Revisors Håndbok 2017

Revisors håndbok er i salg. Boken kan kjøpes på haugenbok.no og medlemmer i Revisorforeningen får 12,5 % rabatt! (se rabattkode under medlemsfordeler på revisorforeningen.no).

Revisorer med oppdragsansvar får boken som en del av sitt medlemskap i Revisor­foreningen.

Momskompensasjon og sosiale boliger

Den som søker momskompensasjon for utleie av boliger, må dokumentere kravet med kommunale vedtak om innvilgelse av omsorgstjenester eller dokumenter med tilsvarende presisjonsnivå.

Ved utleie av bolig gis det momskompensasjon i den grad boligen inngår i et heldøgns, lovpålagt omsorgstilbud fra kommunen. Den som søker momskompensasjon må dokumentere at boligen inngår i et slikt tilbud.

Borgarting Lagmannsrett har i en dom kommet til at kravet må dokumenteres med de enkelte kommunale vedtakene som viser på hvilket grunnlag boligen er tildelt. En generell bekreftelse fra kommunen på at beboerne har behov for heldøgns pleie og omsorgstjenester, vil ikke være tilstrekkelig dokumentasjon.

Næringsoppgaven og revisor

Skattedirektoratet har oppdatert sin melding om revisors signering av næringsoppgave og kontrolloppstilling over bokførte og innberettede lønnsopplysninger mv. – se: skatteetaten.no/no/Radgiver/Rettskilder/Skattedirektoratets-meldinger/revisors-plikter/

Meldingen omhandler omfanget og innholdet av revisors signering av oppgaver til Skatteetaten. Meldingen erstatter Skatte­direktoratets melding nr. 11/2001.

Oppdateringen er i hovedsak korrigeringer av feilaktige henvisninger og justeringer som følge av innføring av skatteforvaltningsloven og a-ordningen.

FEE blir Accountancy Europe

Den europeiske revisororganisasjonen FEE har endret navn til Accountancy Europe. I forbindelse med årsmøtet ble Edelfried Schneider fra Tyskland valgt til ny president, mens Nordens representant, dansken Morten Speitzer, ble valgt til ny Deputy-President og overtar som president fra 2018.

Nye mva-koder

Ny skattemelding for merverdiavgift fører til behov for nye MVA-koder.

Den nye omsetningsoppgaven, «Skattemelding merverdiavgift», skal tas i bruk for alle transaksjoner fra 1.1.2017. Meldingen inneholder flere poster enn dagens omsetningsoppgave. Det innebærer at det blir behov for flere mva-koder. Selv om kravet til å kunne sende inn SAF-T-fil er utsatt, må nye mva-koder være klare, og tas i bruk allerede fra 1.1.2017.

Forvaltning av investeringsselskap

Forvaltning av investeringsselskap er unntatt fra merverdiavgift. Skatte­etaten har gitt ut nye retningslinjer om praktiseringen av unntaket. Retningslinjene er publisert på: skatteetaten.no/no/Radgiver/Rettskilder/rundskriv-retningslinjer-og-andre-rettskilder/rundskriv/

Tilleggsskatt og innførselsmerverdiavgift

Det vil ikke bli ilagt tilleggsskatt for feil i beregnet innførselsmerverdiavgift når den skattepliktige har full fradragsrett.

Skattepliktige som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal beregne og rapportere innførselsmerverdiavgift i skattemeldingen for merverdiavgift. Innførselsmerverdiavgift skal tas med både som utgående og inngående avgift i samme melding.

Skattepliktig som har beregnet feil innførselsmerverdiavgift, skal ikke bli ilagt tilleggsskatt for den del av avgiften den skattepliktige har korresponderende fradragsrett for. Dette gjelder også når det ikke er beregnet merverdiavgift i det hele tatt, men det ville ha foreligget korresponderende fradragsrett.

Transaksjonskostnader og mva

Skattedirektoratet har i skriv til skattekontorene uttalt at det ikke er fradrag for inngående avgift på kostnader som påløper i forbindelse med merverdiavgiftsunntatte transaksjoner. Merverdiavgiftsunntatte transaksjoner vil typisk være salg av aksjer eller salg av fast eiendom.

Med denne uttalelsen trekker Skatte­direktoratet tilbake tidligere uttalelser hvor det er uttalt at det er fradragsrett i de tilfellene salg av aksjer eller salg av fast eiendom kan knyttes til avgiftspliktig aktivitet.

Forslag til ny hvitvaskingslov

Hvitvaskingslovutvalget har fremmet forslag til ny lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering. Pliktene presiseres og håndhevingen av loven styrkes.

Utvalgets lovforslag gjør det tydeligere at pliktene til å undersøke og rapportere mistenkelige transaksjoner gjelder der det er mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering. Det foreslås å lovfeste eksempler på forhold som utløser plikt til å undersøke nærmere.

Straffesanksjoner erstattes av at tilsynsmyndighetene kan ilegge overtredelsesgebyr eller administrativt rettighetstap. Det kan ilegges overtredelsesgebyr på inntil ti millioner kroner eller det dobbelte av eventuell vinning. Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr på inntil 50 mill. kroner eller ti prosent av årlig omsetning. Revisorer kan etter forslaget kun ilegges personlig overtredelsesgebyr.

Det innføres krav om rapporteringsplikt etter hvitvaskingsloven for såkalte tilbydere av virksomhetstjenester og at tilbyderne må ha tillatelse for å drive slik virksomhet. Det gjelder noen som ervervsmessig tilbyr tredjepersoner å opprette selskap eller annen juridisk person, å utøve styre- eller ledelsesfunksjon, å være deltaker eller ha en lignende funksjon i selskap eller annen juridisk person, å stille til rådighet forretningsadresse og tilknyttet tjeneste, å forvalte stiftelse, trust eller tilsvarende juridisk arrangement, å opptre som aksjeeier for tredjeperson, samt å sørge for at andre personer opptrer som deltaker eller aksjeeier, utfører styre- eller ledelsesfunksjon eller stiller forretningsadresse mv. til rådighet.

Det foreslås en egen lov som pålegger selskaper, samvirkeforetak, sameier, stiftelser mv. å registrere såkalte reelle rettighetshavere i foretaket. Reelle rettighetshavere omfatter først og fremst fysiske personer som direkte eller indirekte eier eller kontrollerer mer enn 25 prosent av foretaket. Revisor og andre rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven skal ha rett til å få opplysninger om sine kunder.

Utredningen er sendt på høring med frist 1. april 2017.

SAF-T: senere ikraft­tredelse

Standardformat for utveksling av regnskapsdata (SAF-T) vil ikke tre i kraft fra 1. januar 2017 som tidligere foreslått.

Forskriftsendringen er fremdeles ikke vedtatt.

Endring av bokføringsforskriften som hjemler SAF-T har vært på høring. Revisorforeningens høringssvar kan du lese her: revisorforeningen.no/fag/avgitte-horingssvar/

Ny revisjonsberetning – revisors oppgaver og plikter

Revidert ISA 700 inneholder blant annet endringer i avsnittet om revisors oppgaver og plikter. Deler av avsnittet kan, dersom man velger ikke å inkludere det i revisjonsberetningen, tas med som et vedlegg til beretningen, eller det kan spesifikt henvises til plassering av beskrivelsen på en relevant autoritets hjemmeside.

Når revisor velger å henvise til nettsted for denne informasjonen, skal revisor henvise til nettadressen i revisjonsberetningen. Revisorforeningen har nå utarbeidet en beskrivelse av revisors ansvar på vår hjemmeside. Denne er lagt under fanen «Om revisjon» og inneholder beskrivelser for ulike typer revisjonsberetninger, se: revisorforeningen.no/revisjonsberetninger

Eksempelsamlingen inneholder beretning hvor denne løsningen er valgt, N-1A.

Bisnode – temperaturmåler

www.bisnode.no

Samfunnsansvar – rapporteringskrav

Accountancy Europe (tidligere FEE) har utarbeidet en modell til bruk for foretak som skal rapportere om ikke-finansielle forhold. Modellen kan benyttes som veiledning til hva som bør inkluderes. Det bør være fokus på rapportering av det som er av vesentlig betydning.

EU-direktiv 2014/95 om visse store foretaks og konserns offentliggjøring av ikke-finansielle opplysninger og opplysninger om mangfold skal implementeres i nasjonale lover innen 6. desember 2016. Direktivet gjelder store foretak av allmenn interesse og mer enn 500 ansatte. Beskrivelsen kan inkluderes i årsberetningen, eller medtas i en egen redegjørelse.

Det er i norsk rett regler som langt på vei svarer til kravene i direktivet. Likevel vil det være behov for mindre justeringer, noe som fremkommer av regnskapslovutvalgets forslag til ny regnskapslov, NOU 2016: 11. Kravene er foreslått inkludert i ny § 9–6.

Accountancy Europe har utarbeidet et eksempel/en modell til bruk for foretak som skal publisere disse opplysningene.

Publikasjonen gir praktisk veiledning. I dokumentet er det en eksempelrapport fra et oppdiktet selskap i næringsmiddelindustrien. Modellen vil spesielt hjelpe bedrifter uten tidligere erfaring i rapportering av ikke-finansiell og mangfold-informasjon.

Lignings-ABC har endret navn til Skatte-ABC

Navneskiftet har sammenheng med at den nye skatteforvaltningsloven innfører en ny fastsettingsmodell for formues- og inntektsskatt som ikke bruker begrepet «ligning».

Skattedirektoratet har derfor samlet omtalen av skatteforvaltningsreglene i en egen håndbok, Skatteforvaltningshåndboken. Denne utgis kun elektronisk på skatteetaten.no. I Skatte-ABC omtales skatteforvaltningsreglene bare i den grad disse har betydning for å gi et helhetlig bilde av den emnebaserte fremstillingen av de materielle reglene.

Skatte-ABC 2016/17 beskriver de materielle reglene for formues- og inntektsskatt som gjelder for inntektsåret 2016 samt endringer i de materielle reglene som gjelder fra og med inntektsåret 2017. Skatte-ABC 2016/17 skal være oppdatert med endringer i skattelovgivningen, rettspraksis, administrative uttalelser mv. pr. 25. november 2016.

Land-for-land-rapportering

Finansdepartementet har vedtatt endringer i land-for-land-rapportering (LLR). Rapporteringspliktige skal oppgi flere nøkkelopplysninger om sin virksomhet og skatte­messige forhold.

Finansdepartementet har med hjemmel i regnskapsloven fastsatt endringer i forskrift med utfyllende regler om land-for-land-rapportering (LLR). Denne rapporteringen gjelder for regnskapspliktige foretak over visse terskler, allmennaksjeselskaper og utstedere av noterte verdipapirer som driver virksomhet innen utvinningsindustrien og skogsdrift innen ikke-beplantet skog. Denne rapporteringen er en del av selskapenes offentlige rapportering og kommer i tillegg til land-for-land-rapporteringen til skattemyndighetene.

LLR-rapporten skal etter nye forskrifts­regler inneholde flere nøkkelopplysninger om rapporteringspliktiges virksomhet, herunder opplysninger om fulle kostnader, samt nærmere bestemte skattemessige forhold. Opplysningene skal gis for hvert enkelt land hvor foretaket er etablert. Det er videre fastsatt en ny formålsbestemmelse og en ny bestemmelse om offentliggjøring.

Høringssvar – rapportering av utenlandske oppdrags­takere og arbeidstakere

Revisorforeningen mener at departementet burde ha utredet alternativer til forslaget i høringen.

Vi stiller oss videre tvilende til at forslaget går langt nok i forhold til å oppfylle våre EØS-forpliktelser. Forslaget er heller ikke et egnet tiltak med henblikk på den kritikken som Riksrevisjonen har rettet mot departementet for manglende kontroll på området.

Kilometergodtgjørelse for kjøring i 2016 som ­utbetales i 2017

Beregningen av skattepliktig overskudd følger skattereglene på utbetalingstidspunktet, skriver skatteetaten.

Fra 2017 er den skattefrie delen av kilometergodtgjørelsen redusert fra kr. 3,80 pr. km til kr. 3,50 pr. km.

Overskudd på kilometergodtgjørelse følger kontantprinsippet. Skatteetaten har uttalt at kilometergodtgjørelse skal skattlegges etter den skattesatsen som gjelder på utbetalingstidspunktet. Dette innebærer at dersom man får utbetalt kilometergodtgjørelse etter statens satser (kr. 4,10 pr. km.) i januar 2017 for kjøring i desember 2016, vil det bli beregnet et skattepliktig overskudd på kr. 0,60 pr. km. Hadde kilometergodtgjørelsen blitt utbetalt i desember 2016, hadde det skattepliktige overskuddet blitt beregnet etter reglene som gjaldt for 2016, dvs. kr 0,30 pr. km.

Tvangsmulkt

Tvangsmulkt kan ilegges skattepliktige og oppgavepliktige fra 1. januar 2017 dersom pliktige opplysninger ikke leveres i tide.

Dette vil utgjøre en betydelig strengere reaksjon enn dagens forsinkelsesavgifter/gebyrer.

Det er viktig å informere kundene om denne innskjerpingen.

Verdsettelsesrabatten i formue

Verdsettelsesrabatten i formue fra 2017 får virkning for verdsettelse av aksjer i skattemeldingen for 2016 for selskaper som eier næringseiendom.

Som del av statsbudsjettet for 2017 er det vedtatt en særskilt verdsettelsesrabatt for aksjer, grunnfondsbevis, aksjeandelen av andeler i verdipapirfond, andeler i deltakerlignede selskaper samt driftsmidler. Rabatten skal være ti prosent i 2017 og 20 pst. i 2018.

Gjeldsfradraget som tilordnes den rabatterte eiendelen skal reduseres med den samme prosentsatsen som eiendelen.

Som ledd i budsjettforliket ble det vedtatt at verdsettelsesrabatten på sekundærboliger skal reduseres til ti prosent i 2017. Dette gjelder imidlertid ikke for næringseiendom som skal beholde verdsettelsesrabatten på 20 prosent i 2017.

Skattemessig verdi på fusjons- og fisjonsfordringer

Ved beregningen den skattemessige verdien på en fusjonsfordring etter fordringsmodellen, skal fremførbart underskudd inngå med den nominelle størrelsen (dvs. hele beløpet).

Dette slår Finansdepartementet fast i en uttalelse.

Etter skatteloven § 11–7 annet ledd skal skattemessig verdi på en fusjons- eller fisjonsfordring ved trekantfusjon eller trekantfisjon settes lik den skattemessige verdien av egenkapitalen som overføres ved fusjonen eller fisjonen.

I flere henvendelser til Finansdepartementet er det reist spørsmål om hvordan et fremførbart underskudd i overdragende selskap skal medregnes ved fastsetting av fordringens skattemessige verdi.

I uttalelsen skriver departementet at «egenkapital» i denne sammenheng også omfatter de skattemessige verdiene som overføres ved transaksjonen. Departementet skriver videre at ved beregning av fordringens skattemessige verdi, skal fremførbart underskudd inngå med nominell størrelse (dvs. hele beløpet). Bare på den måten vil man oppnå kontinuitet i tråd med intensjonen i forarbeidene.

Departementets forståelse er i samsvar med praksis på området.

Aksjelovforenklinger og revisjonsplikt

Revisorforeningen støtter de forenklingene som foreslås av ekspertutvalget i NOU 2016: 22.

Endringer i årsregnskapsforskriften for verdipapirforetak

Finansdepartementet har fastsatt nye regler om årsregnskap m.m. for verdipapirforetak fra 1. januar 2017. Endringene innebærer en forenkling av kravene til rapportering, og skal bidra til større effektivitet og mer like krav til rapportering i likeartede foretak.

Endringene i regelverket består bl.a. av en utvidelse av forskriften om årsregnskap m.m. for verdipapirforetak til også å omfatte verdipapirforetak uten konsesjon til å yte investeringstjenesten aktiv forvaltning, forvaltere av alternative investeringsfond, og morselskap til foretak som er underlagt krav til ansvarlig kapital.

I tillegg er notekravene noe utvidet, slik at forskriften er oppdatert i tråd med gjeldende regler for kapitaldekning. Valgmuligheten for innsending av særskilte revisorbekreftelser og årsregnskap til Finanstilsynet blir fjernet, og det blir nå krav om at årsregnskapet med revisors beretning skal sendes tilsynet innen 90 dager etter utløpet av regnskapsåret.

Pensjonsforutsetninger pr. 31.12.2016

Norsk RegnskapsStiftelse har oppdatert veiledning pensjonsforutsetninger pr. 31. desember 2016. Veiledningen er tilgjengelig på www.regnskapsstiftelsen.no.

Endringer i GBS 9 om innførselsmerverdiavgift

GBS 9 er endret med virkning fra 1. januar 2017 som følge av at foretakene heretter selv både skal beregne og betale merverdiavgift ved innførsel av varer, tilhørende endringer i bokføringsforskriften og ny skattemelding for merverdiavgift (MVA-melding). Endret GBS 9 i ren og endringsmarkert versjon er tilgjengelig på www.regnskapsstiftelsen.no.

Nye kassasystemregler inntatt i bokføringsforskriften

Finansdepartementet har fastsatt endringer i bokføringsforskriften for å tilpasse reglene til ny lov og forskrift om kassasystemer. Endringene i bokføringsforskriften vil tre i kraft 1. januar 2019.

Etter 1. januar 2017 har leverandører av kassasystemer bare rett til å tilby kassasystemer som oppfyller de nye kravene i kassasystemloven og -forskriften ved salg til bokføringspliktige. Bokføringspliktige har imidlertid en overgangsperiode frem til 1. januar 2019 for å ha nye systemer på plass.