Flere og større saker innen ansvarsforsikring

Det er over tid registrert økning i antall meldte skader i foreningens ansvars­forsikringsordning. Også størrelsen på kravene viser en økende tendens.

Forsikringsordningens advokatpanel arbeider målrettet og systematisk både med å forebygge og begrense skade. Det er svært viktig at alle forsikringstakere så tidlig som mulig melder inn både krav og omstendigheter som kan lede til krav. Jo tidligere advokatene kommer inn, desto bedre er mulighetene for skadebegrensning.

Det er et klart mønster i sakene. Ofte dreier det seg om rådgivning, skatt og bistand med klientens selvangivelse, samt manglende fortsettelsesvurdering knyttet til fortsatt drift og vesentlige lovbrudd. Det er ofte manglende kommunikasjon med klienten og dårlig dokumentasjon av hvilket ansvar revisor påtar seg på vegne av klienten. Det er vanligvis ikke så mye som skal til. Ofte vil en e-post til klienten som klargjør og avgrenser oppdraget man tar på seg, være tilstrekkelig.

Rådslag om finansmarkedet

Tillit er avgjørende for finansiell stabilitet, og en robust og kvalitetsmessig revisjon er en forutsetning for tillit. Det var hovedbudskapet da adm. direktør Per Hanstad i februar innledet på statssekretær John Gunnar Pedersens «rådslag» om Finansmarkedsmeldingen 2015.

– Det var viktig for meg å få frem at tillit ikke er noen selvfølge, sier Hanstad. Uten en høy grad av bevissthet om årsakene til at det er høy tillit mellom aktørene i næringslivet og vilje til å bevare og utvikle de mekanismene som bidrar til dette, vil den allmenne tilliten over tid svekkes.

Videre ble behovet for å rydde opp i kontrollstrukturen i finansforetakene tatt opp. Det samme ble den nye revisjonsberetningen i foretak av allmenn interesse, hvor revisor skal redegjøre om sentrale forhold ved revisjonen («Key Audit Matters»), og det ble påpekt at også finansnæringens tjenester må være med i en ny generell vurdering av merverdiavgift på tjenester.

Statlig skatteoppkreving og ny skatteforvaltningslov

Overføring av skatteoppkrevingen til skatteetaten vil gi en mer helhetlig skatte- og avgiftsforvaltning og samtidig gi en betydelig ressursbesparelse. Forslaget til ny skatteforvaltningslov vil gi en samordnet forvaltningslov innenfor skatte- og avgiftsområdet.

Revisorforeningen støtter i hovedsak begge forslagene.

Ikke fradrag for tap ved ettergivelse av fordring på datterselskap

Scancem International DA fikk ikke fradrag for tap ved ettergivelse av kundefordringer på 158 millioner kroner på et datterselskap der de eide 75 % av aksjene. Et vilkår for å kreve fradrag for tap ved ettergivelse av fordring er at tapet er endelig konstatert. I utgangspunktet vil tapet være endelig konstatert når fordringen er endelig og irreversibelt ettergitt. Der det foreligger interessefellesskap mellom debitor og kreditor, kan imidlertid dette komme i en annen stilling.

Flertallet i Høyesterett la til grunn at ettergivelsen skjedde for å sette selskapet i stand til å drive videre, noe som ble ansett å være i konsernets interesse. For at tapsfradrag skal kunne kreves, må det være helt på det rene at fordringen ikke vil bli oppfylt, og i konsernforhold må det ved den vurderingen trekkes inn om kreditor i egenskap av aksjonær vil kunne få igjen det selskapet gir avkall på som kreditor. Foreligger en realistisk mulighet for det, vil det ikke være et endelig konstatert tap, men kun en tapsrisiko.

Høyesterett mente at tapet ikke var endelig konstatert og at selskapet derfor ikke skulle ha fradrag. Retten la til grunn at rettstilstand fra tre Høyesterettsdommer fra 1990-tallet fortsatt gjelder, selv om skattelovgivningen senere er endret. Dommene etablerer en streng norm.

Forslag til ny advokatlov

Advokatlovutvalget har kommet med forslag som har betydning for revisorbransjen.

Utvalget foreslår at rettsrådsmonopolet blir opphevet. Begrensningene i domstolloven i adgangen for andre enn advokater til å gi rettsråd, fjernes. Det betyr at vi vil bli kvitt uheldig usikkerhet og uønskede begrensninger når det gjelder revisorenes mulighet til å yte verdifulle råd til næringslivet.

Utvalget mener at det fortsatt bør være adgang for advokatforetak til å «være del av multidisiplinære nettverk». Det legges ikke opp til endringer i hvordan advokatforetakene i revisjonsnettverkene må organisere sin tilknytning til nettverket. Kravene til organisering av advokatforetak skal i hovedsak beholdes. Bare advokater som er aktive i foretaket kan være eiere, men det åpnes for at et mindretall i styret kan bestå av andre personer.

Infrastrukturbidrag skal aktiveres på tomten

I forbindelse med utbyggingen av Bjørvika hadde Bjørvika Infrastruktur AS påtatt seg ansvaret for prosjektering, finansiering og bygging av ulike infrastrukturtiltak som var nødvendige for den forutsatte utbygging. Tiltakene omfattet veier, broer, gang- og sykkelveier, parker, allmenninger og kaifronter mv. – alt innenfor planområdet. Eiendomsretten til tiltakene skulle etter ferdigstillelse overføres vederlagsfritt til Oslo kommune. De samlede kostnader ble anslått til ca. 2 milliarder kroner.

Selskapet Bjørvika Kontorbygg I AS krevde i 2007 fradrag for ca. 21 millioner kroner som selskapet hadde betalt i infrastrukturbidrag. Subsidiært krevde selskapet at kostnadene kunne aktiveres på bygget.

I likhet med tingretten og lagmannsretten mente imidlertid Høyesterett at overtakelsen av ansvaret for bidraget måtte anses som en del av kjøpesummen og aktiveres på tomten, dvs. uten skattemessige avskrivninger.

Omvendt mor-datterfusjon og egne aksjer som vederlag

Et datterselskap som overtar morselskapet i en fusjon (omvendt mor-datterfusjon), kan benytte beholdningen av egne aksjer som datterselskapet mottar som følge av fusjonen, som vederlag til aksjeeierne i morselskapet. Revisorforeningen har bedt Finansdepartementet avklare om en slik fusjon med heleid datterselskap kan gjennomføres skattefritt.

Finansdepartementet bekrefter at det ikke er krav til kapitalforhøyelse når morselskap fusjoneres inn i heleid datterselskap. Vederlaget til aksjonæren kan i sin helhet bestå av egne aksjer som datterselskapet erverver ved fusjonen. Det avgjørende er ifølge departementet at en slik fusjon gjennomføres i tråd med kravene til eierkontinuitet og skattemessig kontinuitet i skatteloven § 11-7.

Mva ved fisjon med bygg under oppføring

Skattedirektoratet har i fellesskriv 6. februar 2015 uttalt seg om sitt syn på hvordan merverdiavgiften skal håndteres når utleiebygg som er under oppføring overdras i forbindelse med fisjon. Uttalelsen innebærer at utbygger i visse tilfeller må betale tilbake merverdiavgift og overdra en justeringsrett til det utfisjonerte selskapet. Uttalelsen er svært omdiskutert.

DnR-dagen 2015

20. mai er det klart for DnR-dagen 2015. Det blir en spennende ny policydag for revisjons- og rådgivningsbransjen som setter søkelys på de viktige spørsmålene for bransjens utvikling og fremtid.

På dagsorden står både tjenesteinnovasjon, revisors rolle og ansvar i forhold til aggressiv skatteplanlegging og betydningen av nye EU-regler om revisjon. I tillegg settes det fokus på nødvendigheten av tillit i kapitalmarkedet og i næringslivet. DnR-dagen inkluderer lunsj og er gratis for medlemmer i Revisorforeningen. Arrangementet starter klokken 10.00 og avsluttes 14.00.

Møte med Finanstilsynet I

Tidlig i februar ble det avholdt kontaktmøte mellom Revisorforeningens ledelse og Finanstilsynet der blant annet tilsynets arbeid og prioriteringer, selskapstilsyn og tematilsyn innenfor revisjon ble tatt opp. Temaene i 2015 vil være:

• Revisjon av banker

• Revisjon av verdivurderinger – særlig i selskaper som utsteder «high yield»-obligasjoner

Det vil også bli gjennomført tematilsyn hos regnskapsførerne hvor kartlegging av IKT, nærmere bestemt regnskapsførernes bevissthet om IKT-risiko hos sine klienter, vil være sentralt.

Revisorforeningen ønsker et regelråd velkommen

Revisorforeningen støtter i sin høringsuttalelse etableringen av et uavhengig regelråd for næringslivet. Regelrådet skal uttale seg om kvaliteten på konsekvensvurderingene til departementer og etater ved forslag om nye lover og forskrifter.

Mva ved leasing og utleie av kjøretøy – overgangsregler

Ved utleie og leasing av personkjøretøy er bindingstiden for å unngå delvis tilbakebetaling av fradragsført merverdiavgift utvidet til fire år. Det er gitt overgangsregler som innebærer at de gamle reglene kan benyttes dersom det er inngått bindende kjøps- eller leiekontrakt før 8. oktober 2014 for et bestemt kjøretøy. Skattedirektoratet har i fellesskriv 6. februar 2015 presisert hvordan denne overgangsregelen er å forstå.

Sakskostnader i skattesak

Høyesterett kom til at en skattyter bare kan kreve dekning fra statskassen for kostnader til å få endret et ligningsvedtak hvis det er tale om skattyterens egne kostnader.

It-investorene Thomas Fussell og Robert Keith hadde pådratt seg sakskostnader på nær 17 millioner kroner i forbindelse med en tvist med norske skattemyndigheter om skatteplikt til Norge for ytelser de hadde mottatt fra selskapene Fast og Opticom på slutten av 90-tallet. Etter klagebehandling i flere instanser, fikk de langt på vei medhold i skattesaken, og fremmet krav til Riksskattenemnda om dekning av sakskostnadene.

Sakskostnadene var under sakens gang betalt av Fast og Opticom, og senere av Microsoft etter oppkjøp av Fast. Selskapene hadde egeninteresse i saken på grunn av et potensielt subsidiært ansvar for skatt på godtgjørelse til utenlandske styremedlemmer. Riksskattenemnda mente at det var en forutsetning for å få dekning av sakskostnader etter ligningsloven § 9-11 at skattyter selv har hatt kostnadene, og avslo kravene. Skattyterne fikk medhold i tingretten, men lagmannsretten og Høyesterett ga staten medhold.

I tilfeller hvor en annen enn skattyter har betalt for bistand til skattyteren, men hvor det er en forutsetning at tilkjente sakskostnader skal gå til den som har betalt eller bistått, må kostnadene anses som skattyters og kan dermed kreves dekket etter ligningsloven § 9-11, skriver Høyesterett. Det samme gjelder dersom det er på det rene at den som har dekket dem, unnlater å kreve tilbakebetaling fordi bistanden er gitt som en gave eller godtgjørelse.

Angivelse av kjøper i salgsdokumentet – bruk av GLN-nummer

Etter bokføringsforskriften skal kjøper i salgsdokumentet minst angis med navn, og enten adresse eller organisasjonsnummer. Skattedirektoratet har gitt en uttalelse om et tilfelle der det oppgis en fakturamottaksadresse i stedet for kjøperens registrerte forretningsadresse. Fakturaadressen er knyttet til en større gruppe foretak innenfor en kjede. Et Global Location Number – GLN-nummer – identifiserer hvilket foretak som er rett mottaker av fakturaene.

Skattedirektoratet anser at angivelse av kjøperens registrerte foretaksnavn, sammen med fakturamottaksadresse og GLN-nummer kan benyttes som angivelse av kjøper etter bokføringsforskriften.

Fusjon med oppskrivning av eksisterende aksjers pålydende – krav til bytteforhold

Fusjon kan skje ved oppskrivning av pålydende på eksisterende aksjer i det overtakende selskapet. I ligningspraksis er det lagt til grunn at slike transaksjoner også kan gjennomføres uten skatteplikt når eiersammensetningen i det overdragende og det overtakende selskapet er den samme. Det er videre lagt til grunn at kapitalforhøyelsen ikke må bygge på et bytteforhold i slike tilfeller (BFU 17/11).

I BFU 17/11 la Skattedirektoratet til grunn at skatteposisjonene på aksjene i det overdragende selskapet må omfordeles slik at skatteposisjonene på den eldste aksjen i det overdragende selskapet omfordeles på den eldste aksjen i det overtakende selskap. På denne måten opprettholdes størst mulig grad av skattemessig kontinuitet. I en tidligere uttalelse har Skattedirektoratet lagt til grunn at skatteposisjonene på aksjene i det overdragende selskapet kan fordeles med et likt beløp på aksjene i det overtakende selskapet (Utv. 2002 side 600). Revisorforeningen har overfor departementet argumentert for at denne metoden fortsatt bør kunne benyttes.

I sitt svar til Revisorforeningen skriver imidlertid Finansdepartementet at de ikke har merknader til de vurderingene og løsningene som legges til grunn i BFU 17/11, verken når det gjelder adgangen til skattefri fusjon eller spørsmålet om videreføring av skatteposisjonene på aksjene i det overdragende selskapet.

Lunch

Forenklingskonferansen 2015

Revisorforeningen, NARF og NHO har besluttet å gjenta Forenklingskonferansen, som ble arrangert første gang i fjor. Forenklinger står høyt oppe på foreningens agenda, og vi er glad for at NARF og NHO ønsker å fortsette samarbeidet om dette viktige arrangementet. Forenklingskonferansen samler politikere, forvaltning og næringsliv til konstruktive diskusjoner om et enklere Norge.

Forenklingskonferansen vil bli avholdt i Oslo i oktober.

Møte med Finansdepartementet II

Revisorforeningens ledelse har hatt møte med politisk ledelse i Finansdepartementet. Blant sakene som ble drøftet var den kommende revisorlovutredningen.

– Vi har kommet med innspill om temaer vi mener det er viktig å legge vekt på i forbindelse med utforming av mandatet for og sammensetningen av utvalget, sier adm. direktør Per Hanstad i Revisorforeningen. Det er viktig at man nå tar seg den tiden som er nødvendig for å få til en grundig gjennomgang og en god fremtidsrettet lov, selv om det medfører at man ikke klarer å overholde implementeringsfristen fra EU som er juni 2016.

Også spørsmålet om ti års oppbevaringsplikt for revisors arbeidspapirer ble tatt opp.

– Det er nokså uforståelig at det ikke tas initiativ for å få ryddet opp i dette, sier Hanstad. Det er ikke logisk at klientene kan kaste regnskapsdokumentasjonen etter fem år, mens revisor må oppbevare arbeidspapirene sine i ti år, avslutter Hanstad.

Færre revisorer driver alene

Finanstilsynets rapport fra det dokumentbaserte tilsynet med revisorer høsten 2014, viser at det ved utgangen av 2013 var 129 som drev revisjonsvirksomhet i enkeltpersonforetak og 219 revisjonsselskaper med bare én oppdragsansvarlig revisor. Tilsvarende tall for 2006 var 263 og 268. Så sent som i 2004 var det litt over 400 som drev i enkeltpersonforetak.

Finanstilsynet påpeker at det er en sårbarhetsrisiko ved å drive en revisjonsvirksomhet der bare én revisor har adgang til å påta seg oppdragsansvar. Finanstilsynet har derfor undersøkt om disse har inngått samarbeidsavtaler som kan redusere risikoen. Mange har gjort det, men 34 % av revisjonsselskapene som bare har en oppdragsansvarlig revisor og 30 % av enkeltpersonforetakene, har ikke inngått en slik samarbeidsavtale. Tilsvarende andeler i 2006 var 67 % og 61 %.

Det blir stadig mer utfordrende å drive en revisjonsvirksomhet alene og samtidig overholde alle formelle krav og opprettholde nødvendig kvalitet. Tallene viser at bransjen er i ferd med å tilpasse seg denne virkeligheten.