Høring om endringer i bokføringsforskriften

Finansdepartementet har sendt forslag til endringer i bokføringsforskriften på høring. De foreslåtte endringene har delvis sammenheng med forslag til endringer i kassasystemforskriften som Skattedirektoratet sendte på høring 23. mars i år.

Utover dette foreslås det endringer i bestemmelsene om unntak fra kravene til dokumentasjon av kontantsalg. Det gjelder blant annet begrensninger i anvendelsesområdet for bruk av kontantfaktura og alternativ dokumentasjon av kontantsalg ved andre ubetjente salgssteder enn automater.

Det er også foreslått dokumentasjonskrav for veldedige og allmennyttige institusjoners omsetning av varer fra kiosk og serveringstjenester som er unntatt merverdiavgift.

Høringsfristen er satt til 2. august 2018.

Kan Utdanningsdirektoratet pålegge små skoler å utarbeide årsberetning?

Stortinget har vedtatt endringer i regnskapsloven som innebærer at små foretak ikke lenger plikter å utarbeide årsberetning. Tross lovendringen mener Utdanningsdirektoratet at friskolene og skoler godkjent etter voksenopplæringsloven kapittel 4 fremdeles skal utarbeide årsberetning for innrapportering til Utdanningsdirektoratet. Revisorforeningen har sendt brev til Utdanningsdirektoratet hvor vi ber om at direktoratet revurderer uttalelsen om at skoler som er små foretak, må utarbeide årsberetning.

Ny regnskapsførerlov

Daglig leder i et regnskapsselskap skal ikke lenger måtte ha autorisasjon som regnskapsfører. Kravene til etterutdanningen blir i større grad samordnet med etterutdanningen for revisorer og et flertall i utvalget går inn for at tittelen skal være «statsautorisert regnskaps­fører». Les mer om forslaget på revisorforeningen.no.

Aksept av oppdrag i Samordnet register­melding

Nå skal revisor signere Samordnet registermelding elektronisk ved oppdragsbekreftelse. Regnskaps­førere må også signere oppdrags­bekreftelsen elektronisk. Tidligere måtte revisorene legge ved oppdragsbekreftelsen som et vedlegg mens regnskapsførere hadde valgfrihet.

Revisorforeningen har gitt innspill om at det bør være en sperre i systemet som sørger for at de som har ansvar må signere først før det åpnes opp for revisors signering. Det er dessverre ikke mulig.

Slik det er i dag, signerer de ansvarlige og revisor meldingen uavhengig av hverandre, men meldingen sendes ikke til Brønnøysundregistrene før alle har signert. Hvis den som fyller ut meldingen jobber hos revisor, har han/hun mulighet til å følge med på status for meldingen, og kan da vente med å signere til etter at de ansvarlige har signert.

Revisors elektroniske signering anses å være erklæring om at valget mottas etter foretaksregisterloven § 4–4 første ledd d). Når Sam­ordnet registermelding sendes inn i papirversjon, kan revisor og regnskapsfører fortsatt legge ved en oppdragsbekreftelse.

Fremtidens selskaps­rapportering

Arbeidet med fremtidens selskapsrapportering har tatt et nytt steg ved at de nordiske næringsministrene har startet prosjektet Nordic Smart Government. Ifølge beregninger fra Ernst & Young kan den potensielle besparelsen, bli opp mot 250 milliarder norske kroner årlig fra 2027 for hele Norden.

En arbeidsgruppe etablert av Nordisk ministerråd har i et par år arbeidet med hvordan små og mellomstore ­nordiske bedrifter kan utveksle regnskapsdata på en sikker måte. Dette gjelder utveksling mellom bedrifter, og mellom bedrifter og myndigheter.

De nordiske næringsministrene har nå tatt prosjektet Nordic Smart Government 3.0 et steg videre ved å gi sin støtte. Prosjektet er toårig og vil skape en digital og transparent nordisk region. Nordic Innovation, en institusjon i Oslo under Nordisk ministerråd, bidrar med 28,5 millioner kroner til Nordic Smart Government 3.0. Fra norsk side deltar Brønnøysund­registrene i prosjektet. Prosjektet pågår ut april 2020 og skal implementeres etter det.

Rapport fra dokumentbasert tilsyn med revisorer

Rapporten fra det dokumentbaserte tilsynet med revisorer høsten 2017 er nå publisert.

I rapporten fremgår det blant annet at:

• Det har vært en reduksjon på 2 % fra 2013 til 2016 i antall oppdragsansvarlige revisorer.

• Antall revisorer som driver virksomhet i enkeltpersonforetak, er fortsatt ­synkende.

• Det er nedgang i antall revisjonsoppdrag med honorar under kr 30 000.

• De fem største revisjonsselskapenes andel av revisjonsinntektene utgjorde 69,2 % mot 67,6 % i 2013.

Av revisjonsberetninger utstedt for regnskapsåret 2016 var 92,7 % normalberetninger mens 5,6 % av beretningene hadde presiseringer. I 1,6 % av beretningene hadde revisor konkludert med at regnskapet ikke burde fastsettes, tatt forbehold, eller ikke kunnet uttalt seg om årsregnskapet.

I tillegg er Finanstilsynets oppfølging overfor den enkelte revisor og det enkelte revisjonsselskap kort omtalt i rapporten. Dette gjelder blant annet de som ikke oppfyller minstekravet til lovpliktig etterutdanning.

De totale inntektene fra revisjonsbransjen var for regnskapsåret 2016 på 12,5 mrd. kroner, hvorav 6,5 mrd. kroner er inntekter fra revisjon av årsregnskap.

Hele rapporten finnes på Finanstilsynet.no

Bransjenorm for behandling av person­opplysninger i revisjonsbransjen

Personvernforordningen (GDPR) vil ifølge Justisdepartementet tidligst kunne tre i kraft i Norge fra 1. juli. For å hjelpe revisjonsselskapene med å etterleve personvernreglene arbeider Revisorforeningen med en bransjenorm for revisjonsbransjen.

Bisnode – temperaturmåler

www.bisnode.no

Høring – arbeidsgivers plikter når ansatte mottar tips

Det er foreslått at arbeidsgiver får plikt til å lønnsrapportere, foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift for tips.

Ved en endring av bokføringsforskriften vil arbeidsgiver få en plikt til å registrere betaling av kontante og elektroniske tips i virksomhetens kassasystem. Arbeidsgiver får da kontroll og oversikt over alle tips. Forslaget skal tre i kraft fra 1. januar 2019.

Skattedirektoratet foreslår at arbeidsgiver skal pålegges å innberette tips som de ansatte mottar. Tips vil da i motsetning til dagens ordning, hvor den ansatte selv har ansvar for å oppgi inntekten til beskatning, bli gjenstand for skattetrekk sammen med ordinær lønn av arbeidsgiver. Vi legger til grunn at den skisserte løsningen forutsetter at tips som skal fordeles på ansatte, verken er skattemessig inntekt eller avgiftspliktig omsetning for arbeidsgiver.

Revisorforeningen støtter Skattedirektoratets forslag, men mener de økonomiske og administrative konsekvensene er for dårlig utredet. Blant annet etterlyser vi en mer fullstendig drøftelse av hvordan tips skal behandles hos arbeidsgiver, bl.a. i forhold til skatt, merverdiavgift, arbeidsgiveravgift, og hvorvidt tips skal inngå i grunnlaget for sykepenger, pensjon/obligatorisk tjenestepensjon mv.