Revisor debuterer som romanforfatter

Uten vesentlige feil eller mangler, er navnet på debut-romanen til statsautorisert revisor Linda Skomakerstuen. En avdød småbyjordmor. En forsvunnet leieboer. Og en hund som bare er til besvær, er stikkord om bokens handling.

Romanen er ifølge nrk.no (kultur og underholdning): «En morsom roman om en avdød småbyjordmor, en forsvunnet leieboer og en hund som bare er til besvær. Skomakerstuen kommer fra Risør. Hun er utdannet siviløkonom og er statsautorisert revisor. For tiden skriver hun, når hun ikke drifter en familie på fem». Boken er på 320 sider og er utgitt på Gyldendal. Papirutgaven koster 320 kroner mens du får ebok for 249.

Kunst og mva

Kunstverk er fritatt for merverdiavgift. Hva som er kunstverk i denne sammenhengen, har til nå vært definert ved tolltariffen. Etter at Finansdepartementet har endret regelverket, er fritaket ikke lenger begrenset til hva tolltariffen definerer som kunst.

Sjekk om domenenavn, foretaksnavn og varemerke er ledig

På tjenesten Navnesøk.no kan du enkelt sjekke om domenenavn, foretaksnavn og varemerke er ledig.

Patentstyret, Norid og Brønnøysundregistrene har gått sammen om å lage tjenesten. Rekkefølgen du registrerer navn i, har betydning når du skal registrere både domene, foretak og varemerke. Navnesøk vil hjelpe deg til å gjøre dette i riktig rekkefølge og begrense navnekonflikter og navnesnapping. Målet med løsningen er å effektivisere navnesøk-prosessen og samtidig vise de ulike relevante registreringsmulighetene ved oppstart.

Høyesterettsdom om grensen mellom lån og egenkapital

Rauma Energi AS fikk ikke medhold i at selskapet kunne kreve rentefradrag på et ansvarlig lån fra eieren, Rauma kommune.

Rauma Energi AS er et kraftselskap som er 100 prosent eid av Rauma kommune. I 2002 inngikk kommunen og selskapet en avtale om ansvarlig lån på 60 millioner kroner fra kommunen til selskapet.

Rentesatsen på det ansvarlige lånet var 7 % i perioden fra 2002 til 2013 og årlig rentefradrag var 4,2 millioner kroner. Renteinntektene var skattefrie på kommunens hånd, jf. skatteloven § 2–30 første ledd bokstav c.

Sentralskattekontoret for storbedrifter mente at kapitaltilskuddet fra Rauma kommune til Rauma Energi AS måtte anses som egenkapital og ikke lån. Avtalen mellom Rauma Energi AS og kommunen inneholder verken bestemmelser om nedbetaling av kapitalen eller sentrale misligholdssanksjoner. Kommunen har i praksis fraskrevet seg de viktigste rettighetene som en långiver normalt har, mente sentralskattekontoret.

Konsekvensen var at selskapet ikke fikk fradrag for rentekostnadene.

I Europa-toppen på digitalisering

Bruken av offentlige digitale tjenester i Norge er nær dobbelt så høy som i EU-landene, går det frem av en ny indeks utarbeidet av EU.

Desi (The Digital Economy and Society Index) måler EU-landene på digital infrastruktur, i hvilken grad næringslivet tar i bruk digital teknologi, bruken av offentlige digitale tjenester, teknologikompetanse og bruk av teknologi og tjenester i samfunnet.

Ifølge Desi ligger kun Danmark lenger fremme enn Norge på digitalisering. Norge går frem på de fleste indikatorene og scorer høyere på digitalisering av offentlig sektor sammenlignet med fjorårets indeks.

Indeksen viser også at norske bedrifter anvender ny teknologi i større grad enn resten av Europa. Næringslivets anvendelse av for eksempel e-faktura og skytjenester ligger henholdsvis 29 og 19 prosentpoeng over EU-gjennomsnittet. Norske bedrifter bruker også netthandel i større grad enn ellers i Europa.

Dette ifølge kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Lag KID-nummer

På skatteetaten kan du få laget et KID-nummer for innbetaling av skatt og arbeidsgiveravgift. KID-nummeret kan brukes til mange typer innbetalinger:

• Personlig skattyter: Forskuddsskatt, tilleggsforskudd, restskatt.

• Upersonlig skattyter: Forskuddsskatt, tilleggsforskudd, restskatt

• Arbeidsgivere med organisasjonsnummer: Forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift, utleggstrekk, forskuddstrekk fra A05 Forenklet a-melding for veldedig eller allmennyttig organisasjon, artistskatt

• Privat arbeidsgiver: Forskuddstrekk fra A04 Melding om lønnet arbeid i hjemmet, forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift

KID-nummeret lager du på: skatteetaten.no/no/Person/Skatteoppgjor/Restskatt/Lag-KID-nummer/

Bisnode – temperaturmåler

www.bisnode.no

Begrepet «ansatte» i reglene om summarisk fellesoppgjør

Høyesterett kom til at det kunne benyttes summarisk fellesoppgjør også for lønnsutbetalinger til mottakere som ikke var ansatt i et foretak i arbeidsrettslig forstand.

Tingretten og lagmannsretten

Malermesterfirmaet fastholdt at fakturaene var reelle, men både tingretten og lagmannsretten ga skatteetaten medhold. Selskapet anket til Høyesterett, men det var bare den delen av anken som gjaldt forståelsen av begrepet «ansatte» i ligningsloven § 9-5 nr. 8 som ble tillatt fremmet. Selskapet hadde anført at summarisk fellesoppgjør ikke gjelder for arbeidstakere som ikke er ansatt i virksomheten i arbeidsrettslig forstand.

Høyesterett

Høyesterett tok utgangspunkt i bestemmelsens forhistorie. Summarisk fellesoppgjør ble innført fra 1993 for å forenkle oppfølgingen av arbeidsgivers brudd på plikten til å foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift. System- og formålsbetraktningene bak bestemmelsen ble utslagsgivende for Høyesterett som mente det ikke var holdepunkter for å gi bestemmelsen om summarisk fellesoppgjør noe snevrere anvendelsesområde enn det som følger av de underliggende pliktene til å inngi lønnsoppgave, foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift.

Høyesterett viste dessuten til at en snevrere tolkning av begrepet «ansatte» i praksis ville forhindre summarisk skatte- og avgiftsoppgjør hvor behovet kanskje er størst, nemlig ved fiktiv fakturering der arbeidstakere eller omfanget av den enkeltes arbeid ikke kan identifiseres.

Ny Skattefunn-rekord

Bedriftene søker på Skattefunn som aldri før. Ordningen hadde rekordmange søknader og aktive forskningsprosjekter i 2016, viser nye tall.

I 2016 var det totalt ca. 6900 aktive forsknings- og utviklingsprosjekter i Skattefunn-ordningen. Det er en økning på 1100 fra året før. Ordningen vil koste 3,2 milliarder kroner i tapte skatteinntekter i 2017, ifølge Finansdepartementets anslag.

Fakta om Skattefunn

• Skattefunn er en ordning i Forskningsrådet som gir skattefradrag på inntil 20 prosent av prosjektkostnadene til bedrifter som driver med forskning og utvikling. Alle norske bedrifter som driver med forskning, kan søke.

• Målet er at flere skal drive med forskning og utvikling (FoU) i sine bedrifter.   

• Skattefunn er åpent for alle næringer og selskapsformer. Det er bedriften selv som bestemmer hvilke forsknings- og utviklingsprosjekter som skal gjennomføres.

Nye regler om vold og trusler i arbeidslivet

De nye bestemmelsene som gjelder fra årsskiftet, stiller blant annet krav om at:

• virksomhetene skal kartlegge hvilken risiko det er for at arbeidstakerne kan bli utsatt for vold eller trusler

• arbeidstakerne får nødvendig opplæring i forebygging og håndtering av volds- og trusselsituasjoner

• arbeidstakerne og deres tillitsvalgte får nødvendig informasjon bl.a. om hvilke rutiner som er satt i verk for å forebygge, håndtere og følge opp vold- og trusselsituasjoner

• virksomhetene gjennomfører de tiltakene som må til, og at ansatte som blir utsatt for vold og trusler, blir fulgt opp på en god måte i ettertid

De nye bestemmelsene finnes på: lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2016–11–17–1339

Forslag til nye kommunikasjonsvernregler

EU-kommisjonen har vedtatt et utkast til en forordning for personvern og elektronisk kommunikasjon (ePrivacy Regulation). Regelendringen er nødvendig for å møte kravene i de nye personvernreglene som gjelder fra mai 2018. Dette ifølge datatilsynet.no

Det nye regelverket sikrer at alle enkeltpersoner og virksomheter i EU får lik grad av beskyttelse for sin elektroniske kommunikasjon og at det kun blir ett sett regler for kommunikasjonsvern i hele EU.

I det nye regelverket foreslås det blant annet enklere regler for bruk av informasjonskapsler/cookies. Nåværende regler, som har medført en overdreven bruk av spørsmål om samtykke fra internettbrukere, skal forenkles. Vedtas de foreslåtte reglene, skal nettleserinnstillinger gjøre det mulig for brukerne å akseptere eller avvise sporings-cookies og andre identifiserende løsninger.

Forslaget forbyr også elektronisk kommunikasjon på e-post, SMS og automatisk telefonoppringning som ikke er godkjent av den som får oppringningen eller meldingen.

Forslaget skal nå til behandling i EU-parlamentet. Når det vedtas av kommisjonen, vil det settes en dato for når det skal tre i kraft. Det jobbes for at disse reglene skal implementeres samtidig med personvernforordningen, det vil si i mai 2018. Les mer om forslaget på datatilsynet.no

Lunch