IFRS i 2019-regnskapet
For 2019-regnskapet vil implementering av IFRS 16 Leieavtaler representere den viktigste og mest arbeidskrevende endringen for mange norske foretak. Det er imidlertid enkelte andre endringer i IFRS-regelverket som foretakene også må ha kunnskap om. Disse omtales i denne artikkelen.
I perioder med omfattende og krevende endringer i regelverket, er det ikke unaturlig at fokuset primært rettes mot de mest sentrale endringene i IFRS. IFRS 16 representerer den mest omfattende endringen for 2019-regnskapet. I denne artikkelen omtales en del mindre endringer i IFRS-regelverket som gjelder med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2019 eller senere. IFRS 16 Leieavtaler omtales ikke. Det vises til egne artikler om IFRS 16 i tidligere utgaver av denne spalten og en egen artikkel i denne utgaven av bladet om praktisk implementering av IFRS 16.
IFRIC 23 Usikre skatteposisjoner
Tolkningen om usikre skatteposisjoner (IFRIC 23) kom i 2017 og klargjør reglene for innregning og måling i IAS 12 Inntektsskatt, for tilfeller der det er usikkerhet med hensyn til behandlingen av skatteposisjoner. Det er verdt å merke seg at IFRIC 23 ikke gjelder for skatter og avgifter utenfor virkeområdet til IAS 12, og inneholder heller ikke bestemmelser knyttet til renter og straffegebyrer knyttet til usikre skatteposisjoner.
Tolkningen omhandler følgende problemstillinger:
Vurderingsenheten
IFRIC 23 krever at selskapet tar stilling til om det skal vurdere den enkelte usikre skatteposisjon separat eller sammen med andre usikre skatteposisjoner. IFRIC 23 krever at en legger til grunn den løsningen som best predikerer utfallet av usikkerheten. Dersom selskapet eksempelvis forventer at skattemyndighetene ser på flere elementer samlet i forbindelse med en skattesak, vil det være naturlig å gjøre det samme når selskapet skal innregne og måle de usikre skatteposisjonene. Vurderingen er skjønnsmessig og avhenger blant annet av hvor like sakene er og sannsynligheten for at skattemyndighetene ville vurdert posisjonene på samme måte.
Oppdagelsesrisikoen
Begrepet oppdagelsesrisiko benyttes ofte som uttrykk for sannsynligheten for at skattemyndighetene gransker tallene som selskapet har innrapportert. I de tilfellene der skattemyndighetene har rett til å granske tallene, skal foretaket legge til grunn at de faktisk vil gjøre det. Det skal også legges til grunn at skattemyndighetene vil ha full tilgang til all relatert informasjon. Man skal med andre ord sette oppdagelsesrisikoen til 100 prosent.
Fastsetting av skattemessig resultat, skattemessige verdier og skattesatser
Hvis et selskap anser det som sannsynlig at skattemyndighetene vil legge selskapets vurdering til grunn, skal denne vurderingen danne grunnlaget for regnskapsføringen.
Hvis selskapet derimot vurderer at det ikke er sannsynlig at skattemyndighetene vil akseptere dets skattemessige behandling, skal selskapet estimere det beløpet som det forventer å måtte betale til skattemyndighetene. To alternative metoder for fastsettelse av estimat er aktuelle; det mest sannsynlige beløpet eller forventningsverdien. Det er krav om at man legger til grunn den metoden som best predikerer utfallet av usikkerheten.
Etterfølgende endringer i faktum
Selskapet må oppdatere vurderingen av sannsynligheten for at selskapets behandling av skatteposisjonen aksepteres av myndighetene, og/eller effekten på estimatet som følge av usikkerheten, når faktum endres eller ny relevant informasjon blir tilgjengelig. Endringene skal håndteres som en endring i regnskapsestimat i samsvar med IAS 8 Regnskapsprinsipper, endringer i regnskapsmessige estimater og feil. Nytt faktum som kommer selskapet til kunnskap etter balansedato, skal behandles i samsvar med IAS 10 Hendelser etter balansedagen.
%20(1).png)
