Ny hvitvaskingslov i kraft 15. oktober

Den nye hvitvaskingsloven trer i kraft 15. oktober 2018. Ny hvitvaskingsforskrift trer i kraft fra samme tid.

Den nye loven og forskriften viderefører i stor grad gjeldende rett. De sentrale byggesteinene i anti-hvitvaskingsregimet videreføres, slik som:

• Regler om kundetiltak (tidligere «kundekontroll»)

• Lagring av opplysninger og dokumenter

• Undersøkelses- og rapporteringsplikten

• Krav om utarbeidelse av rutiner, internkontroll og opplæring av ansatte

Den nye hvitvaskingsloven medfører imidlertid også enkelte endringer:

• Bestemmelsene om reelle rettighetshavere utvides. Eierandeler mv. til nære familiemedlemmer skal vurderes samlet. Det er ikke nødvendig å identifisere reelle rettighetshavere i selskap i børsnotert konsern. Fysiske personer kan ha reelle rettighetshavere.

• Såkalte politisk eksponerte personer (PEP) vil nå også omfatte norske politikere mv.

• Revisorer og andre rapporteringspliktige skal identifisere, vurdere og dokumentere risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering på virksomhetsnivå. Risikobasert tilnærming på kundenivå videreføres.

• Undersøkelsesplikten er utformet på en annen måte, og viser nå til forhold som kan indikere at midler har tilknytning til hvitvasking eller terrorfinansiering. Det skal rapporteres til Økokrim dersom det etter nærmere undersøkelser er forhold som gir grunnlag for mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering. Det er ikke lenger bare «transaksjoner» som skal utløse undersøkelses- og rapporteringsplikt.

Den nye hvitvaskingsforskriften presiserer og viderefører sentrale deler av gjeldende forskrift. I tillegg gir forskriften enkelte særlige regler for skadeforsikringsforetak og tilbydere av spilltjenester.

Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr

Skattedirektoratet har publisert nye retningslinjer for bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr.

Tvangsmulkt skal ikke brukes overfor virksomheter som er nystartet og som leverer skattemeldingen for formues- og inntektsskatt for sent. Også virksomheter som tidligere har hatt god leveringshistorikk, kan slippe tvangsmulkt. Dette fremkommer av retningslinjene.

I retningslinjene er det også innarbeidet at det er Skattedirektoratet som skal behandle klager på tvangsmulkt etter A-opplysningsloven.

Papirkvittering ikke lenger et krav

Finansdepartementet har endret bokføringsforskriftens krav om utskrift av papirkvitteringer. Endringene innebærer at det ikke vil bli krav om utskrift av salgskvittering (papirkvittering) dersom det benyttes en integrert betalingsløsning i forbindelse med salget og kunden ikke ønsker kvittering.

Unntaket fra kravet om kvittering vil ikke gjelde dersom det betales med kontanter.

De nye reglene vil gjelde fra 1. januar 2019. Skattedirektoratet fastsetter korresponderende endringer i kassasystemforskrifta.

Ytterligere forslag til forenklinger

Den første uken av september overleverte vi Revisorforeningens topp ti forenklingsforslag til næringsministeren. Vi ble også bedt om å oversende ytterligere forenklingsforslag. Disse er nå oversendt departementet.

De ytterligere forslagene er hovedsakelig innenfor merverdiavgifts- og skatteområdet. Vi foreslår blant annet forenklinger for oppføring av bygg i egen regi, skattemessig fradrag for representasjon, aksjebeskatningen, for veldedige organisasjoner og dugnadsarbeid, skattefunn og i adgangen til å overdra tilbakeføringsplikten.

Nytt utkast til bransje­norm GDPR for revisorer

Revisorforeningens bransjenorm for behandling av personopplysninger i revisjonsbransjen er sendt til Datatilsynet for godkjenning. Utkastet til bransjenorm vil være veiledende for bransjen også før Datatilsynet har gitt sin godkjenning. På bakgrunn av innspill til omtalen av innsynsrett og taushetsplikt, ble en oppdatert versjon av bransjenormen oversendt i september. Før Datatilsynet har gitt sin godkjenning, vil utkastet til bransjenorm ha status som veiledning.

Les mer om bransjenormen på: revisorforeningen.no/fag/standarder-og-veiledninger/

Oppdatert veiledning pensjonsforutsetninger

Norsk RegnskapsStiftelse har oppdatert veiledning pensjonsforutsetninger med tall pr. 31. august 2018.

Skattemessig behandling av ulempeerstatning

Ulempeerstatning inntektsføres ikke ved utbetalingen, men skal redusere inngangsverdien for den eiendelen som har fått redusert verdi.

I en prinsipputtalelse avgitt i september 2018 presiserer Skattedirektoratet den skattemessige behandlingen av ulempeerstatninger. I uttalelsen skriver direktoratet følgende:

«Ulempeerstatning er et begrep som nyttes for erstatningsutbetalinger som skal kompensere for verdiforringelse av en eiendom eller en ting som ikke er realisert i skattemessig forstand. Det kan være ulike årsaker til slik verdiforringelse. Vanlige årsaker til verdiforringelse er ekspropriasjon av en del av en eiendom og alle former for skade eller ulempe etter grannelova.

Ulempeerstatning inntektsføres ikke som skattepliktig inntekt ved utbetalingen, men skal redusere inngangsverdien for den delen av eiendommen eller tingen som er redusert i verdi på grunn av skaden eller ulempen. Dette gjelder i den grad erstatningen ikke benyttes til å avhjelpe ulempene eller reparere skaden. Nedskrivning av kostprisen skal foretas selv om ulempeerstatningen overstiger inngangsverdien for eiendommen, slik at inngangsverdien blir negativ.»

Ekspropriasjon av en del av en eiendom er ikke et vilkår for slik skattemessig behandling.

Positiv trend for regnskapsinnsending

I år var det 15 472 av de totalt 325 651 innsendingspliktige enhetene som ikke leverte årsregnskapet innen fristen 1. august. Det gir en andel på 4,75 %.

Tilsvarende tall i fjor var 18 185 av totalt 311 736 (5,83 %). Før Regnskapsregisteret startet praksisen med å legge ut påminnelser i Altinn, lå andelen stabilt rundt 10 % hvert år.

Merk muligheten for å hente ut innsendte regnskaper gratis fra Regnskapsregisteret. Regnskapene kan bestilles i Brønnøysunds nettbutikk. Velges levering til e-post (PDF), er dette gratis.

Statsbudsjettet 2019 - avgift

Regjeringen foreslår:

• å redusere elavgiften med ett øre pr. kWh ut fra prisjustert sats.

• å reversere økningen i sjokolade- og sukkervareavgiften tilbake til prisjustert nivå for 2017.

• å innføre en avstandsdifferensiering for flypassasjeravgiften fra 1. april 2019. For reiser ut av Europa settes avgiften til kr 200 og for reiser innenriks og i Europa settes avgiften til kr 75.

• å gjøre flere endringer som forsterker klima- og miljøinnretningen i avgiftssystemet:

• ytterligere miljødifferensiering av engangsavgiften for motorsykler

• avvikling av særfordelen i CO2-komponenten i engangsavgiften for drosjer

• innføring av vrakpantavgift for lastebiler, motorsykler, mopeder og campingvogner

• å innføre merverdiavgiftsfritak for e-bøker og e-tidsskrift fra 1. juli 2019. Regjeringen kommer tilbake med et konkret forslag i Revidert nasjonalbudsjett.

Det foreslås ingen endringer i avgiftsfritaket for varesendinger fra utlandet med verdi under 350 kroner.

Bisnode – temperaturmåler

www.bisnode.no

Statsbudsjettet 2019 – skatt

Skattesatsen reduseres til 22 % for både personer og selskaper. Ellers var det få overraskelser i statsbudsjettet som ble fremlagt 8. oktober 2018.

I tillegg til satsreduksjonen kan nevnes endringer i rentebegrensningsreglene og plikt for arbeidsgiver til å innberette tips. Økningen i sukkeravgiften som ble gjennomført i 2017, reverseres og flypassasjeravgiften økes for reiser ut av Europa fra 1. april 2019. Det foreslås ingen lovfesting av gjennomskjæringsregelen i statsbudsjettet. Det foreslås heller ingen endringer i avgiftsfritaket for varesendinger fra utlandet med verdi under 350 kroner.

Hovedpunktene i forslaget er:

Nye økonomiforskrifter til friskolelova og voksenopplæringsloven

Kunnskapsdepartementet fastsatte 1. september 2018 ny økonomiforskrift til friskolelova og ny forskrift til voksenopplæringsloven kapittel 4 med bestemmelser om regnskap og revisjon i kapittel 8.

Når det gjelder bestemmelsen om krav til bruk av innskuddskapital og bestemmelsen om oppstartskostnader, vil Kunnskapsdepartementet foreta nærmere utredninger. Departementet understreker i brevet at gjeldende rettstilstand og forvaltningspraksis på disse to punktene videreføres inntil det eventuelt besluttes noe annet på bakgrunn av utredningene.

Med hensyn til bestemmelsen om tilbakebetaling ved nedleggelse, som er fastsatt i samsvar med utdanningsdirektoratets forslag, presiserer departementet at verdier som skriver seg fra dugnadsinnsats som er dokumentert eller på annen måte sannsynliggjort etter en konkret vurdering, vil kunne falle inn under gavebegrepet, og disponeres fritt av skolen ved nedleggelse.

Forskriftsendringene trådte i kraft 1. september 2018.

Forenklinger i statlige regnskapsstandarder

Revisorforeningen har avgitt høringssvar vedrørende forenklinger i statlige regnskapsprinsipper.

Revisorforeningen har stor forståelse for at det er ønskelig å redusere ressursbruken ved innføring og bruk av periodisert regnskap. Forenklingen bør likevel ikke medføre at ­periodisert regnskapsføring i staten avviker ytterligere fra de generelle prinsippene for periodisering og unødvendige avvik fra regnskaps­føring som følger av regnskapsloven.

Revisorforeningen har også forståelse for behovet for å gi publikum presis informasjon om pengebruken i statlig sektor, men heller ikke her bør dette gå på bekostning av god regnskapsskikk og lik behandling og rapportering av sammenlignbare transaksjoner.

Lunch