Logg på for å laste ned PDF
Skatt

Seniorskattejurist

Line Solli

Sekretariatet for Skatteklagenemnda

Seniorrådgiver

May-Lise Persen Lerang

Sekretariatet for Skatteklagenemnda

Vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt

Vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt fremgår av skatteforvaltningsloven § 14–3 første ledd. Det er tre objektive vilkår som må vurderes:

  • uriktig eller ufullstendig opplysning/unnlatt å gi pliktig opplysning

  • kan føre til skattemessig fordel

  • fordelens størrelse.

Det er skattemyndighetene som må bevise at de objektive vilkårene for ileggelse tilleggsskatt er oppfylt. Beviskravet er klar sannsynlighetsovervekt.* Prop. 38L (2015-2016) punkt 20.5.3 side 223, HR i UTV-2008-1548 (Sørum) og Ot.prp.nr.82 (2008-2009) punkt 8.9 og 9.3.

Uriktige eller ufullstendige opplysninger

Utgangspunktet for vurderingen av om det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger er hva en lojal skattepliktig vil gi av opplysninger etter en objektiv standard.* Prop. 38L (2015-2016) punkt 20.4.2.2 og Ot.prp.nr.82 (2008-2009) pkt. 8.2.3.

Den skattepliktige har gitt uriktige opplysninger når han har gitt opplysninger som ikke stemmer med de faktiske forholdene.* Ot.prp.nr.62 (2006–2007) punkt 6.6.6. Opplysningsplikten praktiseres strengt.* Rt-2009-813 (Gaard Tveit).

Del I – skatt og merverdiavgift:

Saker fra Skatte­klagenemndas ­saksbehandling

Artikkelen tar for seg hovedlinjene i skatteforvaltningslovens bestemmelser om tilleggsskatt, med hovedvekt på eksempler fra Skatteklagenemdas praksis. Alle henvisninger er publisert eller vil bli publisert på www.skatteetaten.no.

Riktig – deretter feil

I NS 86/2017* På lovdata.no er den publisert under henvisningen SKNS1-2017-86. hadde den skattepliktige levert selvangivelse med vedlegg to ganger for samme inntektsår. Ved levering av den første selvangivelsen ga den skattepliktige riktige og fullstendige opplysninger. Kort tid etter leverte han feilaktig inn en ny selvangivelse med ufullstendige opplysninger vedrørende sin næringsinntekt. Systemet i Altinn innebærer at det er den siste innleveringen som danner grunnlaget for skattefastsettingen. Ettersom den endelige selvangivelsen ikke inneholdt næringsinntekt var selvangivelsen feil og det ble objektivt sett gitt uriktige opplysninger.

Aktsomt og lojalt

Det følger av skatteforvaltningsloven § 8–1 at den skattepliktige skal opptre aktsomt og lojalt slik at skatteplikten blir klarlagt og oppfylt i rett tid. Lojalitetsplikten har blitt drøftet i flere avgjørelser, for eksempel disse to:

I NS 141/2017* Lovdata.no: SKNS1-2017-141. hadde den skattepliktige krevd fradrag for kostnader som helt klart ikke var fradragsberettigede. Dette gjaldt private kostnader for vinterklær, sommerklær, forsikring og veiavgift.

Nemnda mente i likhet med skattekontoret at den skattepliktige hadde spekulert i oppføring av urettmessige fradrag. Dette var klart illojale tilpasninger, og innebar brudd på opplysningsplikten selv om den skattepliktige hadde oppgitt alle opplysninger som var nødvendige for å vurdere fradragsretten.

Ikke lojalt

I en annen sak, NS 44/2018,* Lovdata.no: SKNS1-2018-44. hadde den skattepliktige krevd fradrag for leiekostnader. Den skattepliktige hadde blitt nektet fradrag for tilsvarende kostnader tidligere år, og hadde mottatt vedtak fra skattemyndighetene om dette. Den skattepliktige krevde likevel fradrag til tross for at det ikke var endringer i hans faktiske situasjon.

Å fortsatt kreve det samme fradraget i selvangivelsen, og dermed ikke innrette seg etter de avgjørelsene skattemyndighetene hadde fattet, ble ikke ansett som lojalt. Dersom den skattepliktige mente at han hadde rett på fradragene til tross for at de faktiske forholdene var de samme som før, burde han i det minste ha opplyst om denne uenigheten i vedlegget til selvangivelse for å kunne anses å opptre lojalt og gi fullstendige opplysninger.