Bok om økonomisk kriminalitet

Vår tidligere kollega statsautorisert revisor Barbro Bruu (nå i PwC) har sammen med statsautorisert revisor Morten Bamle (Økokrim) nylig utgitt boken «Økonomisk kriminalitet – trusler og tiltak».

I boken får du en gjennomgang av ulike typer økonomiske kriminalitet, fra bedragerier og korrupsjon til arbeidsmarkedskriminalitet og datakriminalitet. Boken beskriver faresignaler som virksomheten bør være oppmerksom på, og gir en praktisk veiledning i hvordan virksomheten kan unngå å bli rammet av økonomisk kriminalitet.

Styrets og daglig leders ansvar, samt revisors og regnskapsførers rolle, behandles også i boken. Alle temaene i boken illustreres ved å gjennomgå relevante rettssaker.

Høring – forslag til endringer i aksjeloven

Det foreslås blant annet vesentlige endringer i aksjeloven § 3-8 og § 8-10. Ett av forslagene er at generalforsamlingen ikke lenger skal godkjenne avtaler mellom selskapet og aksjeeierne. Som følge av dette utgår også revisors bekreftelse.

Nærings- og fiskeridepartementet foreslår i høringsnotatet regler for å gjennomføre direktiv (EU) 2017/828 i norsk rett og endringer i allmennaksjeloven og aksjeloven § 8-10. Blant annet foreslås følgende:

Vil forenkle merverdi­avgiftssystemet

En ekspertgruppe oppnevnt av Finansdepartementet skal vurdere hvordan merverdiavgiften kan utformes enklere og med færre satser enn i dag.

Gruppen skal også vurdere om det å bruke ulike satser er den beste måten å ivareta hensyn som for eksempel inntektsfordeling, folkehelse og miljø. Utredningen skal leveres senest 15. mai 2019.

Offentlig virksomhet og utleie av nærings­eiendom

Skattedirektoratet har i en prinsipp­uttalelse kommet til at offentlig virksomhet som er frivillig registrert for utleie av fast eiendom, og som både benytter eiendommen selv og leier ut, har rett på forholdsmessig fradrag.

De spesielle reglene om offentlig virksomhet som produserer varer/tjenester som de hovedsakelig bruker selv, vil dermed ikke gjelde ved frivillig registrering.

Regjeringen må beregne nettoeffektene av regelverks­endringer

Næringsministeren vil forenkle for tre milliarder, og lover samtidig å se nærmere på nettoeffekten av regelverksendringer. På høy tid mener Revisorforeningen, som betviler at nettoeffekten er positiv.

Revisorforeningen tviler på at det har vært noen nettogevinst overhodet for næringslivet, selv om det over flere år er gjennomført forenklinger som er summert opp til over 15 milliarder kroner.

– Opinion har på oppdrag for oss over flere år spurt 800 ledere i små og mellomstore bedrifter om de opplever at byråkrati og offentlig rapportering er blitt enklere for dem. Det synes det store flertall ikke. En del mener belastningen er den samme. Det er bare en helt marginal andel som opplever situasjonen som for­bedret, sier Hanstad til DN.

Regnskapsstandardstyrets årsrapport for 2018

Aktiviteten i Regnskapsstandardstyret (RSS) i Norsk Regnskapsstiftelse i 2018 har i all hovedsak handlet om å utarbeide en forskjellsanalyse til Finansdepartementet. Det skal ikke arbeides med standardsetting inntil det foreligger en avklaring på hva som skjer med regnskapsloven.

Merverdiavgiftsfritak for elektroniske publikasjoner

Revisorforeningen har avgitt høringssvar til forslag om merverdiavgiftsfritak for elektroniske utgaver av tidsskrifter og elektroniske bøker.

Det er naturlig at bøker og tidsskrifter gis lik avgiftsmessig behandling selv om distribusjonskanalen er elektronisk. Vi syns derfor det er bra at det innføres merverdiavgiftsfritak for elektroniske publikasjoner.

Til de foreslåtte avgrensningene for fritaket har vi imidlertid enkelte kommentarer.

Vi mener det ikke bør stilles som vilkår at det foreligger en utgave i papir for at den elektroniske utgaven skal bli fritatt. Et slikt vilkår er ikke foreslått for elektroniske bøker, kun for tidsskrifter. Vi er heller ikke enige i at det er nødvendig å stille vilkår om fast utgivelsesplan og fortløpende nummerering. I tillegg mener vi det vil være uheldig å avgrense helt mot bruk av annet enn stillbilder og tekst, og at det ved samleabonnementer bare bør beregnes merverdiavgift av pliktige elementer.

Bisnode – temperaturmåler

www.bisnode.no

Regnskapslovutvalgets arbeid er bortkastet

Det er oppsiktsvekkende at Regjeringen mer eller mindre velger å se bort fra forslag fra et regjeringsoppnevnt utvalg som har utredet akkurat det de er bedt om, og som høringsinstansene i all hovedsak har sluttet seg til, mener Revisor­foreningen.

I 2015 og 2016 la Regnskapslovutvalget frem sine konklusjoner i to omfattende utredninger. Det ble blant annet foreslått at man skulle utnytte de forenklingsmulighetene som ligger i EUs direktiv, deriblant enklere regler for årsberetningen.

Nå konkluderer Finansdepartementet med at det ikke er aktuelt å implementere den internasjonale regnskapsstandarden for små og mellomstore bedrifter i regnskapsloven. I alle fall ikke i denne omgang.

Status for revisorlov, regnskapsførerlov og regnskapslov

I et møte med statssekretær Geir Olsen (V) i Finansdepartementet i februar, fikk ledelsen i Revisorforeningen en oppdatering av status for arbeidet med revisorloven, regnskapsførerloven og regnskapsloven. Det er fortsatt planlagt å legge frem en proposisjon om revisorloven for Stortinget før sommeren, men det kan oppstå uforutsette ting som gjør at dette må utsettes. Regnskapsførerloven vil bli fremmet noe senere enn revisorloven i en egen proposisjon. Departementet har bedt Finanstilsynet utrede endringer i den eksisterende regnskapsloven basert på en minimumsgjennomføring av EUs regnskapsdirektiv og direktivet om ikke-finansiell informasjon. Fristen departementet har satt er 1. mai. En lovproposisjon om regnskapsloven kan derfor tidligst fremmes for Stortinget i høstsesjonen.

Dette betyr at det fortsatt er en god mulighet for at ny revisorlov vil tre i kraft fra 1.1.2020. Det kan også være at vi får endringer i regnskapsloven fra dette tidspunktet. Det er større sjanse for at ny regnskapsførerlov settes i kraft senere.

SAF-T-filen fra kassasystemet

Fra 1. januar 2019 må alle bokføringspliktige ha oppgraderte kassasystem i tråd med kravene i kassasystemloven og kassasystemforskrifta. Et av de nye kravene er at kassasystemet må kunne produsere en fil i et standard XML-format (SAF-T). Nærmere bestemt følger det av kassasystemforskrifta § 2-7 at kassa­systemet skal kunne produsere en fil direkte fra elektronisk journal eller annet elektronisk medium i standardisert form fastsatt av Skattedirektoratet. Ved bokettersyn er det sannsynlig at det er denne filen som vil bli etterspurt ved gjennomgang av kontantsalget.

Tilfredsstiller foretakets kassasystem «SAF-T»-kravene?

Det er først og fremst leverandøren/importøren/utleier/utlåner av kassasystemet som har ansvar for å påse at systemet oppfyller alle detaljerte krav, herunder at kassasystemet tilfredsstiller kravet til å kunne produsere en SAF-T-fil. For å sikre seg at leverandøren/importøren/utleier/utlåner av kassasystemet kan stilles til ansvar hvis systemet ikke oppfyller kravene, er det lurt å påse at det er mottatt produkterklæring(er) som dekker kassasystemene som er i bruk, og at systemene er listet opp i Skattedirektoratets liste over kassasystemer med produkterklæring. Det kan også være lurt å prøve å produsere en SAF-T-fil fra systemet for å se at det faktisk fungerer før skattemyndighetene eventuelt kommer på besøk. Revisor bør vurdere hvordan SAF-T-filen kan brukes i revisjonen av kassasalget.

Skatteplikt på dugnadsarbeid

Finansministeren har i et svarbrev til Stortinget redegjort for reglene om skatteplikt på vederlag for dugnads­arbeid.

Det er vanlig i kultursektoren, som festivaler og idrettsarrangementer, at frivillige arbeider på dugnad for at arrangementet skal la seg gjennomføre. Gjenytelsen er ofte fribilletter.

Finansministeren presiserer i sitt svarbrev at reglene for skattlegging av slike fribilletter ikke er nye fra 2019. Mottas det et vederlag, må dette anses som skattepliktig fordel ved arbeid.

I en del tilfeller blir det likevel ikke skatteplikt på slike ytelser:

• En frivillig må åpenbart kunne motta en billett dersom det er nødvendig for å få tilgang til arrangementet der den frivillige innsatsen skal skje uten at dette skattlegges.

• Frivillige organisasjoner kan utbetale lønn mv. inntil kr 10 000 pr. ansatt pr. år uten at dette skal innberettes eller skattlegges. For kommersielle arrangører er grensen kr 1000.

Ikke fradrag for konsernbidrag over landegrensene

Høyesterett kom til at Yara ikke hadde rett til fradrag for konsernbidrag til datterselskap i Litauen.

Yara International ASA (Yara) krevde for inntektsåret 2009 fradrag for om lag 93 millioner kroner i konsern­bidrag til sitt litauiske datterselskap. Datterselskapet ble besluttet likvidert i 2010 og endelig slettet i 2012.

De norske konsernbidragsreglene krever at både giver og mottaker av konsernbidrag er skattepliktige til Norge. Dette vilkåret utgjør en restriksjon mot etableringsfriheten etter EØS-avtalen, men kan likevel begrunnes i tvingende allmenne hensyn slik som behovet for å ivareta en balansert fordeling av beskatningskompetanse mellom EØS-statene eller for å utelukke rent kunstige ordninger som fører til skatteomgåelse.

I tilfeller hvor underskuddet i det utenlandske datterselskapet er endelig, går imidlertid de nasjonale kravene lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene, har EFTA-domstolen uttalt.

Spørsmålet i saken var derfor om det forelå et endelig tap, dvs. om det var godtgjort at alle muligheter for å utnytte underskuddet var uttømt.

Udokumenterte påstander om revisor og arbeidskrim

I en kronikk i DN 1. februar skriver statssekretær Thor Kleppen Sættem i Justis- og beredskapsdepartementet om arbeidslivskriminalitet som gjerne skjer «med bistand fra advokater og revisorer». Det er en alvorlig påstand som må dokumenteres, mener Revisorforeningen.

Både Skatteetaten, Kripos og Økokrim har tidligere kommet med tilsvarende uttalelser. Som bransjeorganisasjon har vi hatt møter med alle disse etatene, uten at vi har fått fremlagt noe som helst som dokumenterer disse påstandene. Tvert imot. Både Skatteetaten og Kripos har bekreftet at de ikke har erfart slike saker i Norge.

Hvorfor gjentas da påstanden? Regjeringen sier de vil styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet og svart arbeid. Spørsmålet er da hvorfor de aktivt bidrar til å undergrave et av de viktigste virkemidlene samfunnet har til å bekjempe dette.

Det hersker ingen som helst tvil om at revisjon sikrer både selskapenes etterlevelse av lover og regler, bedre regnskapskvalitet og ikke minst et riktigere skattegrunnlag.

Lunch