Revisjonskvalitet – forutsetning for relevans og tillit
Har vi unngått de store finans- og revisjonsskandalene i Norge fordi vi har vært heldige, eller er norske selskaper og revisorer flinkere enn i andre land?
Jeg tror ikke vi skal spekulere for mye i det, men være glade for at vi er en bransje som fortsatt har høy tillit både fra kunder, eiere, långivere, myndigheter og andre interessenter, og at vi fortsatt oppfattes som allmenhetens tillitsperson. Tilliten har ikke, og vil ikke komme gratis. Det skyldes den jobben hver og en av oss gjør med å sikre at regnskapene ikke inneholder vesentlige feil og at relevante lover og regler er overholdt. På det viset oppfattes vi som profesjon å representere kvalitet og integritet.
Bransjen har heller ikke i Norge vært helt forskånet for kritikk, rettsaker og negative medieoppslag. Slike saker skader ikke bare de revisorene det gjelder, men hele bransjen.
Krevende standarder
Det er ingen tvil om at det er krevende og omfattende internasjonale standarder vi må forholde oss til. Regelverket reflekterer også at vi har vært en profesjon som har blitt kritisert fra flere hold, og hvor løsningen har blitt ytterligere detaljkrav og mer aktive tilsynsmyndigheter. Særlig er det en utfordring at standardene ikke er tilpasset revisjonen av små og mellomstore virksomheter. Dette er noe vi arbeider med på nordisk nivå og ambisjonen er å få forenklede standarder for mindre virksomheter. I mellomtiden må vi forholde oss til de standardene vi har, gjøre vårt beste og ikke glemme å bruke hodet.
.gif)
