God ny regnskapsstandard
Norsk RegnskapsStiftelse sendte nylig på høring en ny norsk regnskapsstandard (NRS) som skal erstatte eksisterende standarder. Dette er et godt grunnlag for å forbedre og forenkle utarbeidelse av regnskap for norsk næringsliv.
Høringsutkastet markerer en ny epoke for utvikling av God Regnskapsskikk (GRS) for øvrige foretak (foretak som ikke er børsnoterte og som ikke defineres som små) i Norge. Det er også en god markering av at Norsk RegnskapsStiftelse, som i disse dager fyller 25 år, har en viktig rolle i arbeidet med utviklingen av GRS som vil være gjeldende for mange og viktige foretak i Norge.
Siden de børsnoterte selskapene i 2005 gikk over til IFRS, har det vært diskusjoner om hva norske regnskapsstandarder skal inneholde. Standardene har vært basert på full IFRS, mens målgruppen fra 2005 har vært ikke-børsnoterte foretak. Økt fokus på IFRS i det norske regnskapsmiljøet og uklarhet om hva standardene skal regulere, har resultert i standarder og veiledninger som til dels ikke er oppdaterte, og som ikke i tilstrekkelig grad er tilpasset kravene som bør settes til regnskapsinformasjon for øvrige foretak. Utvikling innen standardsetting i Norge i løpet av de siste ti årene har også vist hvor ressurskrevende det er for et lite land å fastsette standarder basert på et eget utviklet rammeverk.
Internasjonal tilpasning
Regnskapsstandardstyret har i et drøyt år arbeidet intensivt med den helt nye regnskapsstandarden som nå er sendt på høring. Den nye standarden viderefører holdningen med å tilpasse seg til internasjonale regnskapsstandarder. Etter at den internasjonale standardsetteren IASB i 2009 fastsatte en egen standard for små og mellomstore foretak (IFRS for SMEs), har dette vært det naturlige utgangspunktet for den norske standarden.
Det er viktig å se på hvem brukerne er og hva deres behov er, og vurdere ulike løsninger ut ifra kostnad/nytte. Jeg mener at dette er ivaretatt ved at det tas utgangspunkt i IFRS for SMEs (2009). IFRS for SMEs er utarbeidet spesielt for foretak som ikke er børsnoterte. IASB har lagt stor vekt på at brukerne er ulike og har andre behov enn brukerne av regnskap i børsnoterte foretak. Modellen som NRS har valgt, er også valgt i andre land som eksempelvis Storbritannia og Sverige.
.gif)