Statsautorisert revisor

Hilde Roheim Ebbesberg

Den norske Revisorforening

Høring:

Revisors attestasjon av ikke-finansiell informasjon

IAASB jobber med et prosjekt for å utarbeide en veiledning til hvordan ISAE 3000 (revidert) for attestering av ikke-finansiell rapportering kan benyttes for å attestere på Extended External Reporting (EER). De ønsker innspill både fra brukerne av slik attestasjon og de som utarbeider slik attestasjon innen 21. juni.

IAASB har lagt utkast til den første delen av en slik veiledning ut på høring. IAASB søker spesielt innspill fra de med praktisk erfaring fra dette rapporteringsområdet, inkludert brukere og andre eksperter som er involvert både i gjennomføringen av slike oppdrag og med å forberede EER-rapporteringen. Utover dette ønsker de innspill fra investorer og andre brukere av slike rapporter, samt fra standardsettere og reguleringsmyndigheter. Les mer på: ifac.org/about-ifac/publications-resources

Tillit er avgjørende

Interessen øker fra investorer og andre for selskapsrapportering utover økonomisk og regnskapsmessig rapportering – mer kjent som ikke-finansiell rapportering. For at bruken av utvidet ekstern rapportering skal øke ytterligere, er det avgjørende at man kan ha tillit til informasjonen som blir gitt i den utvidede rapporteringen.

Hovedformålet med prosjektet er derfor å legge til rette for en mer konsekvent og hensiktsmessig anvendelse av ISAE 3000 for attestasjon av nye former for ekstern rapportering (EER) og for å gi brukerne større tillit til de ikke-finansielle rapportene.

Mange ulike rapporteringsformer

EER omhandler mange ulike rapporteringsformer, inkludert blant annet rapportering om samfunnsansvar og bærekraft og selskapers annen rapportering om miljø. Sosiale spørsmål som arbeidsmiljø, likestilling og sykefravær inngår også i EER-rapporteringen. Rammeverk og standarder for EER-rapportering er utviklet av ulike organer som Global Reporting Initiative, International Integrated Reporting Council, Sustainability Accounting Standards Board og International Accounting Standards Board.

Viktig for kanalisering av kapital

Fra brukere av finansiell informasjon er det for eksempel økende etterspørsel etter rapportering av klimarisiko. Det forventes økt rapportering om klima­risiko, enten på grunn av egeninteresse, forventninger fra storsamfunnet eller også på grunn av mulig lovregulering. Det kan også forventes at selskapsrapporteringen om miljøpåvirkning og hvilke tiltak man har igangsatt, vil ha betydelig verdi for investorer for å kunne kanalisere kapitalen til de virksomhetene som best viser hvordan de skal oppnå resultater etter omlegging til bærekraftig drift og lavutslippsøkonomi.

Forutsetninger for engasjement

Første del av veiledningen fra IAASB inneholder forutsetninger for at revisor skal kunne ha denne typen engasjement. Innholdet i rapporten må være hensiktsmessig og relevant, noe som krever vurderinger av hvorvidt den rapporterende enheten har tilstrekkelig internkontroll og styring i forhold til selskapets størrelse og kompleksitet. Utfordringen for revisor er også at mange selskaper og organisasjoner har rapporteringssystemer, kontroller og overvåking av disse som foreløpig ikke er tilstrekkelig utviklet fordi denne typen rapportering er relativt ny. Veiledningen som IAASB utarbeider, skal hjelpe revisor med å fastslå hvorvidt den interne kontrollen og styringen er tilstrekkelig, og vil inneholde eksemp­ler på kontroller og prosesser som man må forvente er til stede.

Nødvendige kriterier

En av betingelsene for attestasjon er at kriteriene for hva som omhandles i rapporten er egnede og at grunnlaget er tilstrekkelig. Det kan for eksempel være beregninger som er benyttet, rapporteringskrav som følger av rammeverk eller annen regulering, eller egenutviklede kriterier.

Følgende kriterier må være til stede; relevans, fullstendighet, pålitelighet, nøytralitet og forståelighet.

Informasjonen i rapporten må ikke være egnet til å villede brukerne. Veiledningen søker å forklare hva hvert av disse kriteriene omhandler med tanke på ikke-finansiell rapportering, og hvordan man vurderer om kriteriene er egnede.

Vurdering av vesentlighet

Å anvende vesentlighetskonseptet kan by på betydelige utfordringer når det gjelder ikke-finansiell rapportering. De som utarbeider rapporten, må vurdere hvilke opplysninger som skal være inkludert, og omfang og type informasjon som gis. Tre aspekter som må vurderes ved vesentlighet:

  • hvilke opplysninger som skal inkluderes i rapporten

  • Om informasjonen inneholder vesentlig feilinformasjon

  • hvilket omfang testing skal ha

I finansiell revisjon er fastsettelse av vesentlighet vanligvis gjenstand for beløpsmessige vurderinger, men siden det som regel ikke gis beløpsmessig informasjon for ikke-finansiell rapportering, men heller inneholder beskrivelser eller fremtidsrettet informasjon og prognoser, må revisor ha en annen tilnærming til vesentlighetsvurdering.

Rapportens helhet

Veiledningen oppfordrer revisorer til å tenke på rapportens helhet – hva er formålet og hvem er de tiltenkte brukerne? Hva som er vesentlig, kan bestemmes ved å vurdere hvilken informasjon som tiltenkte brukere kan ha interesse av og hvordan denne informasjonen vil påvirke dem. For eksempel vil opplysninger være av vesentlig betydning dersom den påvirker investorers beslutning om å kjøpe, selge eller beholde selskapets aksjer. Opplysninger vil også være av vesentlig betydning dersom det har vært betydelig mediedekning eller de gjelder områder som har bred samfunnsmessig interesse, slik som skade på miljøet, eller har betydelig økonomisk innvirkning på et overordnet nivå.

Informasjon er vesentlig hvis den, enkeltvis eller samlet, med rimelighet kan forventes å påvirke beslutningene som treffes av brukerne på grunnlag av rapporten.