Håndtering av tilleggsopplysninger i en revisjon av regnskap

Oversettelse av «Håndtering av tilleggsopplysninger i en revisjon av regnskap – Reviderte ISA-er og følgeendringer» er på høring med kommentar­frist 1.5.2016.

Endringene omfatter bl.a. at revisor skal rette mer oppmerksomhet mot tilleggsopplysninger som er hentet fra andre kilder enn regnskapssystemet, krav som understreker at revisor må vurdere vesentligheten rundt kvalitative tilleggsopplysninger, vurdere om feil i tilleggsopplysninger er tilsiktet som følge av misligheter og styrke revisjonshandlingene revisor utfører når årsregnskapet skal vurderes.

Lovfesting av gjennomskjæringsregelen

Professor em. Frederik Zimmer har levert en utredning til Finans­departementet om lovfesting av en generell omgåelsesregel i skatteretten.

Utredningen foreslår å gi regelen en annen struktur enn den som Høyeste­rett har lagt til grunn i de senere årene. Etter forslaget skal det objektive vilkåret (som særlig er knyttet til virkningene av disposisjonen og skattereglenes formål) være hovedsaken og komme først i vurderingen. Det subjektive vilkåret får form av en regel om at skattyters disposisjon likevel ikke skal rammes når disposisjonen er vesentlig motivert av andre forhold enn å spare skatt.

Utredningen foreslår at virkningene av at vilkårene for å anvende omgåelses­regelen foreligger, skal begrenses til å eliminere den urimelige skatte­fordelen.

Utredningen foreslår også at omgåelses­regelen skal gjelde for alle skatter og avgifter. Videre foreslås at skatteloven § 14–90 oppheves.

Høringsfristen er 15. juni 2016.

Dokumentavgift ved oppløsning av sameie

Staten tapte i Høyesterett i en sak som gjaldt dokumentavgift ved oppløsning av et sameie i en hytteeiendom.

Saken gjaldt et tilfelle hvor et sameie i en hytteeiendom som fremsto som en eiendom, men besto av flere matrikkelen­heter, ble oppløst. Oppløsningen skjedde ved at hver sameier overtok full eiendoms­rett til en eller to av matrikkel­enhetene.

Høyesterett kom til at det ved beregning av dokumentavgiften skal gjøres fradrag for verdien av erververens sameieandel i hele det oppløste sameiet, ikke bare for verdien av erververens sameieandel i den matrikkelenheten som erverves. Lovens beregning ble gitt forrang fremfor den beregning som synes å fremgå av Stortingets avgiftsvedtak § 2 første ledd d, og som var mer ugunstig for de private parter. Høyesteretts begrunnelse var at det ikke klart fremgikk av Stortingets avgiftsvedtak eller dets forarbeider at loven var blitt fraveket til borgernes ugunst.

Bolig som leies ut via nettbasert markedsplass

Skattedirektoratet har kommet med en oversikt over skattereglene som gjelder ved utleie via nettbasert markedsplass, for eksempel Airbnb.

Det er ingen egne skatteregler for tjenester hvor kontakt mellom kjøper og selger formidles via nettsted/app/programvare. Det er de vanlige skattereglene som gjelder.

Les mer på: revisorforeningen.no/fag/nyheter/bolig-som-leies-ut-via-nettbasert-markedsplass/

Eiendomsmeglers klientkonto

I 2015 ble det fastsatt nye regler om klientkonto i eiendomsmeglings­virksomhet. Finanstilsynet har gitt veiledning om reglene som kan være nyttig for revisorer med slike klienter. Veiledningen finnes her: finanstilsynet.no/Global/Venstremeny/Brev_vedlegg/2016/Klientkonto_i_eiendomsmeglingsvirksomhet.pdf

Reglene stiller blant annet krav til kontoavtalen.

Leder og nestleder av Skatteklagenemda oppnevnt

Finansdepartementet har oppnevnt advokat Gudrun Bugge Andvord som leder og professor Benn Folkvord som nestleder av den nye Skatteklagenemnda som skal etableres fra 1. juli 2016. De øvrige medlemmene av nemnda vil bli oppnevnt i løpet av kort tid.

Virksomhetsgrensen ved utleie

I en bindende forhåndsuttalelse kom Skatte­direktoratet til at utleie av nærings­lokale på til sammen 660 kvm ikke ble ansett som virksomhet, selv om skattyter i tillegg leide ut privat leilighet og hadde styreverv i næringseiendommens sameie.

Dette selv om det utleide arealet er større enn det som i utgangspunktet er antatt å utgjøre grensen for næringsvirksomhet i Lignings-ABC.

Skattedirektoratet la vekt på at seksjonen er utleid til én leietaker i en langvarig leie­kontrakt. Leieren har ansvar for det innvendige vedlikehold av lokalene. Direktoratet la videre til grunn at sameiets ansvar for ytre vedlikehold og snøbrøyting mv. innebar liten aktivitet for den enkelte sameier og at aktiviteten i dette tilfellet ikke var tilstrekkelig til å medføre at innsenders utleie oppfyller kravene til å utgjøre en virksomhet.

Skattyter eide i tillegg en ideell halvpart av en leilighet på 67 kvm. som også ble leid ut. Dette måtte ifølge Skattedirektoratet inngå i helhetsvurderingen av om innsender driver virksomhet. Skattedirektoratet mente imidlertid at innsenders aktivitet knyttet til begge utleieforholdene hadde et svært begrenset omfang, selv om skattyter skulle identifiseres med innleide kontraktørers aktivitet.

Skattedirektoratet forutsatte at en skattyters styreverv i sameiet skulle være lønnet og beskattes som arbeidsinntekt. Under denne forutsetningen skal ikke deltakelsen i sam­eiets styre påvirker virksomhetsvurderingen.

Gevinst- og tapskonto ved salg av jordbruk før 2016

Gevinst ved salg av jord- og skogbruk innvunnet før 1. januar 2016 regnes som personinntekt selv om deler av gevinsten tidfestes senere. Dette gjelder ikke gevinst ved salg av tomt som ikke inngikk i personinntekten i salgsåret.

Dette er konklusjonen i en uttalelse fra Skattedirektoratet av 10. februar 2016.

Det skatterettslige rente­begrepet

Skattedirektoratet har avgitt en prinsipp­uttalelse om hva slags kostnader som skal regnes som skattyters gjeldsrenter.

Dette har betydning for selskaper som omfattes av rentebegrensningsregelen i skatteloven § 6–41 og for selskaper innen rederiskatteordningen, jf. skatte­loven § 8–15 fjerde ledd. Rente­begrepet avgrenses mot andre finanskostnader, som i utgangspunktet også er fradragsberettigede, forutsatt at de er pådratt i virksomhet, jf. skatteloven § 6–1 første ledd.

Skattedirektoratet skriver at det skal legges vekt på følgende ved vurderingen av om det foreligger «renter av gjeld» for skatteformål:

• Om ytelsen til långiver er vederlag for en kredittytelse, herunder ytelser til långiver som skal dekke omkostninger til anskaffelse, opprettholdelse og avvikling av den aktuelle kredittytelsen.

• Om ytelsen er knyttet til et gjeldsforhold mellom långiver og lån­taker som er etablert eller er under etablering.

• Ytelse til andre enn långiver skal som hovedregel ikke anses som rente med mindre ytelsen har tilknytning til gjeldsforholdet og tilsvarer den høyere renten som ville blitt forlangt om långiver alene påtok seg risikoen ved mislighold av lånet (f.eks. garantiprovisjon).

• Ytelser til låntakers egne rådgivere i forbindelse med anskaffelse, opprettholdelse og avvikling av et gjeldsforhold anses som hovedregel ikke som skattemessig rente.

Bisnode – temperaturmåler

www.bisnode.no

Forbud mot dobbelt­beskatning

Skattedirektoratet har avgitt en uttalelse om hvordan skatteetaten skal forholde seg i fire ulike typetilfeller hvor det kan bli dobbeltbeskatning.

Delårsrapportering

Verdipapirlovutvalget foreslår at den lovpålagte plikten til kvartalsvis rapportering for noterte selskaper bortfaller. Utvalget legger til grunn at krav om kvartalsrapportering vanskelig lar seg forene med rapporteringsdirektivet. Oslo Børs vil vurdere om kravene til kvartalsrapportering skal videreføres for aksjeutstedere på Oslo Børs og Oslo Axess. Det antas at mange av de største foretakene trolig vil opprettholde kvartalsrapportering på frivillig basis.

Utvalget har vurdert om det bør opprettholdes krav om kvartalsrapportering for særskilte bransjer eller segmenter av foretak. Adgangen til å gi regler om kvartalsrapportering for finansinstitusjoner foreslås opprettholdt.

Det foreslås at det innføres flaggeplikt for flere typer finansielle instrumenter.

Utvalget presiserer at Finanstilsynet skal føre tilsyn med land-for-landrapportering. For å øke tilgjengeligheten foreslår utvalget at utsteder skal offentliggjøre rapporten på sin hjemme­side.

Forsinkelsesgebyr påløper fra 1. august

Regnskapspliktige som ikke har levert godkjent årsregnskap mv. for 2015 innen 31. juli 2016, må påregne forsinkelsesgebyr. Siden 2005 har det vært en måneds utsettelse ved levering av årsregnskap mv. gjennom Altinn, men denne overgangsordningen er det nå slutt på.

Skattedirektoratet kommenterer Hercules-dommen

Også etter Hercules-dommen mener Skattedirektoratet at det kan være grunnlag for å omklassifiserer utbytte til et personlig holdingselskap som lønn til eieren dersom utbetalingen er foranlediget av eierens arbeidsinnsats.

Les mer på: revisorforeningen.no/fag/nyheter/skattedirektoratet-kommenterer-herculesdommen/

Merverdiavgiftsfritak på elektroniske nyheter

Det skal ikke lenger beregnes MVA ved salg av nyheter levert elektronisk. Hva som er å anse som elektroniske nyhetstjenester, er nærmere bestemt i forskrift.

For å omfattes av fritaket må tjenesten bestå i en bred dekning av nyhets- og aktualitetsstoff. Tidsskrifter som hoved­sakelig retter seg mot en sektor eller en interesse, er dermed ikke omfattet.

Det kreves at tjenesten hovedsakelig inneholder nyheter og aktualitetsstoff. Tjenesten kan også inneholde annet stoff, uten å falle utenfor fritaket.

Mediet skal ha en ansvarlig redaktør. Det betyr at blogger, og ikke-redaksjonelle tjenester som nyhetsaggregatorer, søkemotorer og sosiale nettverk ikke omfattes av fritaket.

Det er videre stilt krav om at stoffet som publiseres, minimum må oppdateres én gang pr. uke.

I og med at fritaket omfatter alle nyheter levert elektronisk uavhengig av distribusjonskanal, vil også enkelte TV-kanaler være omfattet. Dette gjelder likevel ikke for NRK som skal beregne merverdiavgift på kringkastingsavgiften.

Foreslår endringer i landbruksbeskatningen

Finansdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i landbruksbeskatningen som omfatter endring i jordbruksfradraget, avvikling av gjennomsnittsligningen av skogbruksinntekter og erstatte dette med en ordning med tømmerkonto. Videre foreslås det å avvikle gjennomsnitts­ligningen for reindrift og å endre beskatningen av uttak av skogfondsmidler for å dekke utgifter til skogbruksplaner.

Endringene foreslås gjennomført fra 2017.

Skog som virksomhet

Skattedirektoratet har utarbeidet retningslinjer for å sikre en enhetlig og konsekvent praksis for vurderingen av når skogbruk er virksomhet. Retningslinjene skal legges til grunn ved ligningsbehandlingen fra og med inntektsåret 2016.

Gevinst ved salg av fritidsbolig

Det ble skatteplikt på halve gevinsten ved salg av en ideell halvpart av en fritidsbolig som skattyter ervervet sammen med sin tidligere samboer i 2007, men der skattyter overtok samboerens eierandel først for tre år siden.

Et samboerpar ervervet en fritidsbolig i 2007 sammen. Forholdet tok slutt og skattyter overtok den andre ideelle halvparten for tre år siden og har etter dette stått som 100 % eier av hele eiendommen. Hun ønsker nå å selge en ideell halvpart og spørsmålet var om det kan gjøres skattefritt.

Skattedirektoratet kom til at kravet til minst fem års eier- og brukstid er oppfylt for den første ideelle halvdelen som ble anskaffet i 2007, men ikke for den andelen som ble overtatt for tre år siden, jf. skatteloven § 9–3, 4. ledd.

Skattedirektoratet kom etter dette til at ved salget av en ideell halvpart av fritidsboligen nå, ville kun halvparten av gevinsten være unntatt fra gevinstbeskatning. Det er kun for den ideelle halvdelen av eiendommen som skattyter ervervet i 2007 at kravet til eier- og brukstid er oppfylt.

Forslag til ny kommunelov

Kommunelovutvalget har lagt frem forslag til ny kommunelov (NOU 2016: 4). Det foreslås enkelte, men ikke vesentlige, forslag til endringer av reglene om regnskap, økonomi, kontroll og revisjon. Utvalget har foretatt en full gjennomgang av kommuneloven, men beholder grunnstammen i gjeldende kommunelov. Utvalget har ikke sett det som sitt mandat å foreta en gjennomgang av regnskapsprinsippene for kommuneregnskapet.

De viktigste endringene i reglene om regnskap, økonomi, kontroll og revisjon er:

• Det foreslås å fastsette en ny plikt for kommunene til å utarbeide et samlet regnskap for kommunen som juridisk enhet. Det vil si at de kommunale foretakene samt andre virksomheter som er en del av kommunen som rettssubjekt skal inkluderes. Etter utvalgets vurdering bør kommunene ikke pålegges å utarbeide et konsolidert regnskap som omfatter både kommunen som rettssubjekt og andre retts­subjekter (selskaper) som kommunen er hel- eller deleier av.

• Utvalget ønsker å styrke internkontrollen ved å foreslå lovkrav som kan gjøre internkontrollen bedre og mer målrettet.

• Utvalget foreslår at regnskapsrevisors oppgaver på økonomiområdet utvides noe. Regnskapsrevisor skal utføre enkle kontroller med om bruken av kommunens midler har hjemmel i kommunestyrets budsjettbevilgning. Regnskapsrevisor skal gjennomføre en forenklet kontroll med etterlevelsen av bestemmelser og vedtak i økonomiforvaltningen.

• Det bør etableres en nasjonal ordning for kvalitetskontroll med revisorer i kommunesektoren etter mønster av den kvalitetskontrollen som revisorer i privat sektor er underlagt.

LUNCH

Forskuddstrekk i styre­honorar til advokater

Skattedirektoratet endrer praksis og vil ikke lenger gi dispensasjon fra plikten til å foreta forskuddstrekk i styrehonorar etc. til ansatte advokater.

Etter søknad kan det gis helt eller delvis fritak fra plikten til å foreta forskuddstrekk i vederlag for enkelte tjenesteytelser når trekk vil være praktisk vanskelig å gjennom­føre. Hittil har det blitt gitt individuelle dispensasjoner fra trekkplikten i styre­honorarer, godtgjørelser som medlem av representantskap, utvalg, honorarer som voldgiftsdommer o.l. til partnere og/eller ansatte advokater i advokatfirmaer.

Skattedirektoratet har endret praksis slik at dispensasjoner ikke lenger gjelder styre­honorarer etc. til ansatte advokater i advokat­firmaer. Det vil kun gis fritak fra plikten til forskuddstrekk i styrehonorarer etc. til partnere i advokatfirmaer.

Dispensasjoner som tidligere er gitt for styrehonorarer etc. til ansatte advokater gjelder ut 2015.

Færre hvitvaskings­meldinger til Økokrim i 2015

Nedgangen er størst hos banker og penge­overføringsselskaper. Også regnskapsførere og advokater rapporterer mindre. Revisorer rapporterer mer.

Samlet sank antall rapporteringer i 2015 med 19 % sammenlignet med 2014. Den viktigste enkeltårsaken til nedgangen er at en større finansinstitusjon har lagt om sitt arbeid med anti-hvitvasking. For øvrige aktører i banknæringen, er antall rapporter­inger høyere enn i 2014. Nedgangen i rapportering innen betalings­formidling er det ikke funnet noen entydig forklaring på.

Mer om rapporten og vurderingene til EFE, finner du på hvitvasking.no

Økonomi- og regnskapstreff i sør

Handelshøyskolen ved Universitet i Agder inviterer til økonomi- og regnskapstreff i sør 2. og 3. juni 2016. Treffet har vært arrangert annethvert år siden 2002 og vil i år fokusere på gjeldende og ny regnskapslovgivning ut fra temaet «Regnskap – verdi for hvem?»

Temaet belyses gjennom innlegg fra departementet, akademia, regnskaps- og revisjonsmiljøene, tilsynsmyndighetene, finansmarkedet, og i tillegg fra et journalistisk perspektiv.

Regnskapslovutvalgets arbeid vil stå sentralt, og treffet vil være med å belyse i hvilken grad bestillingen fra departe­mentet er ivaretatt i første delrapport.

Fra Revisorforeningen stiller adm. direktør Per Hanstad med et innlegg om Regnskap og revisjonsberetning.

Dette er også en fin mulighet til å bygge og vedlikeholde faglige nettverk, samt gjøre seg kjent med faglitteratur og programvare på regnskaps-, revisjons-, og jussområdet.

Programmet og konferanse­avgiften inkluderer også båttur i skjærgården til Bragdøya hvor det serveres sjømat i tradisjonsrike lokaler.

Les mer om programmet samt påmelding på: www.uia.no/om-uia/fakultet/handelshoeyskolen-ved-uia