Logg på for å laste ned PDF
Finans

Advokat

Erlend Balsvik

Partner i Advokatfirmaet Føyen Torkildsen

Han har i mange år arbeidet med transaksjoner og andre rettslige spørsmål relatert til teknologi- og utviklingsbedrifter, der gründere og nøkkelansattes medeierskap og aksjeopsjoner står sentralt.

Ansattes medeierskap

Gjennom de senere årtiene har ansattes direkte eller indirekte eierskap i bedrifter blitt svært utbredt. Slike ordninger, brukt på en god måte, kan være et avgjørende redskap for at nye virksomheter skal lykkes med å realisere sine ambisjoner. Temaet medeierskap kan dermed være viktig for norsk økonomi i en omstillingsfase, der teknologi- og utviklingsbedrifter trolig vil spille en enda viktigere rolle. Hovedfokus for denne artikkelserien blir derfor de små og mellomstore norske virksomhetene, der eierskapet er knyttet til egenkapitalen i selve virksomheten, og der ordningen omfatter en begrenset krets med nøkkelpersoner eller gründere.

Del I: Aksjeopsjoner og medeierskap

Opsjonsprogrammer og opsjonsavtaler

Medeierskap og aksjeopsjoner for ansatte reiser en rekke spørsmål av avtalerettslig, selskapsrettslig og skattemessig art. Vi vil i denne artikkelserien belyse de mange spørsmålstillingene fra ulike perspektiver.

Hvorfor medeierskap?

Det er viktig å klarlegge motivet for å tildele aksjer eller opsjoner. Mange synes å ta for gitt at medeierskap skaper riktige incentiver i seg selv, og ordninger etableres uten nærmere analyse av hva man ønsker å motivere de ansatte til. I praksis ser man gjerne også at ansatte har «blitt lovet» opsjoner, uten at vilkår og formål er nærmere bestemt. I noen tilfeller brukes aksjer eller opsjoner som ren etterfølgende kompensasjon for ansatte som bedriften ikke ville klart å honorere med markedsmessig lønn. Om man ønsker at de ansatte skal maksimere selskapets omsetning eller resultat, kan dette tilsi en annen ordning enn om man ønsker at de ansatte skal bli værende i virksomheten så lenge som mulig.

Noen bedrifter vegrer seg for å kreve at ansatte kjøper aksjer og tar en personlig økonomisk risiko, gjerne fordi medarbeiderne har begrensede midler. Imidlertid kan det virke mer motiverende å eie noen aksjer som man har betalt for, enn å sitte med opsjoner med tegningsrett om tre år. Det finnes ikke noe fasitsvar på hvilken ordning som skaper rett motivasjon i enhver situasjon, og det handler om flere parametere som bør justeres i hvert enkelt tilfelle.