Strukturelle endringer

Foruten at god regnskapsføringsskikk nå er samlet i én standard, er det også foretatt enkelte andre strukturelle endringer:

• alle obligatoriske krav («skal») fremgår i uthevet skrift, mens øvrig tekst inneholder veiledning og anbefalinger («bør»)

• oppsummering av obligatoriske krav er fjernet (tidligere GRFS 0.6, 1.8, 2.8 og 3.7)

• innhold som anses som selvsagt eller kun er gjentakelse av krav i lov eller forskrift, er forsøkt fjernet

Standarden inneholder ingen differensiering i kravene mellom store og små oppdrag, men det presiseres at kravene i seg selv er skalerbare. I dette ligger at det enkelte krav kun gjelder på oppdrag hvor kravet er aktuelt. På små og ukompliserte oppdrag vil det være færre regnskapsposter, risikoområder, usikkerheter mv. som må håndteres og dokumenteres av regnskapsfører enn det som er tilfellet på store og mer komplekse oppdrag. Videre ligger det en viss differensiering i underliggende regelverk. For eksempel er en del oppdragsgivere ikke regnskapspliktige, så kravet til å utarbeide et regnskap etter regnskapslovens regler bortfaller.

Endringer på grunn av teknologisk utvikling

Den teknologiske utviklingen som påvirker regnskapsførers hverdag, gjenspeiles i større grad i standarden. Det er blant annet nye bestemmelser vedrørende:

• bytte av programvare (regnskapssystem mv.), for å sikre lovbestemt oppbevaring av oppdragsgivers regnskapsmateriale og regnskapsførers oppdragsdokumentasjon.

• generelle og overordnede krav til helhetlig IT-sikkerhet.

• tilfeller hvor oppdragsgiver får tilgang til regnskapsførervirksomhetens regnskapssystem. Dette krever regulering av adgangen i oppdragsavtalen, samt tilgangskontroller i regnskapssystemet.

• tilfeller hvor regnskapsfører får tilgang til oppdragsgivers regnskapssystem.

• Det gjøres klart at i slike tilfeller er det oppdragsgiver som sitter med ansvaret for regnskapssystemet, herunder forsvarlig sikring mot urettmessige endringer eller slettinger. Dette gjelder også etterfølgende endring og sletting av arbeid utført av regnskapsførervirksomheten.

Skille mellom bokføringsoppdrag, årsoppgjørsoppdrag og rapporteringsoppdrag

I standarden skilles det mellom løpende bokføringsoppdrag, årsoppgjørsoppdrag og rene rapporteringsoppdrag (uten løpende bokføring). I forbindelse med årsoppgjør stilles det nye særskilte krav til handlinger. Videre inneholder standarden ny regulering av tilfeller hvor regnskapsfører kun gjennomfører rapporteringsoppdrag, uten å ha utført den løpende bokføringen som leder til rapporteringsgrunnlaget. Såkalte rene rapporteringsoppdrag vil omfatte de oppdrag hvor regnskapsfører kun foretar årsavslutning for oppdragsgiver.

Standarden tar nå hensyn til tilfeller hvor en oppdragsgiver har avtaler med to regnskapsførere, en som forestår den løpende bokføringen og en som kun foretar årsoppgjøret. For eksempel er det inntatt at arbeid utført av andre, for eksempel oppdragsgiver, revisor eller en annen regnskapsfører, i utgangspunktet ikke kreves oppbevart som del av regnskapsførers oppdragsdokumentasjon. Dette kan for eksempel gjelde avstemminger og dokumentasjon av balanseposter. Oppdragsdokumentasjonen skal i utgangspunktet dokumentere det arbeidet som regnskapsfører selv har utført.

Forenklinger og vesentlighetsbetraktninger

Som eksempel på forslag til forenklinger i god regnskapsføringsskikk kan nevnes tre forenklinger i fullmaktskravene:

• Fullmakt kan lyde på fysisk persons navn eller på en funksjon, forutsatt at funksjonen innehas av en spesifikk person (for eksempel daglig leder eller oppdragsansvarlig regnskapsfører).

• Det kan fremgå av fullmakten at fullmaktshaveren kan delegere fullmakten til andre i regnskapsførervirksomheten.

• Tilbakekallelse av fullmakt som lyder på fysiske personer, kan unnlates dersom det i fullmakten står at den kun gjelder så lenge personen er ansatt i regnskapsførervirksomheten.

Adgangen til å gjennomføre vesentlighetsvurderinger og benytte skjønn fremheves. Bruken av begrepet «innenfor alminnelige rammer» medfører mulighet for en vesentlighetsbetraktning og regnskapsfører kan benytte sitt profesjonelle skjønn til å vurdere hva som bør dokumenteres, kontrolleres basert på risiko for feil, mv. For eksempel fjernes det ubetingede kravet om at kvalitetskontroll av medarbeiders oppdragsutførelse skal gjennomføres gjennom året. Det blir opp til oppdragsansvarlig regnskapsfører å bestemme frekvensen basert på en vurdering av risiko og vesentlighet. Det må likevel alltid gjennomføres kvalitetskontroll ved avslutningen av et regnskapsår.