Parkeringsvirksomhet ble ikke ansett som næringsvirksomhet

Spørsmål: Vi er en nærings og boligutvikler som har blitt oppmerksom på en rettsavgjørelse, hvor det legges til grunn at boligutvikler ikke hadde fradragsrett for oppføringen av parkeringsanlegget fordi parkeringsvirksomheten ikke ble ansett drevet i næring. Kan du si noe nærmere om hva som ligger i næringskravet i denne forbindelse?

Borgarting lagmannsrett 13. juni 2018

Bakgrunnen for spørsmålet er at Borgarting lagmannsrett den 13. juni i år kom til at et selskap som hadde oppført et parkeringsanlegg med plass til utleie av 109 parkeringsplasser, ikke drev næringsvirksomhet i merverdi­avgiftslovens forstand. Selskapet ble på denne bakgrunn nektet fradrag for mva på oppføringskostnadene og drift av parkeringsanlegget.

Basert på en kalkyle av selskapets oppføringskostnader, holdt opp mot forventede inntekter, mente lagmannsretten at det ikke var sannsynlig at selskapet ville gå med overskudd innen rimelig tid. På kostnadssiden la retten inn et krav til avkastning på 2 % på egenkapitalen. I tillegg la retten til grunn at det må gjøres avskrivninger av anlegget med 1,5 %. Retten kom gjennom sitt regnestykke frem til at selskapet i et tidsperspektiv på fem til åtte år ikke vil komme i en overskuddsposisjon, og at det derfor ikke oppfylte kravet til næringsvirksomhet.

For sammenhengens skyld tar vi med at dette også hadde positive effekter, da dette innebærer at selskapet ikke skal betale mva på sine parkeringsinntekter.

Borgarting lagmannsrett 27. mars 2015

Det kan stilles spørsmål ved om lagmannsretten oppstiller et for strengt utgangspunkt i nevnte avgjørelse. Retts- og forvaltningspraksis viser at både forvaltningen og domstolen i utgangspunktet skal være tilbakeholdne med å overprøve de skatte- og avgiftspliktiges forretningsmessige vurderinger, så lenge det har vært bedriftsøkonomiske hensyn som har vært bestemmende for vurderingen.

Intensiteten i prøvingen stiller seg imidlertid annerledes når det også har vært private motiver i forbindelse med investeringen jf. rettspraksis i forbindelse med anskaffelser av seilbåter og yachter for utleie. Det kan synes som om Borgarting uriktig har lagt til grunn samme intensitet for prøvingen av næringsvurderingen her som for tilfeller med blandede formål. Borgarting lagmannsrett beskriver dette selv slik i en avgjørelse fra 27. mars 2015 som gjaldt utleie av seilbåt, hvor det også forelå private motiver for anskaffelsen:

«Flertallet tar utgangspunkt i at Canica AS egne kalkyler og forventninger må legges til grunn ved vurderingen av om det var et kommersielt og forretningsøkonomisk grunnlag for å kjøpe en båt av denne type for å drive utleie. Det er lagt til grunn i rettspraksis at skattemyndighetene ikke skal overprøve skattyterens forretningsmessige vurderinger så lenge det er bedriftsøkonomiske hensyn som har vært bestemmende jf. blant Rt-2014–614, Rt-2003–536 og Rt-2009–1473. Det samme gjelder selvsagt for domstolens prøving av ligningsmyndighetenes vedtak.»

Skattedirektoratet

Jeg tar også med at Skattedirektoratet selv tar følgende utgangspunkt i et fellesskriv fra 2010:

«En aktivitet som ellers ville bli sett på som næringsvirksomhet, må normalt anses som næringsvirksomhet selv om virksomheten hittil har gått med underskudd når den utelukkende drives i den hensikt å tjene penger, og hvor det ikke er andre motiver.»

Det er for meg vanskelig å se at utbygger her hadde andre motiv for oppføringen av parkeringsanlegget enn å tjene penger.