Nye regler mot hvitvasking og terrorfinansiering
Det er positivt når Hvitvaskingslovutvalget i NOU 2016:17 legger frem forslag til styrking av reglene mot hvitvasking og at det foreslås opprettet register for reelle rettighetshavere i aksjeselskaper og andre juridiske personer, herunder forvaltere av utenlandske truster og tilsvarende arrangementer.
Spørsmålet er likevel om denne foreslåtte lovgivningen vil bli et effektivt verktøy i kampen mot den omfattende hvitvaskingen av utbytte fra kriminelle handlinger, herunder straffbare skatteunndragelser.
To lovforslag
Hvitvaskingslov og lov om register over reelle eiere i juridiske personer
Finansdepartementet mottok 16. desember 2016 andre delutredning fra Hvitvaskingslovutvalget med anbefalinger om ny lovgivning for å motvirke hvitvasking og terrorfinansiering, NOU 2016:27. I delutredning 2 inngår en større revidering av gjeldende hvitvaskingslov. Her behandles blant annet tiltak mot skjult eierskap – et sentralt forhold i kampen mot økonomisk kriminalitet. Hvitvaskingsutvalgets første delutredning ble levert 6. november 2015, NOU 2015: 12, hvor blant annet beløpsgrenser for kontantvederlag og tilsynsoppgavene ble behandlet.
Det fremlegges utkast til ny hvitvaskingslov som skal erstatte lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsloven). Regelverket for kundekontroll, eller «kundetiltak», blir mer utførlig og i større grad basert på risikovurderinger enn det som følger av gjeldende lov. Videre foreslår utvalget at det opprettes en egen lov om innhenting og registrering av opplysninger om reelle rettighetshavere i norske juridiske personer og utenlandske juridiske arrangementer, og tilknyttede regler om innsyn i registre over reelle rettighetshavere. Utvalgets anbefalinger ble sendt på høring med frist 1. april 2017.
Utvalgets forslag gjennomfører i hovedsak EØS-rettslige forpliktelser i norsk rett, jf. EUs 4. hvitvaskingsdirektiv (directive EU 2015/849). Fjerde hvitvaskingsdirektiv har en gjennomføringsfrist satt til 26. juni 2017. Anbefalingen innebærer at oppdaterte internasjonale krav til kundekjennskap (Know Your Customer, KYC-standarden) blir implementert i stor grad. Noen vesentlige svakheter kan imidlertid påpekes.
EUs hvitvaskingsdirektiv bygger på anbefalingene til FATF (Financial Action Task Force) som har som oppgave å sette standarder for utvikling av tiltak mot terrorfinansiering og hvitvasking.1* FATF er et mellomstatlig organ etablert av G7-landene i 1989 for å bekjempe hvitvasking og senere terrorfinansiering og finansiering og spredning av masseødeleggelsesvåpen. FATF har 36 medlemsland og leder et nettverk på 198 jurisdiksjoner som har forpliktet seg til å gjennomføre FATF-standardene. FATF har satt opp 40 anbefalinger hvor virkelige eierforhold er et kjerneaspekt. Hvitvaskingsutvalget har vurdert FATF-anbefalingene i den utstrekningen de omfattes av mandatet.
