Ti grep mot svart økonomi
Samarbeid mot svart økonomi (KS, LO, NHO, Unio, YS og Skatteetaten) står bak en anbefaling om ti grep mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet som skal gjøre det lettere for kommuner å velge seriøse leverandører.
Den nye malen for hvordan kommuner kan bekjempe svart økonomi, ble lansert i Oslo mandag 25. januar.
Anbefalingen består av ti grep som kan vedtas som en innkjøpspolitikk av norske kommuner og fylkeskommuner. Målet er å få på plass en standard som gjør det lett å være seriøs og tilsvarende vanskelig å være useriøs.
Bygg, renhold og bilvask er risikoområder i kommunene
Anbefalingen peker ut bygg, renhold og bilvask som typiske risikoområder for svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. Anbefalingen er å forhåndsvurdere hvilke typer anskaffelser som har høy risiko, og følge disse spesielt opp gjennom kontraktskrav og kontroll. Det finnes en rekke gode verktøy for å følge opp seriøsitet i anskaffelsene. Dokumentet gir veiledning på når, hvor og hvordan disse verktøyene bør brukes.
Hovedpunktene er grep for å sikre at leverandører og underleverandører har følgende punkter på plass:
Lønns- og arbeidsforhold er i orden
Registrering, oppgavelevering og betaling av skatter og avgifter er i orden
Tilstrekkelig fagkunnskap, faglærte og lærlinger
Det er lett og oversiktlig å vite hvem vi handler med, hvem som jobber for oss, og hvem vi betaler til
Ut fra dette stilles det krav til faglærte, lærlinger, antall ledd i kontraktskjeden, betaling til konto i bank og innsyn i relevante skatteopplysninger ut over det som fremgår av skatteattest.
Hvorfor trenger vi politiske vedtak?
(Tekst og figur nedenfor er klippet fra Difis veileder for Anskaffelsesstrategi.)
Anskaffelsesstrategi vil være koblingen mellom politiske forventninger og daglig innkjøp av varer og tjenester. Hvordan dette kan styres og følges opp på ulike nivå, vises i figuren.
Den politiske ledelsen tar stilling til hvilken innkjøpspolitikk virksomheten skal ha. En slik politikk vil kunne være førende for alle anskaffelser og være viktig for å regulere forhold som ikke er hjemlet i lov og forskrift. Slike forhold omtales gjerne som strategiske innkjøpsinitiativ.
Eksempler er samarbeid på tvers internt og eksternt, samfunnsansvar, små og mellomstore bedrifter, hensyn til miljø, innovasjon m.m. Har virksomheten en klar politikk, vil prinsippdiskusjoner ikke være en del av enkeltanskaffelser. Velger en virksomhet å ha et mål på for eksempel økt samfunnsansvar i strategien, vil dette forplikte til å jobbe målrettet mot å øke samfunnsansvar i anskaffelsene. Hvis behovet for innkjøper er å unngå prinsippdiskusjoner rundt samfunnsansvar i enkeltanskaffelser, kan det være riktigere å jobbe for å få på plass en anskaffelsespolitikk.
Administrativ ledelse følger opp gjennom å etablere og forankre en anskaffelsesstrategi i organisasjonen. En anskaffelsesstrategi gjelder for alt anskaffelsesarbeid i virksomheten, ikke bare det som håndteres av en sentral innkjøpsfunksjon/-avdeling.
Arbeidet med implementering av anskaffelsesstrategien operasjonaliseres i handlings- og tiltaksplaner. I det daglige anskaffelsesarbeidet bruker organisasjonen anskaffelsesregelverket, håndbøker, retningslinjer og rutiner for gjennomføring av anskaffelser. For noen anskaffelser lages det kontraktstrategier, og for å ha et helhetlig perspektiv på et anskaffelsesområde etableres det gjerne en kategoristrategi for styring og oppfølging av en vare- eller tjenestekategori.
Hele veilederen finner du her: anskaffelser.no/sites/anskaffelser/files/anskaffelsesstrategi_veileder.pdf
Sammenheng mellom anskaffelsesstrategi og andre styringsdokumenter.
