Høyesteretts dom i Kverva-saken
Høyesteretts flertall kom til at Kverva hadde fradragsrett for et tilskudd på 50 millioner kroner til oppføring av et kombinert kulturbygg og videregående skole. Bygget kunne komme datterselskapene til gode via utvikling av ny arbeidskraft og kompetanse.1
Dette ville kunne komme Kverva til gode via fremtidige utbytter. Mindretallet på én dommer mente derimot at inntektstilknytningen var for løs. Avgjørelsen er av prinsipiell betydning både hva gjelder hvilke krav som kan stilles til kostnaders betydning for fremtidig inntektserverv, samt morselskaps fradragsrett for kostnader på vegne av datterselskap.* Dommen ble avsagt 24.09.2015.
Saksforholdet
Kverva AS er et holdingselskap som hadde betydelige eierinteresser i oppdrettsnæringen. I 2010 hadde selskapet primært ni aksjeinvesteringer, med aksjemajoritet i tre selskaper (ett var heleid). Selskapet hadde altoverveiende fritatte inntekter og ble drevet av et managementselskap.
I 2010 gav Kverva et tilskudd på 50 millioner kroner til oppføring av et kombinert kulturbygg og videregående skole på Frøya, hvor hoveddelen av virksomheten i datterselskapene befant seg. Det kombinerte byggets totalpris var på 105 MNOK. Kun en tredjedel av bygget var videregående skole, men skolen kunne disponere deler av de andre arealene i tillegg. Dette var fellesareal, opplevelsessenter, kulturskole og kulturhus. Disse arealene skulle Frøya kommune eie, og Kvervas tilskudd gjaldt denne delen av bygget.
Kverva krevde fradrag for tilskuddet, og begrunnet det med at hovedformålet var å tiltrekke, beholde og utvikle arbeidskraft og kompetanse på Frøya, hvor Kvervas hovedinvestering SalMar ASA (53,4 %) hadde sin virksomhet. Selskapet sysselsatte ca. 550 personer på Frøya.
Skattekontoret nektet fradrag
Skattekontoret nektet fradrag med den begrunnelse at tilskuddet ikke hadde tilstrekkelig tilknytning til Kvervas inntektserverv. Hovedformålet ble ansett å være samfunnsmessige interesser, det vil si bosetting og kulturtilbud, som ikke ble ansett fradragsberettiget. I tillegg ble det for Høyesterett fremmet en ny anførsel fra staten om at det ikke forelå en fradragsberettiget eierkostnad etter skatteloven § 6–24.
