Midlertidig ansettelse – på hvilket grunnlag og hvor lenge?
I 2015 ble reglene om midlertidig ansettelse i arbeidsmiljøloven endret ved at det ble mulig å ansette midlertidig på «generelt grunnlag». I hvilken utstrekning er det adgang til midlertidig ansettelse?
Hovedregelen i norsk rett er at arbeidstakere skal ansettes fast. Adgangen til å inngå avtale om midlertidig ansettelse har tradisjonelt vært begrenset til noen få nærmere bestemte tilfeller. Forskjellen mellom fast ansettelse og midlertidig ansettelse, er at et midlertidig ansettelsesforhold opphører når det avtalte tidsrommet utløper, eller når det bestemte arbeidet er avsluttet. Ved fast ansettelse løper arbeidsforholdet inntil videre og kan ikke sies opp av arbeidsgiver uten at det er saklig grunn for oppsigelse.
Arbeidsmiljøloven har lenge tillatt midlertidig ansettelse for sesong- og prosjektarbeid hvis behovet for arbeidskraft er tidsbegrenset. Serveringssteder og butikker som bare har åpent i sommer- eller turistsesongen, vil kunne ha et slikt behov. Det har også lenge vært anledning til midlertidig ansettelse for vikariater, for eksempel ferievikarer som avløsere ved ferieavvikling eller vikarer for ansatte i foreldrepermisjon – men kun i den utstrekning en vikar jobber «i stedet for en annen». Arbeidsmiljøloven har også åpnet for midlertidig ansettelse for praksisarbeidere, deltakere i arbeidsmarkedstiltak, enkelte stillinger innenfor idretten og for lederstillinger på åremål.
Generell adgang til midlertidig ansettelse
I 2015 ble arbeidsmiljøloven endret og det er nå en generell, dog begrenset, adgang til midlertidig ansettelse uten at det stilles krav til bakgrunnen for ansettelsen. Begrensningene gjelder både tid og omfang. En avtale om midlertidig ansettelse på generelt grunnlag kan ikke overstige 12 måneder, og ansatte på slike avtaler kan ikke utgjøre mer enn 15 % av totalt antall ansatte i bedriften. Det er likevel tillatt med minst én slik ansatt, selv om én ansatt vil utgjøre mer enn 15 % av de ansatte.
For å begrense adgangen til gjentatte midlertidige ansettelser er det også en karanteneperiode ved avslutning av ansettelsesperioden dersom den ansatte ikke får videre ansettelse. Karantene innebærer at bedriften i en periode på 12 måneder ikke kan ta inn nye midlertidige ansatte for å utføre arbeidsoppgaver av samme art som ble utført av den midlertidige ansatte som ikke fikk videre ansettelse. Ved brudd på karantenebestemmelsen kan arbeidstaker som ble ansatt i karanteneperioden reise krav om fast ansettelse eller erstatning.
