IFRS 11 – Nyttige avklaringer
I mars 2015 utga IFRS Interpretations Committee (IFRS-IC) flere agendabeslutninger vedrørende anvendelse av IFRS 11 Felleskontrollerte ordninger. Agendabeslutningene ga nyttige avklaringer på enkelte områder, og vil bidra til en mer ensartet anvendelse av standarden.
Standarden er imidlertid fortsatt krevende å anvende, og det er fortsatt områder hvor det vil være nyttig med ytterligere veiledning fra IFRIC-IC eller IASB.
IFRS 11 trådte i utgangspunktet i kraft 1. januar 2013, men ikrafttredelsen var som kjent utsatt til 1. januar 2014 innenfor EU/EØS-området. IFRS-IC har siden ikrafttredelsen i 2013 mottatt flere henvendelser om anvendelse av standarden og i mars 2015 publiserte de syv ulike agendabeslutninger knyttet til anvendelsen av standarden. Dette gjaldt blant annet spørsmål om klassifisering av felleskontrollerte ordninger, regnskapsføring av deltakelse i felleskontrollerte driftsordninger og regnskapsføringen i selskapsregnskapet.
Klassifisering av felleskontrollerte ordninger
Etter IFRS 11 skal en felleskontrollert ordning klassifiseres enten som en felleskontrollert driftsordning eller en felleskontrollert virksomhet. Klassifiseringen avhenger av rettighetene og pliktene til partene i ordningen. I en felleskontrollert driftsordning har partene rettigheter til eiendelen og ansvar for forpliktelsene knyttet til ordningen, mens i en felleskontrollert virksomhet har deltakerne rett til ordningens nettoeiendeler. Felleskontrollert virksomhet regnskapsføres etter egenkapitalmetoden, mens parter i felleskontrollerte driftsordninger innregner sin andel av inntekter, kostnader, eiendeler og forpliktelser. Ettersom regnskapsføringen er svært ulik for de to ulike typene felleskontrollerte ordninger, er klassifiseringen av stor betydning.
I klassifiseringen vurderes den juridiske formen til den felleskontrollerte ordningen, avtaler mellom partene og andre fakta og omstendigheter. IFRS-IC har fastslått at analysen av andre fakta og omstendigheter skal fokusere på om disse gir partene rettigheter til eiendelene og ansvar for forpliktelsene i ordningen. Det skal ikke legges vekt på forretningsmessige begrunnelser for deltakelse i den felleskontrollerte ordningen, i hvilken grad foretaket er involvert i driften eller på foretakets tidligere praksis.
IFRS-IC har også mer detaljerte kommentarer til enkelte konkrete fakta og omstendigheter:
Det følger av IFRS 11 at dersom aktivitetene til en ordning i hovedsak er utformet for å fremstille produkter til partene, indikerer dette at den felleskontrollerte ordningen er en driftsordning. IFRS-IC har i sin agendabeslutning klargjort at vurderingene av «i hovedsak», er en vurdering av verdien av produktene og ikke volum.
Det klargjøres at det ikke er avgjørende for klassifiseringen om produktene selges til partene for markedspris. Dersom partene i all hovedsak kjøper produktene fra den felleskontrollerte ordningen, vil det at salget skjer til markedspris ikke være til hinder for en klassifisering som en driftsordning.
Det klargjøres også at det ikke er avgjørende for klassifiseringen om produktene som produseres er ombyttbare eller spesialtilpassede.
IFRS-IC klargjør at dersom kontantstrømmer til den felleskontrollerte ordningen fra salg av varer til partene og eventuell annen finansiering partene er forpliktet til å yte, er tilstrekkelig til å dekke foretakets forpliktelser, så vil eventuell finansiering fra tredjeparter ikke påvirke klassifiseringen.
IFRS-IC konkluderte på alle ovennevnte områder med at gjeldene standard gir tilstrekkelig veiledning.
