Foreslår skatt for digital virksomhet i EU

Som et ledd i EU-kommisjonens arbeid mot et mer rettferdig og effektivt skattesystem foreslås en ny skatt som treffer store aktører på det digitale markedet. Skattens formål er å treffe den verdiskapingen som skjer i aktuelle aktørers bedriftsmodeller.

Beskatning foreslås flyttes til det landet hvor brukerne er etablert, i motsetning til hvor den digitale aktøren har sitt hovedkontor.

Inntekter fra annonseplasser og tjenester som gjør digitale markedsplasser tilgjengelig for brukere, som i sin tur benytter markedsplassen for levering av tjenester eller varer til andre brukere, er eksempler på typer inntekter som den nye digitale skatten vil treffe. Tjenester som streaming, online gaming og skytjenester vil for eksempel ikke omfattes av den nye skatten.

Skatten foreslås å ligge på 3 % av brutto­inntekt og blir aktuell om både globalinntekt overstiger €750 millioner og digitale salg i EU overstiger €50 millioner.

Den digitale økonomien i fokus også i Storbritannia

Britiske skattemyndigheter har publisert et oppdatert memorandum vedrørende den digitale økonomien. Myndighetene legger til grunn at en modell som allokerer deler av et konserns inntekt til de landene hvor brukerne er etablert, er den foretrukne. Dette vil imidlertid kreve global enighet ettersom skatteplikt reguleres av dobbelt­beskatningsavtalene.

Skattemyndighetene uttaler også at de støtter EUs synspunkt om at det innføres en foreslått skatt på salgsinntektene til digitale virksomheter inntil det er oppnådd enighet om globale endringer.

Virksomhet kan nektes fradrag etter avregistrering

Virksomhet som etter avregistrering for MVA-formål har fakturert utgående MVA, må rapportere inn motsvarende MVA til skattemyndighetene. Virksomheten kan samtidig bli nektet fradrag for inngående MVA knyttet til samme periode. Dette har EU-domstolen konkludert i dommen Dobre, C159/17, fra 7. mars 2018.

I saken ble en virksomhet avregistrert for MVA-formål etter at selskapet over tid ikke hadde levert inn MVA-oppgaver. Virksomheten fortsatte å utstede fakturaer med MVA, uten å rapportere dette til myndighetene. Senere sendte virksomheten inn MVA-oppgave med fradrag for inngående MVA. Fradraget ble nektet med begrunnelsen at det var en form for skatteunndragelse.

I tidligere praksis fra EU-domstolen fremgår at kun fravær av formelle krav ikke vil være tilstrekkelig for å nekte fradrag for inngående MVA, hvis materielle krav ellers er oppfylt.

I dette tilfellet mener EU-domstolen at det kan være riktig å nekte fradrag, hvis det er klart at myndighetene mang­ler nødvendig informasjon for å kontrollere at materielle vilkår er oppfylt. Alternativt at det kan bevises at virksomheten handlet uredelig for å få fradrag.

Nederland – innstramminger i praksisen for bindende forhåndsuttalelser

Nederlandske myndigheter har varslet at landets praksis for forhåndsvedtak (bindende forhåndsuttalelser) skal ­sentraliseres og strammes inn.

Bakgrunnen er at myndighetene i 2017 foretok en gjennomgang av flere tusen bindende forhåndsvedtak med internasjonalt preg. Revisjonen avslørte at interne retningslinjer og prosedyrer ikke var blitt fulgt i en rekke av sakene. Dette gjaldt ­manglende kvalitetssikring og i enkelte tilfeller feil rettsanvendelse.

For å sikre nødvendig kvalitet foreslås det at prosessen for bindende forhåndsvedtak revideres. Som et ledd i dette, foreslås sentralisert koordinering av vedtak som gjelder selskap med internasjonal karakter. Det er også varslet at myndighetene vurderer å innføre substanskrav for at selskap skal kunne anmode om bindende forhåndsvedtak, slik at tilbudet begrenses til selskaper med virksomhet av et visst omfang.