Gjeldsinformasjonsloven
Norske myndigheter har uttrykt bekymring over veksten i forbrukslån. I april 2017 lanserte derfor regjeringen det som omtales som «en kraftfull pakke av tiltak som skal sørge for at markedet fungerer bedre». Gjeldsinformasjonsloven var en del av denne pakken. Denne loven trådte i kraft 1. november 2017.
Den samlede pakken av tiltak som regjeringen lanserte 4. april, omfattet forskriften om fakturering av kredittkort, forskrift om markedsføring av kreditt og gjeldsinformasjonsloven. I tillegg kom Finanstilsynet med retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån. Finans Norge hadde fra før av lansert en egen bransjenorm for markedsføring av kredittkort og forbrukslån.
I forbindelse med lanseringen av lovforslaget uttalte forbrukerminister Solveig Horne:
– Vi er bekymret over utviklingen i forbruksgjeld. Særlig er det mange unge mennesker som står i fare for å havne i luksusfellen, på grunn av alt for høy gjeldsbyrde. Gjennom den nye gjeldsinformasjonsloven åpner vi nå for en løsning som bidrar til at banker og andre finansforetak kan foreta mer korrekte kredittvurderinger, slik at forbrukslån og annen kreditt ikke gis til personer som kan få problemer med tilbakebetalingen.
Gjeldsinformasjonsloven
Informasjon om all gjeld vil ikke bli gjort tilgjengelig som følge av den nye loven. Loven begrenser dette til gjeld som ikke er sikret med pant i formuesgode eid av låntager selv. Det medfører at loven i utgangspunktet kun omfatter såkalt usikret gjeld. Slik dette er definert, vil også informasjon om gjeld sikret utelukkende med pant i tredjeparts formuesgode være omfattet av lovens virkeområde. Loven inneholder dessuten en hjemmel for departementet til å utvide virkeområdet til all gjeld. Denne forskriftshjemmelen er dog foreløpig ikke tatt i bruk.
Hvem kan kreve å få utlevert gjeldsinformasjon?
Gjeldsinformasjon representerer sensitive opplysninger om enkeltpersoners økonomiske forhold og gjeldsinformasjon kan derfor ikke være fritt tilgjengelig for alle og enhver. Formålet med gjeldsinformasjonsloven er å legge til rette for en korrekt kredittvurdering. Tilgangen til gjeldsinformasjon er derfor begrenset til følgende tilfeller:
finansforetak, Husbanken og Statens pensjonskasse, når disse skal foreta kredittvurdering i forbindelse med en konkret kredittsøknad eller søknad om endring av vilkår på en løpende kreditt, samt i forbindelse med kontroll ved utbetaling av innvilget kreditt
kommuner, i forbindelse med behandling av søknad om startlån eller søknad om endring av vilkår for innvilget startlån, og
kredittopplysningsforetak, når disse etter forespørsel fra kredittytere som nevnt i bokstav a og b skal foreta kredittvurdering, eller når disse skal utarbeide kredittscore etter forespørsel fra noen som har saklig behov for å innhente kredittopplysninger
Gjeldsopplysninger som er nødvendige for utarbeidelse av kredittscoremodeller, kan dessuten utleveres til finansforetak og kredittopplysningsforetak.
Norges Bank, Finanstilsynet og Statistisk sentralbyrå kan kreve utlevert gjeldsopplysninger for analyse-, overvåknings- og statistikkformål. Annen offentlig myndighet kan få utlevert gjeldsopplysninger når det er særskilt hjemmel for det. Gjeldsopplysninger kan dessuten utleveres til forskningsformål. Den enkelte låntager kan selvsagt kreve å få tilgang til informasjon om egen gjeld.
