§ 3-10 til 3-19 for å gjennomføre direktivets minimumskrav. Reglene viderefører vesentlige deler av nåværende allmennaksjelov § 3-8, for eksempel krav til generalforsamlingsgodkjenning og styrets redegjørelse, og unntakene fra paragrafen. Endringene gjelder blant annet kretsen av hvem som regnes som tilknyttede parter (nærstående) til selskapet, og krav om at selskapene skal offentliggjøre melding om nærstående avtaler. Det foreslås også unntak for avtaler, når verdien av selskapets ytelse er under 250 000 kroner.

I tillegg foreslås det en egen bestemmelse om såkalt «etterstiftelse» i allmennaksjeloven ny § 2-10 a. Den skal gjelde for alle allmennaksjeselskaper de første to årene etter stiftelsen.

Aksjeselskaper

Forslagene ovenfor gjelder allmennaksjeselskaper. For aksjeselskaper er det foreslått vesentlige endringer i aksjeloven § 3-8 om avtaler mellom selskapet og nærstående og § 8-10 om finansiell bistand fra selskapet ved erverv av aksjer i selskapet.