Aksjebytte
Aksjebytte faller innunder reglene om skattefri grenseoverskridende omorganisering i skatteloven § 11–11, og er trolig den mest brukte formen for omorganisering i EU.
Aksjebytte medfører at det dannes konsernforhold når aksjonærene i overdragende selskap overfører sine aksjer til overtakende selskap, mot vederlag i aksjer i overtakende selskap.
Transaksjonsformen er interessant fordi man oppnår en fusjonslignende transaksjon uten å måtte bruke de formelle reglene om fusjon i aksjelovgivningen. Videre tillater ikke EU-land trekantfusjon, men skattefritt aksjebytte etter fusjonsskattedirektivet erstatter langt på vei trekantfusjon etter norsk internrett. Gjennom flere års praksis om skattefritak etter søknad* Skatteloven § 11–22. ble det utviklet en aksept for skattefritt aksjebytte over landegrensene. Dette er trolig årsakene til at aksjebytte ble valgt fremfor trekantfusjon ved innføring av reglene om skattefri omorganisering over landegrensene. Ved innføringen av lovregulert skattefritak ble transaksjonsformen dermed mer forutsigbar.
Grenseoverskridende fusjon har tidligere blitt omtalt i foregående artikler i RR 03/2014 og RR 04/2014.
Skattefritt aksjebytte
Skattefritak ved aksjebytte etter skatteloven § 11–11 forutsetter at minst ett selskap er hjemmehørende i Norge og minst ett er hjemmehørende i en annen stat. Reglene regulerer også aksjebytte mellom utenlandske selskaper med norske aksjonærer. Det er åpnet for at aksjebytte mellom selskaper etablert utenfor EØS-området også skal omfattes av skattefritaket. Her gjelder det likevel en avgrensning mot lavskatteland utenfor EØS etter skatteloven § 10–63, samt lavskatteland innenfor EØS i henhold til realitetskravet i skatteloven § 10–64.
Videre er det et krav at transaksjonen skal innebære en overføring av minst 90 prosent av aksjene, samt at tilleggsvederlaget ikke skal overstige 20 prosent. Tolkningen av skatteloven § 11–11 fjerde ledd og krav om overføring av minst 90 prosent av aksjene, er behandlet i en bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet.* BFU 9/12. Saken gjaldt overføring av 26,7 prosent av aksjene i forbindelse med aksjebytte. Det overtakende selskapet eide fra før 73,3 prosent av aksjene. Etter et eventuelt aksjebytte ville det overtakende selskapet ha en eierposisjon på 100 prosent. Spørsmålet var om aksjebytte likevel kunne gjennomføres skattefritt, ettersom det overtakende selskapet ville oppnå en eierposisjon på mer enn 90 prosent. Skattedirektoratet vektla i sin vurdering at de norske reglene om aksjebytte ikke er basert på fusjonsskattedirektivet. Selv om aksjebyttet ville medført en fusjonslignende transaksjon, faller fremgangsmåten likevel utenfor lovens ordlyd. Direktoratet konkluderte med at det skisserte aksjebyttet ikke oppfylte kravet til skattefrihet etter skatteloven § 11–11 fjerde ledd.
Vilkårene for skattefritt aksjebytte etter norsk internrett ligger altså et stykke unna den ordningen som fremgår av fusjonsskattedirektivet, som er utgangspunktet for regelverket i EU. Ved aksjebytte krever fusjonsskattedirektivet at det overtagende selskapet oppnår stemmemajoriteten i det overdragende selskapet.* 2009/133/EF art. 2d. Aksjebyttet behøver strengt tatt ikke omfatte mer enn én prosent av aksjene dersom det overtagende selskapet allerede har 50 prosent av stemmerettene i det overdragende selskapet.* Gjems-Onstad, Norsk bedriftsskatterett. s. 870.
Aksjebytte må i likhet med fusjon gjennomføres i samsvar med prinsipp for skattemessig kontinuitet som følger av skatteloven § 11–7. Et aksjebytte har kun virkning på aksjonærnivå og det stilles derfor ikke noe krav knyttet til kontinuitet på selskapsnivå. Kravene til skattemessig kontinuitet er nærmere utledet gjennom prinsipputtalelser fra Finansdepartementet.* Utv. 2011 s.1216 FIN og Utv. 2012 s. 487 FIN. Det skilles mellom aksjebytte med norsk overtakende selskap, med norsk overdragende selskap og aksjebytte mellom utenlandske selskap.
