IFRS 15 – blir regnskapene «bedre»?
De siste tre–fire årene har næringslivet forberedt seg på den nye standarden IFRS 15 om inntektsføring som trådte i kraft 1. januar i år. I første kvartal 2018 er det slutt på ventetiden – IFRS 15 er «live», men blir regnskapene «bedre»?
Standarden ble utgitt i 2014, etter ti års standardsettende arbeid, med både diskusjonsnotat og to høringsutkast som viktige forberedende milepæler. IFRS 15 markerte også det første vellykkede forsøket på full harmonisering av IFRS og US GAAP i og med at ASC 606 som ble utgitt samme året, har samme innhold og tilnærmet identisk ordlyd som IFRS 15.
Før: opptjenings- og sammenstillingsprinsippet
Opptjening og sammenstilling var lenge de styrende prinsippene for regnskapsføring – inntekt resultatføres når inntekten er opptjent, og utgiftene kostnadsføres når den tilhørende inntekten resultatføres. Sammenstillingsprinsippet har lenge vært ansett som en regnskapsfaglig akilleshæl, og har blant annet blitt ansett som direkte årsak til kjente regnskapsskandaler som WorldCom i 2002 – vedlikeholdsutgifter ble balanseført i påvente av fremtidige inntekter å sammenstille dem med. Opptjeningsprinsippet har i mindre grad vært skandaleomsust, selv om det har vært vel så mange regnskapsskandaler som har vært forankret i oppblåste inntekter. Kritikken mot opptjeningsprinsippet har likevel vært relativt lik kritikken mot sammenstillingsprinsippet – det gir rom for mye subjektivt skjønn og derfor manipuleringsmuligheter, når en opportunistisk, og til tider kanskje presset, selskapsledelse skal kommunisere en virksomhets inntjening og inntjeningspotensial.
