Risikostyringsforskriften

Regnskapsførerselskaper er underlagt forskrift om risikostyring og internkontroll (forskrift 22. september 2008 nr. 180). Formålet med risikostyringsforskriften er å sikre at risikoene i regnskapsførervirksomheten blir identifisert, slik at det kan gjøres en vurdering av tiltak som kan redusere de vesentligste risikoene til et forsvarlig nivå.

Finanstilsynet har identifisert følgende sentrale risikoer i regnskapsførerselskaper, blant annet:

• risikoen for at regnskapsføreroppdragene ikke blir gjennomført i samsvar med regnskapsførerloven, herunder god regnskapsføringsskikk

• risikoen for at regnskapsførervirksomheten for øvrig ikke drives i samsvar med de krav som gjelder for slik virksomhet, både kravene i regnskapsførerloven og annen lovgivning, herunder selskapslovgivningen, regnskaps- og bokføringslovgivningen, samt skatte- og avgiftslovgivningen. Også etterlevelse av hvitvaskingslovgivningen er sentral for regnskapsførervirksomheter

• risikoen for at oppdragsgivers regnskapsmateriale går tapt og at ikke regnskapsførerselskapet kan dokumentere sitt arbeid (IKT-risiko)

Regnskapsførerselskapets styre har det overordnede ansvaret for at risikostyringsforskriften følges, og skal påse at selskapet har hensiktsmessige systemer for risikostyring og internkontroll. Ansvaret for å påse at risikostyringen og internkontrollen blir gjennomført, herunder etablering av rutiner for risikoovervåkning, påhviler daglig leder. Daglig leder må fortløpende følge opp endringer i foretakets risikoer og utarbeide en samlet vurdering av risikosituasjonen som skal behandles av styret. Dette skal gjøres minst årlig.

Det følger av risikostyringsforskriften at risikostyringen og internkontrollen skal tilpasses arten, omfanget og kompleksiteten i virksomheten. Dette betyr at det kan være enklere for små selskaper å håndtere risikoene, men de må uansett gjøre en risikovurdering. De risikoene som er nevnt foran, er også sentrale i mindre regnskapsførerselskaper.

Dokumentasjon av risikostyring og internkontroll

Ifølge risikostyringsforskriften skal risikostyringen og internkontrollen dokumenteres. Dette blir kontrollert på stedlig tilsyn. Veldig ofte fremstår denne dokumentasjonen som standardisert. Det vil si at det ikke er gjort en konkret risikovurdering som er tilpasset foretakets virksomhet. Det er grunn til å tro at manglende vurdering av de ulike risikoene og manglende iverksettelse av risikoreduserende tiltak er en medvirkende årsak til de feilene og manglene som avdekkes i virksomheten, herunder i oppdragsutførelsen. For eksempel vil gode skriftlige rutiner for oppdragskontrollen som skal utføres av autorisert regnskapsfører, bidra til å avdekke tilfeller der oppdraget ikke er utført i samsvar med regnskapsførerloven.

Valgt revisor skal årlig avgi en bekreftelse til styret om at kravene i risikostyringsforskriften er oppfylt. Regnskapsførerselskapet er ansvarlig for å be om en slik bekreftelse fra revisor.

Rutiner

Etablering av gode rutiner i regnskapsførervirksomheten er et nødvendig risikoreduserende tiltak. Rutinene må være tilpasset den enkelte regnskapsførervirksomheten og de må oppdateres løpende.

En helt sentral forutsetning for etterlevelsen av rutiner, er at de er kjent for de som skal utføre arbeidet. Det vil derfor normalt være nødvendig at rutinen er nedfelt skriftlig. Også i tilfeller der det bare er én som utfører arbeidet, vil en rutinebeskrivelse være nyttig. Dette fordi vedkommende i utarbeidelsen av rutinene og i oppdateringen av disse, vil måtte tenke gjennom om rutinen vil gi et resultat som oppfyller de lovfastsatte kravene.

Uavhengig av om rutinene for oppdragsutførelse er nedfelt skriftlig, er det krav til kvalitetskontroll av uautoriserte medarbeideres arbeid. Det skal fremgå av oppdragsdokumentasjonen at en autorisert regnskapsfører har gjennomført slik kvalitetskontroll.

Hvitvaskingsregelverket

På grunn av sin tette kontakt med oppdragsgiverne er regnskapsførerens bevissthet knyttet til hvitvasking svært viktig, og regnskapsførerne må sikre at de oppfyller de pliktene som følger av hvitvaskingsloven og hvitvaskingsforskriften.

For perioden 2014 og 2015 har regnskapsførerforetak opplyst at de har foretatt nærmere undersøkelser av 1056 transaksjoner, fordi det har vært grunn til å tro at transaksjoner kan ha hatt tilknytning til utbytte fra en straffbar handling eller til terrorfinansiering. Dette har medført 143 rapporteringer til Økokrim. Tilsvarende tall fra perioden 2011 og 2012 var 1010 «mistenkelig transaksjoner» og 152 rapporteringer til Økokrim. Med tanke på at inntekter fra regnskapsføring har økt kraftig de siste årene, kan det derfor sies at rapporteringen relativt sett har gått ned.

Etterutdanning

I henhold til regnskapsførerloven § 5, jf. regnskapsførerforskriften § 4–1, skal alle autoriserte regnskapsførere dokumentere minst 77 timer etterutdanning i løpet av de tre foregående kalenderårene. Dette gjelder uavhengig av om vedkommende arbeider med autorisasjonspliktig regnskapsføring eller ikke.

Totalt 1467 autoriserte regnskapsførere oppfylte ikke minstekravene til etterutdanning pr. 31.12.2015. Finanstilsynet har fulgt opp de som har mangler i etterutdanningen overfor daglige ledere i regnskapsføringsselskaper og oppdragsansvarlige. Det er fattet vedtak om å tilbakekalle autorisasjonen som regnskapsfører hos 73 personer. I tillegg har 40 regnskapsførere slettet sin autorisasjon etter å ha mottatt varsel om vedtak om tilbakekall av autorisasjon som regnskapsfører på grunn av manglende etterutdanning.