Høyere terskel for gjennomskjæring
De senere årene er det mye som tyder på at Høyesterett har hevet terskelen for gjennomskjæring både på skatterettens og avgiftsrettens område.
På skatterettens område ved å oppstille en omgåelsesnorm som innebærer at skattemyndighetene må sannsynliggjøre at skattyters motiv har vært å spare skatt, og innenfor avgiftsretten ved at det oppstilles et krav om at avgiftsfordelen må være tilsiktet. Det er en dreining fra objektive kriterier mot subjektive, noe som kan by på faglige utfordringer og svekket forutberegnelighet.
Gjennomskjæringsnormen har alltid vært dynamisk, og den har gjennom tidene blitt formulert på forskjellig vis, men Kvislies formulering har vært førende: «Det vil neppe i noe tilfelle være tilstrekkelig å påvise at en transaksjon er fremkalt av skattemessige hensyn. Men jo mer formålsløs transaksjonen vil bli hvis de skattemessige hensyn kuttes ut, jo sterkere vil preget av arrangement være. Har transaksjonene ikke en viss egenverdi med hensyn til økonomiske realiteter, vil de skatterettslig ligge i faresonen selv om de privatrettslig sett er uangripelige.»
