Alternative resultatmål – rom for forbedringer
Alternative resultatmål, «APM-er» («Alternative Performance Measures») eller «justerte tall», er nøkkeltall som ikke er definert eller spesifisert i regnskapsstandardene. APM-er brukes i stadig større grad, både i Norge og internasjonalt. For å klargjøre sammenhengen mellom regnskapstallene og APM-ene er det nødvendig med god tilleggsinformasjon. Observasjoner fra praksis tilsier at det er rom for forbedringer.
De siste årene har det vært rettet stadig større fokus mot en økende bruk av APM-er. APM-ene har som funksjon å tilrettelegge regnskapsinformasjonen for analyseformål. Regnskapstallene er utarbeidet på grunnlag av et regelsett som først og fremst har som formål å kommunisere «hva som har faktisk skjedd», mens APM-ene er nøkkeltall som er ment å være bedre egnet til å gi brukerne et grunnlag for å vurdere hva som er realistiske forventninger om fremtiden. I så måte representerer APM-er et supplement til regnskapstallene, ikke et alternativ, og det kan være fristende å foreslå at A-en i APM byttes med S (som i «Supplementary Performance Measures»).
IASB har i sitt pågående arbeid med utvikling av veiledning for bruk av APM-er i regnskapet erstattet A-en med M («Management Performance Measures»), som er en annen måte å unngå den mulige misforståelsen som kan oppstå når supplerende informasjon omtales som alternativ informasjon.
Finanstilsynets observasjoner og prioriteringer
Finanstilsynet publiserte i oktober 2017 en tematilsynsrapport basert på innhentet egenrapportering fra noterte foretak og tilsynets observasjoner gjort i forbindelse med en gjennomgang av et utvalg av de samme selskapenes påfølgende rapportering for 2016 (Tematilsyn om alternative resultatmål 2017, Finanstilsynet, oktober 2017).
Tilsynet oppsummerte funnene i tematilsynet på følgende måte: «I følge egenrapporteringen til foretakene for tredje kvartal 2016, etterlever foretakene i for liten grad retningslinjene. Foretakene forventet økt etterlevelse av retningslinjene for årsrapporten 2016. Finanstilsynet observerer likevel at OBX-selskapene ikke overholder retningslinjene tilstrekkelig for årsrapporten 2016.»
På denne bakgrunn gjennomførte Finanstilsynet en kontroll av 25 selskapers APM-praksis i 2016- og 2017-rapporteringen, med utgangspunkt i selskapenes halvårs- og årsrapportering, samt resultatpresentasjoner og børsmeldinger gjort i forbindelse med halvårsrapporteringen for 2017 og andre utvalgte børsmeldinger i perioden fra januar 2017 til mai 2018 (Kontroll av noterte foretaks etterlevelse av retningslinjer – alternative resultatmål – 2018, Finanstilsynet, november 2018 («2018-rapporten»)).
Tilsynet oppsummerte funnene i kontrollen på følgende måte: «Kontrollen avdekket at foretakene fortsatt ikke oppfyller kravene på en rekke områder. Det er avdekket vesentlige mangler i etterlevelse i foretakenes forklaring av bruk og i avstemming av alternative resultatmål. Finanstilsynet har også observert tilfeller der alternative resultatmål blir vektlagt mer enn regnskapstall, og hvor det ikke er gitt en balansert fremstilling.»
Den ovennevnte «brobyggingen» mellom regnskapsinformasjonen og APM-ene skal i henhold til ESMAs retningslinjer skje ved at APM-er skal defineres og avstemmes mot regnskapsinformasjonen. For å sikre at den finansielle kommunikasjonen som et foretak gjør, er helhetlig og tydelig, skal APM-ene forklares – hvorfor utarbeider og bruker foretaket de aktuelle APM-ene – og APM-ene skal ikke vektlegges mer enn tilsvarende regnskapstall. Som det fremgår over, er det særlig bruksforklaring og avstemming som i mange tilfeller er mangelfull, men Finanstilsynet observerer også at flere foretak «overkommuniserer» APM-er på bekostning av regnskapstallene slik at fremstillingen i ulike rapporter etter dets syn ikke er «balansert».
ESMA og Finanstilsynet, delvis som et resultat av de observasjonene gjort av sistnevnte i 2018-rapporten, har identifisert APM-bruk som et prioritert område for sin kontrollvirksomhet fremover. I sitt Rundskriv 4/2018, Finanstilsynets kontroll med finansiell rapportering i 2018 (november) skriver tilsynet at det vil fortsette å følge opp etterlevelsen av de gjeldende retningslinjene.
