Ofte stilte spørsmål
Gjeldsettergivelse eller konvertering til aksjekapital?
Kategori: skatt, selskapsrett
Spørsmål: Arne eier 100 % av AS A. Selskapet har over flere år hatt varierende resultater. Arne har lånt inn kr 500 000 til selskapet. Arne vurderer å ettergi sin fordring. Selskapet har kr 300 000 i skattemessig underskudd til fremføring.
Hva blir virkningen for det fremførbare underskuddet dersom Arne ettergir sin fordring?
Svar: Retten til å fremføre underskuddet vil bortfalle. Det følger direkte av skatteloven § 14–6 (2).
Arne bør heller konvertere fordringen til aksjekapital. Det følger av Høyesteretts dom i Utv. 2001/1474 – Skøyen Næringspark AS at dette ikke blir likestilt med gjeldsettergivelse for selskapet.
Når det gjelder Arnes inngangsverdi på aksjene som erverves (tilsvarende ved økning av pålydende) ved konvertering, vil økningen begrenses til verdien av fordringen på konverteringstidspunktet.
Avtaler med aksjeeier – vanlige avtaler for virksomheten
Kategori: Selskapsrett
Spørsmål: AS A som driver med utleie av eiendom, har flere firmabiler. En av bilene skal skiftes ut. Selskapet tilbys kr 250 000 for bilen ved innbytte, men velger i stedet å annonsere bilen på Finn.no for kr 300 000. Ingen kjøpere melder seg, og prisen senkes til kr 270 000. Det er fortsatt ingen kjøpere, og etter en tid kjøper en av selskapets aksjeeiere bilen for kr 270 000.
Skal avtalen behandles etter aksjeloven § 3–8?
Svar: Nei. § 3–8 har et unntak i første ledd nr. 4. Unntaket gjelder ikke bare avtaler knyttet til selskapets kjernevirksomhet som her er kjøp/salg og utleie av eiendom. Av forarbeidene fremgår det at unntaket også gjelder vanlige avtaler selskapet har behov for å inngå for å kunne utøve sin virksomhet som kjøp/salg av driftsmidler, husleieavtaler osv.
Departementet viser til at når unntaket er begrenset til avtaler som inneholder pris og andre vilkår som er vanlige, gjør denne forutsetningen at departementet ikke ser noen avgjørende innvendinger mot å la unntaksbestemmelsen få et nokså vidt virkeområde.

Avvikling av selskap med gjeld
Kategori: Selskapsrett
Spørsmål: Virksomheten i et aksjeselskap har opphørt og selskapet har ingen eiendeler. Eierne ønsker å avvikle selskapet. Selskapet har en leverandørgjeld på kr 30 000. Selskapet gjør ikke opp denne gjelden, men generalforsamlingen treffer likevel beslutning om oppløsning. Beslutningen meldes Foretaksregisteret. Etter kreditorfristens utløp har ingen meldt seg (heller ikke leverandøren).
Kan selskapet fortsette avviklingsprosessen?
Svar: Nei. En forutsetning for å avvikle selskapet er at alle kreditorer har fått dekning eller frafaller sitt krav eller samtykker i å ta en annen debitor i stedet, jf. aksjeloven § 16–7 (1). Kan en kreditor ikke finnes eller nekter å motta sitt tilgodehavende, skal beløpet deponeres i bank, jf. § 16–7 (2).
Kreditorvarsel etter § 16–4 har med andre ord ikke preklusiv virkning. Det fremgår videre at kreditorer med kjent adresse, så vidt mulig, skal kontaktes særskilt av selskapet, jf. aksjeloven § 16–4 (2).
En praktisk løsning for å få til avviklingen kan være at aksjeeierne får kreditor til å frafalle sitt krav eller selv gjør opp med eventuelle kreditorer. Ellers er alternativet at styret begjærer oppbud, jf. aksjeloven § 6–18.
Lån beskattet som utbytte – avregning mv.
Kategori: skatt, selskapsrett
Spørsmål: En aksjeeier lånte kr 500 000 etter 7. oktober 2015 og lånet skal skattemessig anses som utbytte for aksjeeier, jf. skatteloven § 10–11 (4). Aksjerettslig er det fortsatt et lån mellom partene. Finnes det en praktisk løsning på dette?
Svar:
1. Avregning av lånet mot utbytte
Hvis selskapet har utbyttekapasitet,* Avregnes lånet mot utbytte, skal det heller ikke gjøres fradrag for lånet i utbyttegrunnlaget, jf. aksjeloven § 8-1 (2). kan det beslutte et utbytte på kr 500 000 som ikke utbetales, men motregnes mot lånet. Dette utbyttet vil da ikke være skattepliktig, jf. skatteloven § 10–11 (5).
2. Tilbakebetaling av lånet
Velger aksjeeieren i stedet å tilbakebetale lånet, vil skattemessig innbetalt kapital og inngangsverdi økes tilsvarende for aksjeeieren, jf. skatteloven § 10–11 (6). Dette innebærer at senere utbytte kan klassifiseres som skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital så langt utdelingen ligger innenfor det tilbakebetalte beløpet.




