Kortere maksperiode

Det er ikke fastsatt unntak i forordningen som vil gjelde likt i alle land, men det åpnes for at det enkelte medlemsland kan fastsette unntak fra hovedregelen. Nasjonale regler kan for det første fastsette at den maksimale perioden skal være kortere enn ti år. I Nederland er det allerede innført åtte års firmarotasjon. Dette kravet får de mulighet til å opprettholde.

Forlenget maksperiode

Nasjonale regler kan også fastsette en lengre maksimal periode enn ti år. Det kan fastsettes en maksperiode på inntil 20 år dersom foretaket har gjennomført et offentlig anbud på revisjonsoppdraget etter utløpet av den opprinnelige tiårsperioden. Det kan fastsettes en maksperiode på inntil 24 år dersom foretaket velger to revisjonsselskaper som avlegger felles revisjonsberetning (felles revisjon).

En adgang til utvidet maksperiode etter offentlig anbud, forutsetter at anbudsprosessen gjennomføres i samsvar med egne regler i forordningen om prosedyrer for valg av revisor. Hovedpunktene i disse reglene er at revisjonsutvalget skal innstille minst to revisjonsselskaper med en begrunnet anbefaling om å velge ett av dem. Styret skal begrunne overfor generalforsamlingen hvorfor det ev. ikke følger innstillingen. Store foretak av allmenn interesse* Omfatter foretak av allmenn interesse med minst 250 ansatte, 43 mill. euro i balansesum og 50 mill. euro i årlig salgsinntekt (to av tre), eller med børsverdi på minst 100 mill. euro ved utløpet av kalenderåret (tre års gjennomsnitt). skal gjennomføre en skriftlig anbudsprosedyre som oppfyller nærmere krav til anbudsdokument, vurdering av anbud etter kriteriene som er satt i anbudsdokumentet og etterprøvbar rettferdig anbudsprosess. Et uklart punkt er om det kreves at mindre revisjonsselskaper (lav andel klienter som er foretak av allmenn interesse) blir invitert til å gi anbud, eller om det er nok at anbudsprosedyren ikke er til hinder for at slike revisjonsselskaper inviteres. Mindre foretak av allmenn interesse er fritatt fra disse mer detaljerte prosedyrereglene.

Vilkåret om at anbudsprosessen må gjennomføres etter utløpet av den opprinnelige tiårsperioden, må sikte til når den skal fullføres. Det kan ikke være til hinder for at anbudsprosessen settes i gang før utløpet av tiårsfristen. Foretaket må få tid til å gjennomføre en forsvarlig prosess frem mot generalforsamlingen som skal velge revisor. Adgangen til å utvide maksperioden til 20 år kan også brukes av land som har fastsatt at hovedregelen skal være en kortere maksperiode enn ti år.

Nasjonale regler om utvidet maksperiode ved felles revisjon må fastsette hvor lang sammenhengende periode forut for utløpet av den opprinnelige tiårsperioden foretaket må ha hatt felles revisjon. Det er ikke nødvendig å ha revisjonsoppdraget på anbud i den utvidede maksperioden.

I henhold til forordningen kan maksperioden bare utvides i henhold til nasjonale regler dersom revisjonsutvalget anbefaler det, styret foreslår det overfor generalforsamlingen og generalforsamlingen godkjenner det.

Adgangen til å utvide maksperioden innføres for å styrke revisors uavhengighet. Dette er i forordningen begrunnet med at det å ha en åpen anbudsprosess på revisjonsoppdraget med jevne mellomrom eller å oppnevne mer enn ett revisjonsselskap, kan styrke revisors profesjonelle skepsis og bidra til økt revisjonskvalitet. Det er også et mål at dette skal bidra til at mindre revisjonsselskaper i større grad involveres i, og dermed får økt kapasitet til, revisjon av foretak av allmenn interesse.

Etter utløpet av den opprinnelige eller den utvidede maksperioden, kan foretaket i særlige tilfeller anmode tilsynsmyndighetene om dispensasjon til å gjenoppnevne samme revisjonsselskap for en ny periode. Denne utvidelsen kan ikke være lengre enn to år og forutsetter at vilkårene som gjelder for unntakene om anbudsprosedyre eller felles revisjon, er oppfylt.

I motsetning til adgangen til å fastsette en kortere periode for firmarotasjon er disse medlemsstatsopsjonene av typen alt eller ingenting. Det enkelte land kan velge å benytte én eller begge unntaksmulig­hetene etter forordningen eller ikke å gjøre det. De kan ikke fastsette mellomløsninger med f.eks. utvidelse av perioden til fjorten år i stedet for tjue eller tjuefire år, eller fastsette strengere vilkår for å benytte unntakene enn det som følger av forordningen.

Karanteneperiode

Etter utløpet av maksperioden kan ikke revisjonsselskapet utføre revisjonen av det samme foretaket av allmenn interesse i den følgende fireårsperioden. Denne karanteneperioden gjelder også for andre revisjonsselskaper i samme nettverk innenfor EU/EØS-området.

Antakelig gjelder ikke karanteneperioden dersom foretaket bytter revisor før utløpet av maksperioden, men slik at samlet tid på oppdraget i så fall inngår i maksperioden. For praktiske formål betyr nok det at også revisjonsselskaper som byttes ut før utløpet av maksperioden, er utelukket i fire år.

Beregning av oppdragets varighet

Bestemmelsen om beregning av revisjonsoppdragets varighet sier at oppdraget beregnes fra og med «datoen for det første regnskapsåret» som dekkes av engasjementsbrevet. Formuleringen er ufullstendig, men jeg oppfatter at det siktes til balansedagen. Dette blir forhåpentligvis korrigert i den endelige versjonen. Et poeng her er at oppdragets varighet skal beregnes med utgangspunkt i foretakets regnskapsår, og ikke datoen for inngåelsen av oppdraget eller valg av revisor. Slik jeg oppfatter det, skal det videre være slik at det samme revisjonsselskapet skal kunne revidere foretakets årsregnskap for ti påfølgende regnskapsår. I og med at revisjonen av et årsregnskap ferdigstilles noen måneder etter utløpet av regnskapsåret, tilsier det at «datoen for det første regnskapsåret» skal forstås som balansedagen i det første regnskapsåret. Det betyr at revisoren kan ferdigstille revisjonen av det tiende reviderte årsregnskapet i løpet av det påfølgende regnskapsåret.

Det er presisert at oppdragstid i revisjonsselskapet inkluderer oppdragstid i andre revisjonsselskaper som revisjonsselskapet har overtatt eller slått seg sammen med. Ved usikkerhet om hvordan oppdragets varighet skal beregnes, skal revisor melde det inn til tilsynsmyndigheten for endelig avgjørelse. Et slikt tilfelle kan være der et revisjonsselskap som relativt nylig har avsluttet sitt oppdrag etter utløpet av maksperioden, slår seg sammen med foretakets nåværende revisjonsselskap. Det følger ikke eksplisitt av forordningen at oppdragstid i begge revisjonsselskapene skal regnes med her, slik som i tilfellet der revisjonsselskapene slår seg sammen før det første har avsluttet sitt oppdrag.

Det kan være verdt å merke seg at oppdragstid i andre revisjonsselskaper i samme nettverk ikke skal regnes med ved beregningen av oppdragets varighet, men bare i karanteneperioden etter utløpet av maksperioden. Jeg er likevel i tvil om det vil bli akseptert at det foretas et revisorbytte før utløpet av maksperioden, når et annet selskap i samme nettverk tar over og starter på en ny tiårsperiode. Det skal nok dessuten mye til for at dette blir satt på spissen i praksis.

Overgangsregler

Foretak av allmenn interesse som har hatt samme revisjonsselskap i tjue eller flere år sammenhengende før forordningen trer i kraft, må velge ny revisor innen seks år fra ikrafttredelsen. Formodentlig betyr dette at foretaket både må ha hatt samme revisor så lenge og at foretaket har vært et foretak av allmenn interesse i hele perioden.

Foretak som har hatt samme revisjonsselskap i elleve eller flere år, men i færre enn tjue år før forordningen trer i kraft, må velge ny revisor innen ni år etter at forordningen trer i kraft.

For revisjonsoppdrag som er påbegynt før forordningen trer i kraft, men som ikke omfattes av disse overgangsreglene og som fortsatt løper to år etter at forordningen trer i kraft, er dette tidspunktet utgangspunktet for maksperioden. Dette henger sammen med at virkningstidspunktet for forordningen er to år etter at den settes i kraft. Det innebærer at samme revisjonsselskap etter hovedregelen kan revidere årsregnskapet for det regnskapsåret som er i gang når forordningen trer i kraft og ytterligere i ni påfølgende årsregnskap. Eventuell adgang til utvidet maksperiode kan benyttes i tillegg.

Ulike frister i hvert land

Plassering av reglene i en forordning skal i utgangspunktet sikre helt like regler i alle landene. Dette hensynet har særlig vekt for foretak av allmenn interesse som ofte er på toppen av eller en del av konserner med selskaper i flere land. Hensynet til konsekvent harmonisering er også understreket i innledningen til forordningen. Da er det etter min mening uheldig at vi nå ender opp med regler som gir det enkelte land flere muligheter til å avvike fra fellesreglene.

Konserner med bare ett selskap som er foretak av allmenn interesse, forholder seg til fristene som gjelder i hjemstaten for det selskapet. Reglene om firmarotasjon gjelder bare for selskapet eller selskapene i konsernet som er foretak av allmenn interesse. Hvis f.eks. konsernspissen er et børsnotert selskap, gjelder reglene om firma­rotasjon for revisjonen av konsernregnskapet og selskapsregnskapet til konsernspiss. Hvis et datterselskap er børsnotert, gjelder reglene for revisjonen av konsernregnskapet for underkonsernet og selskapsregnskapet til datterselskapet.

Det finnes flere finanskonserner som er etablert med konsernselskaper av allmenn interesse i flere land. Det vil ofte være et ønske at alle, eller i hvert fall de viktigste, bankene og forsikringsselskapene i konsernet revideres av revisjonsselskaper i samme internasjonale nettverk. I praksis må konsernet da forholde seg til reglene i det landet med kortest maksperiode.

Etter børsreglene i EU er hjemstaten det landet der foretaket har sitt forretningskontor, uavhengig av i hvilket eller hvilke medlemsland det er børsnotert. Men foretaket har også mulighet til å velge et annet medlemsland der det er børsnotert, som hjemstat. Et selskap fra land utenfor EØS omfattes ikke av reglene i forordningen, selv om det er børsnotert i et EØS-land. Banker og forsikringsselskaper er hjemmehørende i det landet de har konsesjon. Det er bare begrenset adgang for finansforetak fra land utenfor EØS til å drive filialvirksomhet innenfor EØS. Virksomheten må drives gjennom egne datterselskaper etab­lert innenfor EØS.