1 Definisjon og lovregulering

En «omvendt» mor-datterfusjon foreligger når et morselskap fusjoneres inn i et datterselskap.

Uttrykket brukes for å skille denne fusjonstypen fra en «ordinær» mor-datterfusjon hvor et heleid datterselskap fusjoneres opp i morselskapet.

Omvendt mor-datterfusjon er en nokså vanlig fusjonsform, som gjerne benyttes ved sammenslåing av et holdingselskap og et heleid driftsselskap der det vurderes som lite hensiktsmessig å slette driftsselskapet.

I slike tilfeller kan en ordinær mor-datterfusjon, hvor datterselskapet fusjoneres opp i morselskapet, være utfordrende dersom datterselskapets kontrakter eller offentlige tillatelser ikke uten videre lar seg overføre til morselskapet. Det kan også medføre administrativt merarbeid for å varsle medkontrahenter, myndigheter og andre om nytt organisasjonsnummer. Disse utfordringene unngås dersom morselskapet fusjoneres ned i datterselskapet.

2 Vederlagsfritt – som ordinære vederlagsfrie mor-datterfusjoner?

Kan en omvendt mor-datterfusjon med heleid datterselskap gjennomføres vederlagsfritt på samme måte som ordinære vederlagsfrie mor-datterfusjoner?

Dette er egentlig to ulike spørsmål; hvorvidt fusjonen kan skje «vederlagsfritt» og om den kan gjennomføres «på samme måte som ordinære vederlagsfrie mor-datterfusjoner».

Omvendt mor-datterfusjon kan ikke gjennomføres vederlagsfritt. Som det fremgår under punkt 1.1. ovenfor, gjelder aksjelovens alminnelige regler. Forenklingsreglene i aksjeloven § 13–23 kan ikke anvendes, og det er krav om at aksjonærene i morselskapet får vederlag. Det er imidlertid ikke alltid krav om kapitalforhøyelse ved slike fusjoner (se nærmere nedenfor). Morselskapets aksjonærer gir fra seg aksjer i morselskapet og mottar i stedet aksjer i datterselskapet. Som det fremgår av NRS 9: «Morselskapets aksjer i datterselskapet benyttes som fusjonsvederlag til morselskapets aksjonærer», se nærmere i punkt 3 og 4. Det kan også utstedes nye aksjer, se punkt 5.

Omvendt mor-datterfusjon kan heller ikke gjennomføres på samme måte som ordinære vederlagsfrie mor-datterfusjoner når det gjelder saksbehandlingsreglene. Det kan argumenteres for at saksbehandlingen ikke burde være mer komplisert enn for en ordinær mor-datterfusjon. Dette er nærmere belyst i en utredning* Utredningen er tilgjengelig på www.nho.no/Politikk-og-analyse/Forenkling/enklere-fusjoner/ Deloitte gjorde på oppdrag fra NHO i mars 2014 med forslag til forenklinger i reglene om fusjon og fisjon. Vi går ikke nærmere inn på dette her, men konstaterer at ved omvendt mor-datterfusjon (i motsetning til vederlagsfri mor-datterfusjon) må det etter dagens regler utarbeides generalforsamlingsvedtak, redegjørelse og fusjonsrapport, selv om eierforholdet er det samme ved begge fusjonstyper.

3 Heleid datterselskap – uten kapitalforhøyelse?

Kan en omvendt mor-datterfusjon med heleid datterselskap gjennomføres uten kapitalforhøyelse?

Datterselskapet overtar egne aksjer i form av aksjene som morselskapet eier i datterselskapet før fusjonen. Dette er lovlig ervervede egne aksjer ved fusjon,* Jf. aksjeloven § 9-6. som ikke kan balanseføres som eiendeler. Disse egne aksjene kan beholdes, eller de kan benyttes som fusjonsvederlag til aksjonærene i morselskapet. Hvis disse egne aksjene deles ut til morselskapets aksjonærer som aksjevederlag, er det ikke nødvendig å foreta kapitalforhøyelse. Aksjene i det heleide datterselskapet kan benyttes som eneste vederlag. Det kreves ikke ytterligere vederlag ut fra et bytteforhold når overdragende selskap (morselskapet) eier alle aksjene i overtakende selskap (datterselskapet).

Aksjerettslig har det ingen betydning for aksjonærene i morselskapet om vederlaget som ytes er nye vederlagsaksjer, eller om de mottar vederlag fra beholdningen av egne aksjer. Eierforholdet endres ikke uansett, og kravet til vederlag etter aksjeloven anses oppfylt selv om det ikke utstedes nye vederlagsaksjer. Se punkt 4 om hvilke krav som stilles til omvendt mor-datterfusjon uten kapitalforhøyelse.

Heller ikke skattemessig stilles det krav til utstedelse av nye vederlagsaksjer ved omvendt mor-datterfusjon. En omvendt mor-datterfusjon kan gjennomføres skattefritt uten kapitalforhøyelse der morselskapet fusjoneres inn i heleid datterselskap. I brev av 16. mars 2015 til Revisorforeningen skriver Finansdepartementet:

«Det reises videre spørsmål om en omvendt mor-datterfusjon kan gjennomføres skattefritt uten kapitalforhøyelse i datterselskapet, dersom beholdningen av egne aksjer som datterselskapet mottar som følge av fusjonen, benyttes som vederlag til aksjeeierne i morselskapet. I henvendelsen er det forutsatt at morselskapet før fusjonen eier alle aksjene i datterselskapet, og at det også har eiendeler utover aksjene i datterselskapet.

En omvendt mor-datterfusjon, som innebærer at et morselskap innfusjoneres i sitt datterselskap, omfattes ikke av det forenklede regelverket i aksjelovgivningen om ordinære mor-datterfusjoner. Slike fusjoner må derfor gjennomføres etter de alminnelige regler om fusjon. Departementet forutsetter at den omvendte mor-datterfusjonen selskapsrettslig gjennomføres i henhold til kapittel 13 i aksjelovene, jf. henvisning i sktl. § 11–2 første ledd.

Det er ikke gitt særskilte skatteregler om utstedelse av vederlagsaksjer i forbindelse med fusjoner. Etter departementets syn kan det ikke oppstilles et skattemessig vilkår om kapitalforhøyelse i det overtakende datterselskapet for at en omvendt mor-datterfusjon skal kunne gjennomføres skattefritt. Departementet legger til grunn at det avgjørende er at en slik fusjon gjennomføres i tråd med kravene til eierkontinuitet og skattemessig kontinuitet i skatteloven § 11–7. Dette synes også å være i tråd med ligningspraksis, jf. bl.a. BFU 22/09 og BFU 14/12.»

Det er altså verken selskapsrettslig eller skatterettslig noe krav til kapitalforhøyelse ved omvendt mor-datterfusjon med heleid datterselskap. Dette gjelder i utgangspunktet uansett om morselskapet har eiendeler utover aksjene i datterselskapet eller ikke. Merk at sammensetningen av eiendeler og forpliktelser i morselskapet kan ha betydning for om fusjonen kan gjennomføres, se punkt 4 nedenfor.

I praksis ser vi at enkelte advokater og revisorer fortsatt er skeptiske til å gjennomføre slike fusjoner uten kapitalforhøyelse i de tilfeller hvor morselskapet også har eiendeler utover aksjene i datterselskapet. Før avklaringen fra Finansdepartementet i brev av 16. mars 2015 valgte mange å gjennomføre kapitalforhøyelse for sikkerhets skyld som vederlag for disse ytterligere eiendelene som tilføres. Ordlyden i NRS 9 Fusjon (2013) kan også bidra til å opprettholde en slik praksis. Standarden angir at aksjevederlag utover dette (dvs. utover morselskapets aksjer i datterselskapet) fremskaffes ved kapitalforhøyelse i datterselskapet med grunnlag i øvrige eiendeler og gjeld som overdras fra morselskapet. Det må fortsatt være tillatt å utstede nye aksjer selv om det ikke er et krav, men standardens ordlyd i genitivs form kan av en leser oppfattes som en beskrivelse av hvordan fusjonsvederlaget «skal» fremskaffes. Etter vår mening bør standardens ordlyd justeres.

4 Hvilke krav stilles til omvendt mor-datterfusjon uten kapitalforhøyelse?

La oss først slå fast hva det ikke stilles krav om. Det stilles ikke krav til beregning av bytteforhold. Hvilke konsekvenser har dette for kravet til verdivurdering av selskapene?

Selv om det ikke gjennomføres kapitalforhøyelse når kun egne aksjer brukes som vederlag, skal det avgis en redegjørelse for vederlagsberegningen. Krav om redegjørelse for overtakende selskap gjelder for alle vederlagsfusjoner, jf. aksjeloven § 13–10 tredje ledd, uten mulighet for unntak ved samtykke fra samtlige aksjonærer etter § 13–10 fjerde ledd. Redegjørelsen skal oppfylle kravene i aksjeloven § 2–6. Datterselskapets styre skal blant annet erklære at «de eiendeler selskapet skal overta, har en verdi som minst tilsvarer det avtalte vederlaget.» Det betyr at det må sies noe om forholdet mellom innskuddet fra morselskapet og de egne aksjene som brukes som vederlag. Redegjørelsen skal også angi om vederlaget er rimelig og saklig begrunnet.

Kravet i aksjeloven forutsetter at det er forholdsmessighet mellom innskudd og vederlag basert på virkelige verdier, både fra aksjonærenes ståsted og fra det overtakende selskapets ståsted. Dette innebærer ikke noe krav om full verdivurdering av begge selskaper.

Aksjonærene i morselskapet overtar alle de utestående egne aksjene i datterselskapet som vederlag ved fusjonen. De eier i realiteten det samme som før, og lovkravet om forholdsmessighet skaper ikke utfordringer fra aksjonærenes ståsted.

Fra datterselskapets ståsted består innskuddet av alle eiendelene og forpliktelsene i morselskapet, med unntak av aksjene i datterselskapet. Egne aksjer tilfører ikke selskapet verdier og kan ikke brukes som aksjeinnskudd, jf. prinsippet i aksjeloven § 2–7. Hvis morselskapet inneholder netto negative virkelige verdier utover aksjene i datterselskapet, ville dette innebære et negativt innskudd i datterselskapet. Dette kan være tilfelle hvis morselskapets gjeld overstiger verdien av eiendelene, eksklusiv datterselskapsaksjene. Datterselskapet får i så fall økte forpliktelser uten kompensasjon, og kravet til forholdsmessighet kan ikke anses oppfylt fra det overtakende datterselskapets ståsted. Eiendelene selskapet overtar, har ikke en verdi som minst tilsvarer vederlaget (verdien av de egne aksjene), og styret kan ikke avgi redegjørelse i samsvar med aksjeloven § 13–10 tredje ledd jf. § 2–6 første ledd nr. 4.

Dette betyr at det er et krav om at morselskapet ikke tilfører datterselskapet netto negative virkelige verdier, men tilfører netto positive virkelige verdier (eller null) utover aksjene i datterselskapet. Selv om det ikke er krav om bytteforholdsberegning, må en ha et forhold til virkelig verdi på disse eiendelene og forpliktelsene. Dette kravet gjelder alle omvendte mordatterfusjoner, uansett om det skjer kapitalforhøyelse eller om hele vederlaget består av egne aksjer. Det er helt sentralt å vurdere om dette vilkåret er oppfylt. Et vanlig eksempel på at en slik fusjon ikke kan gjennomføres, er en situasjon hvor morselskapet ikke har andre eiendeler enn aksjene i datterselskapet og har finansiert oppkjøpet med gjeld (se eksempel 1 nedenfor). Ettersom aksjene i datterselskapet ikke inngår i innskuddet og netto tilførsel av virkelige verdier da vil være negativ, vil fusjonen ikke kunne gjennomføres.

Kravet om tilførsel av netto positive virkelige verdier (eller null) kan også begrunnes med det generelle underkursforbudet, jf. aksjeloven § 13–4, jf. § 10–12 fjerde ledd, jf. § 2–12 første ledd. Aksjeinnskuddet kan ikke være lavere enn aksjens pålydende. Kreditorenes dekningsmuligheter i datterselskapet skal ikke kunne reduseres som følge av en fusjon etter aksjeloven § 13–2.

Det er de virkelige verdiene som er avgjørende. Det er ikke noe selvstendig krav om tilførsel av netto positive balanseførte verdier når det ikke foretas kapitalforhøyelse i datterselskapet.

5 Hvilke krav stilles til omvendt mor-datterfusjon med kapitalforhøyelse?

Dersom foretaket ønsker å foreta kapitalforhøyelse, har dette noen ytterligere konsekvenser.

Det er fortsatt nødvendig å vurdere om morselskapet tilfører datterselskapet netto positive virkelige verdier. Dersom vederlaget ytes ved økning av aksjenes pålydende, behøver ikke kapitalforhøyelsen bygge på noe bytteforhold mellom selskapene. Dersom det utstedes nye aksjer, kan «bytteforholdet» beregnes basert på fordelingen av bokførte verdier i stedet for basert på relative virkelige verdier.

En kapitalforhøyelse gjør at det stilles ytterligere krav til innskuddet ved fusjonen. Aksjeloven § 13–7 krever at fusjonsplanen inneholder forslag til beslutning om kapitalforhøyelse og vedtektsendringer.

Dersom det skal foretas kapitalforhøyelse ved omvendt mor-datterfusjon med heleid datterselskap, skal kapitalinnskuddet regnskapsføres til balanseførte verdier. Kapitalinnskuddet består som nevnt av alle eiendelene og forpliktelsene i morselskapet med unntak av aksjene i datterselskapet.* Egenkapitalen vil teknisk sett øke også med merverdier ved konsernkontinuitet knyttet til aksjene som morselskapet har i datterselskapet, men dette inngår ikke i kapitalinnskuddet. Aksjene elimineres og er ikke en del av grunnlaget for kapitalforhøyelsen. Siden innskuddet skal måles til balanseførte verdier, oppstår et ytterligere krav om at den balanseførte verdien av dette innskuddet må være positiv.

Dette betyr at det er et krav om at morselskapet må tilføre datterselskapet netto positive balanseførte verdier utover aksjene i datterselskapet, dersom det foretas en kapitalforhøyelse hvor morselskapets aksjonærer får vederlag, enten det skjer i form av økt pålydende eller utstedelse av nye aksjer.

Det stilles dermed større krav til innskuddet ved omvendt mor-datterfusjon med kapitalforhøyelse enn omvendt mor-datterfusjon uten kapitalforhøyelse. I en situasjon hvor det tilføres negative netto balanseførte verdier utover aksjene i datterselskapet, men når den virkelige verdien er positiv, vil det derfor være mulig å gjennomføre fusjonen uten kapitalforhøyelse, selv om det ikke er mulig å gjennomføre den med kapitalforhøyelse. Dette kan eksempelvis være tilfelle dersom morselskapet har andre eiendeler enn aksjer i datterselskapet, og disse eiendelene inneholder urealiserte merverdier.

6 Krav til innskudd ved omvendt mor-datterfusjon

Før det igangsettes en prosess med gjennomføring av omvendt mor-datterfusjon, er det viktig å se på selskapsregnskapet til morselskapet for å vurdere om kravet til innskudd vil være oppfylt.

I eksempel 1 omtalt under punkt 4 ovenfor ser vi at krav nr. 1 fra oversiktstabellen ikke er oppfylt, siden morselskapet ikke kan tilføre datterselskapet netto positive virkelige verdier.

Eksempel 2 nedenfor illustrerer en situasjon hvor morselskapet har andre eiendeler enn aksjer i datterselskapet. Med slike balanseførte tall vil det ikke være mulig å foreta en omvendt mor-datterfusjon med kapitalforhøyelse, siden tomtene har en lavere balanseført verdi enn den langsiktige gjelden.

Hvorvidt det kan gjennomføres en omvendt mor-datterfusjon uten kapitalforhøyelse, vil avhenge av størrelsen på de virkelige verdiene på eiendelene (her tomtene) som morselskapet tilfører datterselskapet.

Det vil ikke være mulig å gjennomføre omvendt mor-datterfusjon uten kapitalforhøyelse med utgangspunkt i eksempel 2a hvor tomtene har en virkelig verdi på 120. Datterselskapet vil da ikke få tilført netto positive virkelige verdier utover aksjene i datterselskapet. Hvis virkelig verdi på tomtene er 400 (eksempel 2b), vil det være mulig å gjennomføre en omvendt mor-datterfusjon uten kapitalforhøyelse.

7 Eksempel regnskapsføring – omvendt mor-datterfusjon med heleid datterselskap

Nedenfor illustreres først regnskapsføringen av omvendt mor-datterfusjon uten kapitalforhøyelse (punkt 7.1), deretter vises samme fusjon dersom det foretas kapitalforhøyelse med utstedelse av nye aksjer (punkt 7.2).

Kravet om tilførsel av netto positive virkelige verdier fra morselskapet er oppfylt, og er ikke til hinder for å gjennomføre denne fusjonen.

Vertikale fusjoner regnskapsføres som hovedregel til konsernkontinuitet, slik at konsernverdiene videreføres i det fusjonerte selskapet.

Morselskapet anskaffet opprinnelig aksjene i datterselskapet for: 110

Balanseført egenkapital i datterselskapet på oppkjøpstidspunktet:   80

Merverdi på tomter i datterselskapet:   30

Konsernbalanse på oppkjøpstidspunktet:

Noen år etter oppkjøpet fusjonerer morselskapet inn i datterselskapet. Morselskapet har opptjente resultater i perioden etter oppkjøpet på 30, og datterselskapet har opptjente resultater i perioden på 20.

På fusjonstidspunktet er egenkapitalen i selskapene økt tilsvarende sammenlignet med oppkjøpstidspunktet, se tabellen nedenfor.

7.2 Egne aksjer benyttes ikke som vederlag – fusjon med kapitalforhøyelse

I neste eksempel illustreres samme fusjon som ovenfor, men når egne aksjer ikke benyttes som vederlag. Tabellen nedenfor illustrerer både konsernkontinuitet (hovedregel) og selskapskontinuitet.

Dersom egne aksjer ikke skal benyttes som vederlag, utstedes vederlagsaksjer for de eiendelene morselskapet eier utover aksjene i datterselskapet. Det er ikke aktuelt å beregne vederlagsaksjer for de verdiene som ikke kan føres opp i balansen (de egne aksjene). De egne aksjene representerer eiendeler datterselskapet eier fullt ut fra før.

Beregningen av kapitalforhøyelsen kan baseres på balanseførte verdier, slik at verdivurdering av selskapene ikke er påkrevet.

Det finnes lite konkret veiledning til hvordan en eventuell kapitalforhøyelse kan beregnes i slike tilfeller.

Spørsmålet er hvilken betydning det har at datterselskapet skal beholde de egne aksjene. I så fall vil det ikke være noen gjenværende utestående aksjer med mindre det utstedes nye aksjer i forbindelse med fusjonen. Det vil ikke være mulig å gjennomføre kapitalforhøyelse ved økning av pålydende, når det ikke finnes noen utestående aksjer. Kapitalforhøyelsen må da skje ved utstedelse av nye vederlagsaksjer, basert på tilførte balanseførte verdier ved fusjonen. Det er imidlertid vanskelig å se for seg en praktisk situasjon hvor partene skulle ønske å la de egne aksjene ligge i datterselskapet og binde ytterligere egenkapital som aksjekapital ved å utstede nye vederlagsaksjer i en situasjon der dette ikke er påkrevet.

Den tekniske beregningen av kapitalforhøyelsens størrelse ved omvendt mor-datterfusjon med heleid datterselskap har i litteraturen* «Fusjon og Fisjon» Aamelfot m.fl. side 272. Se også «Egenkapitaltransaksjoner» (DnR) eksempel 4.17, hvor kapitalforhøyelsen beregnes etter et bytteforhold med utgangspunkt i balanseførte verdier på denne måten når morselskapets aksjer i datterselskapet benyttes som fusjonsvederlag, men hvor en likevel utsteder vederlag for øvrige eiendeler (selv om det ikke er påkrevet). blitt illustrert på følgende måte;

Det kan stilles spørsmålstegn ved behovet for denne beregningsmåten. Siden datterselskapet er heleid, har ikke kapitalforhøyelsens størrelse i seg selv noen betydning for det relative eierforholdet mellom morselskapets aksjonærer.

Dersom foretaket skulle ønske å beholde de egne aksjene, må nye vederlagsaksjer utstedes innenfor rammen av tilførte balanseførte verdier, jf. aksjeloven § 13–4 og prinsippet i aksjeloven § 2–7. I dette eksemplet kan kapitalforhøyelsen ikke være høyere enn 40. Det må samtidig påses at minstekravet til lovbestemt aksjekapital oppfylles. Aksjekapitalen med fradrag av samlet pålydende av beholdning av egne aksjer kan ikke være mindre enn minste tillatte aksjekapital, jf. aksjeloven § 9–2. Aksjeselskaper skal ha aksjekapital på minst 30 000 norske kroner. Dersom aksjekapitalen i eksemplet ovenfor økes med 20 i tråd med illustrasjonen fra litteraturen, blir aksjekapitalen 70. Hvis tallene er i hele tusen, er kravet til minste lovbestemte aksjekapital ikke oppfylt (70–50=20).

I eksemplet utstedes derfor nye vederlagsaksjer for 30. På den måten oppfylles kravet til minste tillatte aksjekapital, samtidig som forhøyelsen er innenfor rammen av tilførte balanseførte verdier. Under andre forutsetninger kunne det ha blitt nødvendig å benytte de egne aksjene som fusjonsvederlag (se punkt 7.1) eller eventuelt kombinere fusjonsbeslutningen med en fondsemisjon.

8 Oppsummering – omvendt mor-datterfusjon med heleid datterselskap

Forskjellen mellom det fusjonerte selskapsregnskapet ved en omvendt mor-datterfusjon med heleid datterselskap og en ordinær mor-datterfusjon gjelder egenkapitalens sammensetning.

Fordelingen mellom aksjekapital og overkurs blir ulik fordi overtakende selskap ikke er det samme.

Som vi har vist, er det enklest å benytte egne aksjer som eneste vederlag i en omvendt mor-datterfusjon med heleid datterselskap. På denne måten unngås kravet til størrelsen på de balanseførte verdiene som tilføres. I tillegg får det fusjonerte selskapet en større fleksibilitet i egenkapitalen siden det ikke bindes ytterligere egenkapital ved fusjonen. Dette gir også en noe enklere selskapsrettslig prosedyre uten beslutning om kapitalforhøyelse og vedtektsendringer.

Vår anbefaling er derfor normalt at omvendt mor-datterfusjon med heleid datter gjennomføres uten kapitalforhøyelse.

Dersom datterselskapet likevel ønsker å beholde de egne aksjene, forutsetter det at kapitalforhøyelse gjennomføres ved utstedelse av nye aksjer innenfor rammen av tilførte balanseførte verdier, og at sum utestående aksjer påses å tilfredsstille aksjelovens krav til minste aksjekapital. Det er ikke mulig å foreta kapitalforhøyelse ved økning av pålydende når alle de egne aksjene beholdes av datterselskapet.

9 Omvendt mor-datterfusjon med deleid datterselskap

Det er vårt inntrykk at det sjeldnere gjennomføres omvendte mor-datterfusjoner hvor datterselskapet er deleid. Temaet er heller ikke utfyllende drøftet i litteraturen. Vi ønsker likevel å knytte noen kommentarer til denne fusjonstypen.

10 Eksempel på regnskapsføring av omvendt mor-datterfusjon med deleid datterselskap

Nedenfor illustreres først regnskapsføringen av omvendt mor-datterfusjon med deleid datterselskap hvor egne aksjer benyttes som vederlag, deretter vises samme fusjon dersom de egne aksjene ikke benyttes.

Kravet om tilførsel av netto positive virkelig verdier fra morselskapet er oppfylt, og er ikke til hinder for å gjennomføre fusjonen.

I dette eksemplet eier morselskapet to tredjedeler av datterselskapet. Siden fusjonen gjennomføres til konsernkontinuitet, tas det utgangspunkt i et oppdatert konsernregnskap på fusjonstidspunktet for å finne konsernverdiene som skal brukes i fusjonen:

Konsernbalanse på fusjonstidspunktet:

10.1 Egne aksjer benyttes som vederlag – fusjon med deleid datterselskap

Virkelig verdi av morselskapets aksjer i datterselskapet utgjør 90, og disse skal benyttes som en del av vederlaget i fusjonen. Morselskapet har en virkelig verdi på 135. Netto tingsinnskudd er 45.

Datterselskapet skal utstede aksjer med markedsverdi på 45, men vederlaget til aksjonærene i morselskapet skal være 135. Aksjonærene får nye aksjer med verdi 45 og overtar de egne aksjene med verdi 90.

Hvis egne aksjer benyttes som vederlag til morselskapets aksjonærer, beregnes størrelsen på kapitalforhøyelsen i datterselskapet slik:

Aksjekapitalen i datterselskapet forhøyes med 15. (45 x ((135–90) /135))

Resten av nettoinnskuddet (45–15) går vanligvis til overkurs, men ved omvendt mor-datterfusjon skal overkurs settes slik at egenkapitalens sammensetning så langt som mulig blir slik den ville ha blitt om morselskapet hadde vært selskapsrettslig overtakende selskap. Hvis dette hadde vært en ordinær mor-datterfusjon, ville det som nevnt ovenfor skjedd en rettet kapitalutvidelse mot minoritetsaksjonærene i datterselskapet. Vi forutsetter at minoritetsaksjonærene er konserninterne, slik at det ikke ville være krav om å beregne ny goodwill. Kapitalinnskuddet ville i dette eksemplet bestått av minoritetens andel av datterselskapets netto regnskapsførte verdi i konsernregnskapet, dvs. 29. Hvis morselskapet hadde vært overtakende selskap, ville derfor aksjekapital og overkurs vært 40 +29 = 69.

Når datterselskapet er overtakende selskap, fastsettes overkurs slik:

Aksjekapital og overkurs hvis morselskapet hadde vært overtakende	69
Aksjekapital i fusjonert selskap	60
Overkurs i fusjonert selskap	9

Overkurs settes derfor til 9. Annen egenkapital korrigeres residualt.

Regnskapsføring av fusjon:

	Morselskap	Datterselskap	Fusjonsposteringer	Fusjonert selskap
Goodwill			17	17
Fabrikk inkl. tomt		42	25	67
Investering i datterselskap	70		-70	0
Omløpsmidler	45	27		72
Sum eiendeler	115	69	-28	156
Aksjekapital	40	45	-40+15	60
Overkurs		15	-6	9
Annen egenkapital	75	9	-3	81
Utsatt skatt			6	6
Sum egenkapital og gjeld	115	69	-28	156

Total virkelig verdi av det fusjonerte selskapet er 180 (135+135–90), og morselskapets aksjonærer skal eie 135/180 (75 %) etter fusjonen. Eierandelen er økt fra 66,67 % til 75 %.

10.2 Egne aksjer benyttes ikke som vederlag – fusjon med deleid datterselskap

Hvis egne aksjer ikke benyttes som vederlag til morselskapets aksjonærer, må datterselskapet utstede aksjer tilsvarende verdien av hele morselskapet, for en verdi av 135. Ved beregningen av bytteforholdet må morselskapets aksjer i datterselskapet medtas i kapitalinnskuddets verdi, for at det ikke skal skje noen verdiforskyvning mellom majoritetseiere og minoritetseiere. Dette medfører krav om en større kapitalforhøyelse enn om de egne aksjene var blitt benyttet som vederlag, og i mange tilfeller kan kravet til kapitalforhøyelse bli større enn de balanseførte verdiene av innskuddet. Da kan fusjonen ikke gjennomføres.

Aksjekapitalforhøyelsen i datter kan beregnes slik, hvis vi viser effekten av de egne aksjene:

Total aksjekapital i datterselskapet er på 45. Av denne utgjør egne aksjer 30 (45 x (90/135), slik at beregningen tar utgangspunkt i den andelen av aksjekapitalen som gjelder utestående aksjer, dvs. 15.

Aksjekapitalen i datterselskapet forhøyes med 45. (15 x (135 / (135–90))

Dersom det alternativt ses bort fra de egne aksjene i selve bytteforholdsberegningen, kommer en til samme resultat, dvs. 45 x (135/135) = 45. Det enkleste uttrykket for beregningen av aksjekapitalforhøyelsen i datterselskapet blir derfor:

De balanseførte verdiene som tilføres fra morselskapet utover aksjene utgjør også 45, og det er dermed akkurat dekning for kapitalforhøyelsen.

Beregning av overkurs vil gjøres slik gitt samme eksempel:

Aksjekapital og overkurs hvis morselskapet hadde vært overtakende		69
Aksjekapital i fusjonert selskap	90
Egne aksjer	-30	60
Overkurs i fusjonert selskap		9

Overkurs settes derfor til 9, og annen egenkapital korrigeres residualt.

	Morselskap	Datterselskap	Fusjons-posteringer	Fusjonert selskap
Goodwill			17	17
Fabrikk inkl. tomt		42	25	67
Investering i datterselskap	70		-70	0
Omløpsmidler	45	27		72
Sum eiendeler	115	69	-28	156
Aksjekapital	40	45	-40+45	90
Egne aksjer*)			-30	-30
Overkurs		15	-6	9
Annen egenkapital	75	9	-3	81
Utsatt skatt			6	6
Sum egenkapital og gjeld	115	69	-28	156

*) Forskjellen på krav til kapitalforhøyelse i de to eksemplene utgjøres av de egne aksjene som selskapet beholder.

11 Oppsummering – omvendt mor-datterfusjon med deleid datterselskap

Vi anbefaler normalt at egne aksjer benyttes som vederlag i en omvendt mor-datterfusjon med deleid datterselskap. Hvis egne aksjer ikke benyttes som vederlag, kan kravet til kapitalforhøyelse i mange tilfeller bli større enn de balanseførte verdiene av innskuddet, slik at fusjonen ikke kan gjennomføres.

Kapitalforhøyelsen må beregnes ut fra et bytteforhold basert på virkelige verdier. Det foretas ikke ny måling av goodwill ved slike fusjoner.