Et kritisk blikk på verdien av kryptovaluta
Såkalt kryptovaluta er i vinden selv om prisene både faller dramatisk og deretter stiger voldsomt – gjerne i løpet av veldig kort tid. Jeg oppfordrer alle til å skrelle lagene av det verdiløse verdipapiret, og se om det er noe igjen i løkens kjerne.
Dette innlegget er en utvidet variant av en kredittkommentar om såkalt kryptovaluta publisert i Dagens Næringsliv 20. februar. Den kommentaren ble møtt med både bifall og kritikk. Kritikken har først og fremst gått på manglende nyansering, og derfor har jeg her presisert mer enn hva det er rom for i en kort aviskommentar. Selv mange kryptovalutatilhengere mener at vi er inne i en boble, men de mener at noen vinner-kryptovalutaer vil stå igjen med noe verdi. Jeg har likevel ikke hørt et eneste godt argument for hvorfor de skal ha verdi, utover at det alltid vil finnes noen som vil ha tro på at spesielt Bitcoin vil ha verdi. De kan jo ha rett i det.
Andre argumenter til fordel for kryptovaluta går på at det faktisk gjøres transaksjoner av et visst omfang, og at dette i seg selv tilsier at valutaen har verdi som betalingsmiddel, men jeg ser ikke at dette taler for fundamental verdi. I et historisk perspektiv vil privatisering av pengetrykking og formue som skapes av dette bli sett på som falskmyntneri. Hvem skal ha rett til å gjøre dette? – alle? – vel, hvorfor skal man da ha tillit til slike valutaer?
Teknologien er interessant
La meg først presisere at jeg ikke er negativ til teknologien blockchain, eller distributed ledger (distribuert hovedbok) som først ble introdusert gjennom Bitcoin. Ja, teknologien har sine svakheter som stadig økende datamengde, men trolig er mulighetene vesentlig større. Jeg er ingen teknolog, men har diskutert noen av mulighetene med min kollega Lasse Meholm som er leder for blockchain-teknologi i DNB. Teknologien kan for eksempel benyttes til eiendomsregistre i utviklingsland. Den distribuerte hovedboken gjør at alle kommunale kontorer kan se den samme informasjonen, men uten at de vil kunne gjøre endringer i et sentralt register. Dermed blir det langt vanskeligere for en korrupt tjenesteperson for eksempel å gi eiendommen som tilhører en ressurssvak person, til en utbygger som ikke følger reglene.
Vi i DNB har nylig inngått en avtale med en gruppe internasjonale storbanker om å bruke teknologien i forbindelse med trade finance. Statoil benytter teknologien til å redusere motpartsrisiko ved omsetning av olje og gass, og DNV GL benytter teknologien til å gjøre det vanskeligere å forfalske sertifikater.
Suksessfaktorer
Begrenset mengde – brukes av mange som argument for at det må ha verdi – man må forte seg å få tak i varen før det er for sent – men samme situasjon som en aksje/obligasjon: verdien kan likevel være null.
Attraktivt å omgå offisielle kanaler. Alt fra hvitvasking fra kriminalitet, skatteunndragelser og terrorfinansiering, via fravær av fungerende offisiell valuta (eks. Zimbabwe), til mistillit til sentralbankenes uansvarlige pengepolitikk med såkalte kvantitative lettelser som blir til pengetrykking om de ikke blir reversert.
Det er alltid mest attraktivt å svindle folk som har noe å skjule, for de ønsker i utgangspunktet ikke å anmelde.
Teknoeufori. I disse dager stiger aksjer som inneholder Fintech, Blockchain, crypto eller coin irrasjonelt mye sammenlignet med sammenlignbare aksjer (anekdoter).
Risikovilje og lite kunnskap. Folk (tror de) elsker gambling – enten kasinoet selger tradisjonelle pengespill, gearede derivatinvesteringer (contract for difference) eller luft (krypotovaluta, The 5 percent community).
Ren kryptovaluta og kryptovaluta koblet til verdier
Den andre presiseringen jeg vil gjøre er å skille mellom ren kryptovaluta og kryptovaluta som er koblet til verdien av en teknologi eller en bedrift. Et eksempel på dette er Ethereum (valutaen kalles Ether) som egentlig er et IT-programmeringsspråk. Resten av innlegget gjelder i hovedsak for ren kryptovaluta, med unntak av neste og nest siste avsnitt.
Ligner en aksje
Kryptovaluta, eller tokens, som er koblet mot et selskap, eller en teknologi, kan ha en verdi på samme måte som en aksje kan ha verdi og utstedes gjennom en såkalt Initial Coin Offering (ICO – spiller på navnet Initial Public Offering som er engelsk for børsnotering).
Selv om noen av dem som utsteder tokens gjennom ICOs, har ærlige hensikter, er visstnok flere blitt svindlet og bakmenn skal ha gått i dekning etter å ha hentet inn ekte penger i hard valuta gjennom en ICO.
Fremfor en kapitalinnhenting i tradisjonell valuta med aksjeemisjon, børsnotering eller crowdfunding kan det for mange selskaper sikkert være fristende å bruke en ICO siden de slipper både prospektplikt og informasjonsplikt. Den nåværende teknoeuforien gjør det også lettere å få en bedre prising, men det kan endres raskt.
For en investor betyr imidlertid manglende regulering, blant annet når det gjelder prospekt- og informasjonsplikt, en økt risiko for å gjøre en dårlig investering og for i verste fall å bli svindlet.
Kryptovaluta som et fenomen kan det likevel lønne seg å være positiv til. La oss først ta en nærmere titt på hva kryptovaluta er, og hva det ikke er? Blir det da noe igjen etter at løken er skrelt, lag for lag?
