Flom av endringer

Hanstad innledet med å si at vi nå har vært gjennom en periode uten særlig store endringer i rammebetingelsene, men at det nå nærmest kommer en flom av endringer.

En rekke forslag til lover og regler er på høring. Det gjelder ny regnskapslov, ny revisjonsberetning og ny nordisk standard for revisjon av små selskaper. Et revisorlov- og regnskapsførerlovutvalg er også i ferd med å bli oppnevnt.

– Dette er alle viktige lover som vi må forholde oss til i det daglige – og det er derfor viktig at vi engasjerer oss, sa Hanstad.

Nytter ikke å sitte stille

Om forslaget til nordisk standard for revisjon av små selskaper sa han at det var delte oppfatninger om denne.

– Hvis alle dere som eventuelt er positive bare sitter helt stille og tenker at dette blir bra, så er det ikke sikkert at det blir noe av den.

Hanstad sa at det hadde vært en lang oppoverbakke for å komme dit vi er i dag med forslaget til ny revisjonsstandard for små selskaper. Innvendingene har gått på at det med forskjellige standarder kan bli forskjellige typer revisjon. Ute i verden er det også en diskusjon om det i det hele tatt er riktig at det er bransjen selv som skal lage standarder. På den annen side har tilsynsmyndighetene i de nordiske landene vært positive. Det er planer om å gjennomføre testrevisjoner basert på den nye standarden der Finanstilsynet går inn og tar en egen kontroll.

Kreves for mye dokumentasjon

En av hovedutfordringene i dag er at det kreves for mye dokumentasjon av ting du ikke har gjort. – Det bør være slik at hver enkelt revisor har mer ansvar for å dokumentere det som er nødvendig. Det bør bli mer fokus på det som er viktig – og mindre på compliance. Hvis for eksempel revisjonen ikke bygger på internkontrollen, skal det heller ikke være nødvendig å bruke tid på å beskrive den. Er det riktig å dokumentere – så gjør det – hvis ikke – ikke gjør det. I dag brukes det for mye tid på kartlegging av internkontroll som vi vet ikke kommer til å brukes i revisjonen, sa Hanstad.

Gjeninnfører det profesjonelle skjønnet

En vesentlig forskjell på forslaget til ny standard og ISAene, er at der ISAene krever at man skal foreta en handling, skal revisor etter den nye standarden i større grad vurdere om det er nødvendig å gjøre noe.

Hanstad beskrev standarden som nyskapende og sa at den tar utgangspunkt i det som var nødvendig for å gjøre en god kvalitetsmessig revisjon av små selskaper.

– Vi ønsker å gjeninnføre det profesjonelle skjønnet. Mange har sagt at vi har kommet dit at vi nesten ikke kan bruke det profesjonelle skjønnet.

På spørsmål fra salen om hvor raskt dette kan være på plass, var svaret at standarden etter planen skal være ferdig til neste sommer. Det vil bli jobbet med høringssvarene fra oktober og i januar vil det bli gjort en formell vurdering av om det er grunnlag for å gå videre. Før den kan brukes må standarden godkjennes i hvert enkelt land.

Forvirrer klientene?

Hanstad sa at det også hadde blitt stilt spørsmål om ikke klientene kunne bli forvirret av at en revisjon kan ha blitt gjort etter forskjellige standarder? Han tror imidlertid at de vil være like fornøyde. – Jeg tror klientene i hovedsak er opptatt av én ting: kan jeg stole på dette regnskapet eller kan jeg ikke? En annen innvending har vært at bruk av denne standarden krever at revisor har erfaring, men det gjelder jo alle standarder, sa han.

Han sa også at standarden slik den er i dag, kan brukes innenfor nåværende lovgivning og god revisjonsskikk.

Hanstad oppfordret alle til å lese standarden, vurdere om dette er noe vi kan leve med og svært gjerne gi tilbakemeldinger i form av et høringssvar.

Helt ny lov om revisjon og revisorer

I det uoffisielle mandatet til lovutvalget som skal utrede revisorloven og regnskapsførerloven, legges det opp til at det skal lages en helt ny lov om revisjon og revisorer. Utvalget som skal oppnevnes i høst skal også vurdere om det skal lages en felles revisor- og regnskapsførerlov. Det får 18 måneder på seg til å utrede den nye revisorloven og ytterligere seks måneder for å utrede regnskapsførerloven.

Utvalget vil bestå av 8-10 medlemmer fra instanser i offentlig og privat sektor. Revisorforeningen har foreslått adm. direktør Per Hanstad i foreningen, alter­nativt styreleder Nina Rafen. Espen ­Knudsen i Revisorforeningen vil bli en av sekretærene.

Foreningen har etablert en referansegruppe fra ulike deler av bransjen som skal følge arbeidet tett. Topplederne fra de fem store revisjonsselskapene har møter med foreningen for å diskutere revisjon av allmenn­interesseselskapene og betydningen av ny lovgivning på dette området.

Ny revisjonsberetning

Nye krav til revisjonsberetningen skal etter planen gjelde fra revisjonen av regnskapsåret 2016. Norske versjoner av de internasjonale standardene er nå på høring. Det er begrenset rom for å påvirke selve standardene, men høringen omfatter også utkast til nye eksempelberetninger. –Vi vil veldig gjerne ha innspill på hvordan revisjonsberetningen kan utformes best mulig innenfor de nye standardene, sa Hanstad. Han mente at muligheten for dette er mye bedre med de nye standardene. Nå skal konklusjonen komme først, og omtalen av revisors og ledelsens ansvar kan gjøres kortere.

– Det hadde vært interessant om man for eksempel kan lage forskjellige beretninger for store og små virksomheter, sa han.

Hanstad tror at en av de største utfordringene som revisorene har i SMB-markedet, er at det kommuniseres for dårlig, men at den nye beretningen, som bransjen har tatt initiativ til, vil være et bidrag til å forbedre denne.

Det er også viktig å komme i gang tidlig for å se på hvordan ny beretning skal håndteres overfor børsnoterte foretak hvor endringene blir størst. Ny beretning gjør at det kreves mer diskusjon med styret/revisjonsutvalget, spesielt når det gjelder key audit matters, men det bør også kunne bidra til bedre kvalitet i regnskapsrapporteringen.