Formålet med IFRS 5

IFRS 5 har to hoveddimensjoner: 1) Klassifisering og måling av anleggs­midler og avhendingsgrupper som holdt for salg, og 2) presentasjon av og noteopplysninger om avviklet virksomhet. Grunntanken i standarden er at dersom ledelsen har besluttet og tilrettelagt for avhendelse av anleggsmidler, er det viktig for brukerne av regnskapet å bli gjort oppmerksom på at eiendelene ikke er med i selskapets fremtidsplaner og derfor ikke kan forventes å bidra til avkastning over tid. I regnskapet skal derfor slike anleggsmidler presenteres særskilt, og de skal måles til det laveste av balanseført verdi før omklassifisering til holdt for salg og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter («netto salgsverdi»). Tilsvarende, dersom det er tale om avviklet virksomhet (eller virksomhet under avvikling), vil informasjon om resultatet fra avviklet virksomhet adskilt fra resultatet fra videreført virksomhet, være nyttig for brukeren av regnskapet – ettersom det er den sistnevnte virksomheten som vil drive avkastningen fremover. Derfor skal inntekter og kostnader fra avviklet virksomhet presenteres netto på en linje etter resultat fra videreført virksomhet.

Innbakt i begrepet regnskap ligger en premiss om at historien skal gjenfortelles. IFRS 5 kan derfor til en viss grad fremstå som en «bastard» – regnskapet forteller hva som faktisk har skjedd, mens IFRS 5 har som siktemål å reflektere det som vil påvirke fremtidig drift. Interessant er det også at IFRS ikke har retningslinjer for innregning, måling, presentasjon og noter når fortsatt drift ikke lenger kan legges til grunn (at praksis for regnskapsføring ved avvikling er særs uensartet, er således ikke overraskende), mens IFRS 5 i detalj regulerer avviklingskomponenter så lenge regnskapsenheten har andre deler av virksomheten som skal drives videre (enkelte har ment at IFRS 5 også kommer til anvendelse når regnskapsenheten ikke kan forutsette fortsatt drift – altså i de tilfellene ingen komponenter av regnskapsenheten fortsatt skal drives).