IASB responderer på rentereformen
Det pågår et arbeide med å erstatte dagens referanserenter med nye. Rentereformen vil kunne ha store regnskapsmessige konsekvenser for selskaper som har rentesikringer og benytter sikringsbokføring for disse.
IASB publiserte i mai et utkast til endringer i IAS 39 og IFRS 9, hvor formålet med de foreslåtte endringene er å unngå at rentereformen medfører at sikringsbokføring må avbrytes frem mot tidspunktet der reformen gjennomføres.
Rentebytteavtaler og mange andre finansielle instrumenter har en rente som er fastsatt basert på en renteindeks. I Norge brukes ofte 3-måneders Nibor (Norwegian Interbank Offered Rate) som referanserente. Som omtalt i Revisjon og regnskap nr. 2 2019, pågår det et arbeid både internasjonalt og i Norge med å etablere nye referanserenter. Der er flere grunner til dette. Det er avdekket forsøk på manipulasjon av noen av de internasjonale rentene og likviditeten i de aktuelle rentene har falt de senere årene. Videre har eksisterende renter vært mer påvirket av kredittrisiko enn en ventet, spesielt under finanskrisen og i perioder med finansiell eller politisk uro.
Nye referanserenter
Det er en målsetning at de nye referanserentene skal være nær risikofrie, og at de skal erstatte eksisterende referanserenter innen utgangen av 2021. Arbeidsgruppen som vurderer alternative referanserenter i Norge planlegger å legge frem sine anbefalinger innen utgangen av andre kvartal 2019. Erstatningen av eksisterende referanserenter med nye i eksisterende og nye kontrakter vil ha regnskapsmessige konsekvenser, spesielt når det gjelder sikringsbokføring.
