Styrerådgiver og styresekretær
Som styresekretær/styrerådgiver skal du bidra til å bedre beslutningsgrunnlaget, holde orden på styrepapirene samt sikre at styret utfører sine tre hovedplikter; forvaltningsplikten, tilsynsplikten og opplysningsplikten.
Dette vil gjøre hverdagen lettere for de som sitter i styret, legge til rette for at de bedre kan bidra til verdiskapingen i bedriften og redusere deres risiko for utfordringer knyttet til styreansvar.
Hvilken kompetanse kreves?
Å tilby tjenester som styrerådgiver og/eller styresekretær krever så vel styrefaglig kompetanse som evne til kommunikasjon, ryddighet og oppfølging. Å sitte i et styre innebærer et betydelig ansvar, og den beste form for styreansvarsforsikring styremedlemmer kan ha, er å gjøre en god jobb. Riktig kompetanse og tilstrekkelig med tid kan ofte være en utfordring for ellers travle styremedlemmer. Behovet for bistand utenfra er derfor stort i mange bedrifter; altså et meget interessant «forretningsområde» for revisor som rådgiver!
Styrefaglig kompetanse er omfattende, og begynner med en oversikt over styrets tre hovedplikter:
1. Forvaltningsplikten (asl. § 6–12)
Styret skal:
Ha hovedansvar for forvaltningen av selskapet
Sørge for en forsvarlig organisering av virksomheten
I nødvendig utstrekning fastsette planer og budsjetter
Holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling
Påse at virksomheten, regnskapet og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll
Dette gjenspeiler mye av det som etter vår oppfatning er styrets hovedoppgave, nemlig å bidra til verdiskapingen og legge til rette for avkastning på den kapitalen som er investert i bedriften.
2. Tilsynsplikten (asl. § 6–13) Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig. Dette innebærer at daglig leder (helst) ikke bør være formelt medlem av styret og spesielt ikke ikke styreleder. (Vi ser her bort fra «enkeltmannsforetak»). Dog er det nå etter endringer i aksjeloven (juli 2013) intet lovmessig forbud mot at daglig leder også er styreleder. Tilsynsplikten innebærer en aktivitetsplikt for styret. Styremedlemmene har en selvstendig plikt til å føre kontroll og ha innsyn i selskapets forhold. Dette er det mange styrer som trenger hjelp med!
3. Opplysningsplikten (bl.a. regnskapslovens §§ 3–3 og 4–5)
Opplysningsplikten gjelder overfor aksjonærer, kreditorer, ansatte, myndigheter og andre.
Et viktig hovedområde hvor opplysningsplikten gjelder, er årsregnskapet og årsberetningen. Begge er offentlig tilgjengelige dokumenter i Brønnøysundregistrene. Her skal det bl.a. opplyses om forutsetningen for fortsatt drift. Insolvens inntrer når gjelden er større enn eiendelene (insuffisiens) og selskapet ikke evner å betale sine forpliktelser (illikviditet). Ved insolvens er definitivt ikke fortsatt drift lenger forsvarlig. Styret vil normalt være helt avhengig av å støtte seg på daglig leder for å vurdere om selskapet er solvent eller insolvent. Her kan det nok i mange tilfeller være trygt med bistand fra en ekstern rådgiver. Opplysningsplikten omhandler også bl.a. aksjetransaksjoner, opplysninger til generalforsamlingen og kapitaltransaksjoner som emisjoner, fusjoner, fisjoner og kapitalnedsettelser.
