Nye regler om betaling av innførselsmerverdiavgift
Det er vedtatt nye regler om betaling og rapportering av innførselsmerverdiavgift som reiser en rekke praktiske og juridiske problemstillinger. Jobben med å beregne, rapportere og betale korrekt innførselsmerverdiavgift overlates til den avgiftspliktige selv.
De nye reglene om betaling og rapportering av innførselsmerverdiavgift som ble vedtatt 14. desember 2015 innebærer at de avgiftspliktige ikke lenger vil få noen likviditetsmessig belastning i forbindelse med betaling av innførselsmerverdiavgift. Reglene trer i kraft 1. januar 2017.
Regjeringen har også fremlagt forslag til ny skatteforvaltningslov. Forslaget til ny skatteforvaltningslov forventes behandlet i Stortinget i løpet av høsten og forutsettes å tre i kraft samtidig som de nye reglene om innførselsmerverdiavgift trer i kraft. Fastsetting, egenretting, omgjøring og klage på vedtak om innførselsmerverdiavgift skal da gjennomføres iht. reglene i den nye skatteforvaltningsloven.
Hva de nye reglene om innførselsmerverdiavgift går ut på
Etter de nye reglene er det den avgiftspliktige importøren som har plikt til å beregne, betale og eventuelt fradragsføre innførselsmerverdiavgift i forbindelse med innleveringen av den ordinære avgiftsoppgaven – altså ved hjelp av såkalt egenfastsetting. Innførselsmerverdiavgiften skal da rapporteres som utgående merverdiavgift i avgiftsoppgaven og et tilsvarende beløp føres til fradrag i den samme oppgaven såfremt det foreligger fradragsrett for den aktuelle anskaffelsen. Denne fremgangsmåten medfører at den avgiftspliktige ikke lenger vil få noen likviditetsmessig belastning i forbindelse med betaling av innførselsmerverdiavgift. I forarbeidene til de nye reglene er det forutsatt at ordningen med tollkreditt da «faller bort for alle som omfattes av ordningen» – ref. Prop. 15 LS side 254. Dette er ikke riktig ettersom mange virksomheter som omfattes av den nye ordningen, også i fremtiden vil ha behov for tollkreditt. For eksempel vil virksomheter som benytter sin tollkreditt i forbindelse med import av tollpliktige varer (eksempelvis næringsmidler og tekstiler), og virksomheter som midlertidig innfører varer til Norge og hvor tollkreditten benyttes som sikkerhet, fremdeles ha behov for tollkreditt. Det kan etter vår mening ikke ha vært meningen å avskjære muligheten for opprettelse/videreføring av tollkreditt for disse gruppene.
